La oss være lys

En preken i Hl. Antonios den Stores
gresk-ortodokse kirke i Reno, Nevada

av Arkimandritt Vassilios Papavassiliou

I dag hørte vi Herren si, «la deres lys skinne for menneskene.» Men andre steder i Evangeliet hører vi Ham si at vi må be og gi veldedighet i hemmelighet. Står ikke disse i motsetning til hverandre?

Vi må forstå at å la vårt lys skinne for andre er ikke en invitasjon til å vise oss eller skryte. Nei, når vi leser dette verset i dets sammenheng ser vi at å være verdens lys faktisk kommer av sann ydmykhet.

Vi kristne er ofte skyldige i å bruke vår tro til å rettferdiggjøre våre lidenskaper. Vi vil at hver god gjerning, hvert offer, alt vi gjør i Kristi navn skal utropes, roses og publiseres. Det er så lett å si «Jeg gjør det for Gud, jeg gjør det for Kirken, jeg må dele min tro, jeg må være verdens lys.» Men vårt virkelige motiv er å mette vårt ego. Vi prøver å være verdens lys selv om det nesten ikke er lys i oss, og resultatet er at verden ser i oss kun uærlighet og hykleri. Å være verdens lys er å være et dydens fyr, og dette gjelder også ydmykheten.

Ydmykhet betyr ikke å være passiv, en lammende følelse av uverdighet som ikke gjør oss i stand til å handle. Det er uselviskhetens dyd, og derfor dåden som gjør selvfornektende kjærlighet mulig. Som C.S. Lewis sier det, «ydmykhet betyr ikke å tenke mindre om deg selv, men å tenke mindre på deg selv.»

Vi skynder oss for å bli predikanter og evangelister. I dag ser det ut som nesten hver kristen er en apostel på Facebook og slikt. Og vi prøver å nå ut til verden, å være verdens lys, før vi har oppnådd dydene. Og når våre forsøk på å vitne til ortodoksien ikke lykkes eller møtes med fiendtlighet, ender vi opp med å forkynne harme, hat, divisjon og fortvilelse. For vår virkelige interesse er ikke å fylles med Kristi lys, men å få andre til å se ting på vår måte.

Vår Herre sa at «når en tenner et lys, setter en det ikke under et kar» og «en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules». Dette er ikke et grønt lys for å gå rundt å prøve å overtale alle om ortodoksien; nei, det er heller et løfte om at sann ydmykhet aldri vil gå ubemerket.

Det finnes ikke et bedre eksempel på dette enn denne kirkens skytshelgen, Hl. Antonios den Store. Selv om han gikk fra alt for å leve alene i ørkenen, spredte ryktet om hans hellighet seg over hele verden. Og til slutt, etter førti år i ørkenen, åpnet han sin dør til verden for å motta folkemengdene som kom til ham på grunn av hans hellighet. Han er det beste eksempel på hvordan ydmykhet gjør oss til den byen som ligger på et fjell og ikke kan skjules, lyset i en stake som lyser for alle i huset.

Betyr dette at vi må trekke oss tilbake inn i ørkenen og bli munker og nonner for å oppnå dydene og bli verdens lys? Ikke i det hele tatt! Hvis vi trekker oss tilbake inn i våre hjerter og overgir oss selv til bønn, Skriften, tålmodighet, veldedighet og ydmykhet, kan vi også bli verdens lys. Men dette kan ikke skje dersom vi ikke fylles av dydenes lys.

La oss derfor utleve de kristne dyder i våre daglige liv, hjemme, på jobben, i våre forhold til andre, uten falskhet, uten baktanker, så vi kan bli et lys for dem i mørket. Amen.

 

Oversatt fra: Let us be light