Bønnen som et møte

av Met. Hilarion Alfejev

Bønn er et møte med den levende Gud. Kristendommen gir mennesket direkte tilgang til Gud, som lytter til menneskene, hjelper dem, og elsker dem. Dette er den vesentlige forskjellen mellom Kristendommen og, for eksempel, Buddhismen, der den beende under meditasjon henvender seg til et upersonlig supervesen, i hvilket han er oppløst, uten å føle Gud som en levende Person. I kristen bønn, føler mennesket den Levende Guds tilstedeværelse.

Gud blitt Menneske åpenbares for oss i Kristendommen. Når vi står foran Jesu Kristi ikon, kontemplerer vi den menneskevordne Gud. Vi vet det er umulig å fremstille eller avbilde Gud i et ikon eller bilde. Men det er mulig å avbilde Gud blitt Menneske, slik Han åpenbarte seg for menneskene. Ved Jesus Kristus som Menneske oppdager vi Gud for oss selv. Denne oppdagelsen skjer under bønn, i samtale med Gud.

Ved bønn vet vi at Gud deltar i alt som skjer i våre liv. Derfor burde ikke samtale med Gud skje i bakgrunnen av våre liv, men burde være dets hovedinnhold. Det er mange hinder mellom mennesket og Gud som kan overkommes kun ved hjelp av bønn.

Det blir ofte spurt: hvorfor trenger vi å be, å spørre Gud etter noe, hvis Gud allerede vet hva vi trenger? Jeg ville svare slik: Vi ber ikke får å spørre Gud etter noe. Ja, i noen tilfeller ber vi Ham om hjelp i visse hverdagslige omstendigheter. Men dette burde ikke være bønnens hovedinnhold.

Gud kan ikke kun være en «mellommann» i våre jordiske affærer. Bønnens hovedinnhold burde alltid være det å stå foran Gud, i møte med Ham. Vi må be for å være med Gud, å komme Gud i møte, å føle Guds nærvær. Men et møte med Gud skjer ikke alltid når vi ber. Selv når vi treffer andre mennesker er vi jo ikke alltid i stand til å overkomme hindrene som skiller oss og stige ned i dypet; våre handlinger med mennesker er ofte overfladiske. Slik er bønn også. Noen ganger føler vi at mellom Gud og oss står det en bar vegg, at Gud ikke hører oss. Men vi burde forstå at Gud ikke opprettet denne sperren: det har vi selv gjort ved synd. Som en vestlig teolog har sagt, er Gud alltid ved vår side, men vi er ofte langt fra Ham; Gud hører oss alltid, men vi hører ikke Ham; Gud er alltid i oss, men vi står utenfor; Gud har sin bolig i oss, men vi er fremmede for Ham.

La oss huske dette når vi forbereder oss til bønn. La oss huske at vi under hver bønn kommer i kontakt med den Levende Gud. 

Oversatt fra: On Prayer I: Prayer as Encounter