av Metropolitt Kallistos av Diokleia
Verken i oldtiden eller i dag har det vært
fullstendig samstemmighet [om fastereglene], men de fleste ortodokse
autoriteter er enige om de følgende regler:
1) I uken mellom Tolleren og Fariseerens
søndag og den Bortkomne Sønnens søndag, er det ingen faste. Kjøtt og
dyreprodukter kan spises t.o.m. på onsdag og fredag.
2) I den følgende uken, som ofte
kalles ’Karneval Uken’, faster vi som vanlig på onsdag og fredag. Ellers er det ingen spesiell faste.
3) I uken før den Store Fasten, er
kjøtt ikke tillat, men egg, ost og andre melkeprodukter kan spises hver dag,
også på onsdag og fredag.
4) På ukedager (mandag til fredag)
gjennom de sju ukene i den Store Fasten, er både antallet av måltider og mattypene
begrenset; men når et måltid er tillat, er det ingen fast regel om mengden som kan spises.
a) På ukedager i den første uken er fasten spesielt streng. …
I de første fem dagene i den Store Fasten, spises kun to måltid, ett på onsdag
og det andre på fredag, begge etter de Forutviede Gavers Liturgi. På de andre
tre dagene oppfordres de som har styrke nok til å faste fra all mat og drikke;
de som ikke klarer dette kan spise på tirsdag og torsdag (men, om mulig, ikke
på mandag), på kvelden etter Vesper, da de kan ha brød og vann, og kanskje te
eller fruktjus, men ikke et kokt måltid. … Xerofagi
gjelder måltidene på onsdag og fredan. Dette betyr ’tørrspising.’ Det betyr at
vi bare spiser grønnsaker tilberedt med vann og salt, og også ting som frukt,
nøtter og honning. … De følgende er alltid utelukkede:
i)
kjøtt;
ii)
dyreprodukter
(ost, melk, smør, egg, fett);
iii)
fisk
(dvs. fisk med ryggrad);
iv)
olje
… og vin (dvs. all alkohol)
b) På ukedager (mandag til fredag) i
de andre, tredje, fjerde, femte og sjette
ukene, er ett måltid om dagen tillatt, på ettermiddagen etter Vesper, og her
gjelder xerofagi.
c) Helliguken.
På de første tre dagene spiser vi ett
måltid om dagen, med xerofagi; men
enkelte prøver å faste fra all mat og drikke på disse dagene, ellers spiser de
bare rå mat, som på de tre første dagene i den første uken.
På Skjærtorsdag spiser vi ett måltid, med vin og olje.
På Langfredag følger de som kan Oldkirkens tradisjon og faster fra all
mat og drikke. De som ikke klarer dette kan spise brød, med litt vann, te eller
fruktjus, men ikke før solnedgang, eller i hvert fall ikke før etter Vesper.
På Påskeaften er det ingen måltid, siden, etter gammel skikk, de
troende ble igjen i kirken etter Hl. Basilios den Stores Liturgi for å lese
Apostlenes Gjerninger, og fikk litt brød eller tørr frukt, med en kopp vin. Hvis,
som ofte skjer i dag, de drar hjem for å spise, kan de bruke vin men ikke olje;
for denne lørdagen er den eneste i året der olivenolje ikke tillates.
Regelen om xerofagi
gjelder ikke på de følgende dagene:
1) På lørdager og søndager i
den Store Fasten, bortsett fra Påskeaften, kan to måltid spises på vanlig måte,
ett midt på dagen og ett på kvelden, med vin og olje; men kjøtt, dyreprodukter
og fisk er ikke tillatt.
2) På Jomfru Marias Bebudelsesdag (25 marsj) og Palmesøndag, er fisk, vin og olje tillatt, men ikke kjøtt og
dyreprodukter. Hvis Jomfru Marias Bebudelsesdag faller på en av de første fire
dagene i Helliguken, tillates vin og
olje, men ikke fisk. Hvis den faller på Langfredag
eller Påskeaften, tillates vin, men
ikke fisk eller olje.
3) Vin og olje tillates på de
følgende dagene, hvis de faller på ukedager i den andre, tredje, fjerde, femte
eller sjette uke:
Hl. Johannes Døperen (24 februar)
De hellige førti martyrer fra
Sebaste (9 marsj)
Bebudelsens forfest (24 marsj)
Erkeengel Gabriels synaksis (26
marsj)
Menighetens eller
klosterets festdag
4) Vin og olje tillates også på
onsdag og torsdag i den femte uke, på grunn av den Store Botskanons vigilie. Vin
tillates – og, ifølge noen, også olje – på fredag i samme uken, på grunn av
Akathisthymnens vigilie.
Det har alltid vært slik at disse reglene
avslappes for de eldre eller syke. I dag er reglene ofte avslappet selv for de
i god helse. … Er man i tvil burde man søke råd fra sin åndelige far. Det er
alltid viktig å huske at ”dere står ikke under loven, men under nåden” (Rom. 6:14),
og at ”bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende” (2 Kor. 3:6). Fastereglene,
selv om de må tas på alvor, burde aldri tolkes med dyster og pedantisk nomisme.
”For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede
i Den Hellige Ånd” (Rom. 14:17).
Oversatt fra The Lenten Triodion, South Canaan, PA: St. Tikhon's Seminary Press, 2002, pp.35-37.
Det er viktig å nevne at Kirkens fasteregler ikke er en fariseisk lov, men en standard vi kan bruke til å måle vår egne asketiske fremgang. Hver enkeltperson faster etter sin egen åndelige og fysiske styrke, og aldri uten veiledelse fra sin åndelige far.
SvarSlett