Søken etter lykke

av f. Thaddaeus Hardenbrook

«Liv, frihet og søken etter lykke,» beskrives i USAs uavhengighetserklæring som uavhendelige rettigheter gitt oss av Skaperen, som må beskyttes av regjeringen. Dessverre var det aldri fullstendig enhet om definisjonen av disse ordene og, siden de defineres av mennesker, endrer de seg over tid. Når begynner retten til liv? I livmoren eller etter fødsel? Til hvilken grad er vi frie? Helt til vi skader oss selv eller andre? Og lykke, det populære men ynkelige ordet som stadig bøyes til følelsene og impulsenes innfall.

Når erklæringen ble skrevet, var det mye debatt rundt betydningen til ordet lykke. Noen begrenset det kun til oppkjøp av materielle eiendommer. For andre betydde det absolutt frihet. Andre insisterte at lykke kunne oppnås kun ved forstand og sannhet.

I dag har lykke blitt redusert til noe nesten helt følelsesmessig. Lykke anses som lite mer enn et humør. Spørsmålet, «Er jeg lykkelig?» kan svares med et kort blikk bort på følelsestermometeret. «Nei, jeg er ikke lykkelig, men det kan hende jeg blir det etter jeg kjøper meg en is.» Dagens ordbøker reflekterer denne reduksjonen: «å føle eller å vise nytelse.» Men en nærmere titt viser oss at lykke har sine røtter i tilfredshet og i å fryde seg.

I den gamle kristne tradisjonen, som bevarer Guds sannhetsåpenbaring til menneskene, har tilfredshet («en tilstand av fredelig lykke og tilfredshet») sine røtter i å godta ting som de er istedenfor å lengte etter forandringer. «Den som ikke har noen ønsker,» sier Hl. Dorotheos av Gaza, «har alt han kunne ønske seg.» Ved å stole på Guds forsyn, og lengte etter frelse over alt annet, godtar en kristen «alt som kommer til meg gjennom dagen med fred i sjelen og standhaftig tro til at Din vilje hersker over alt.» Når vi ønsker det vi har, har vi alt vi ønsker. Når vi ønsker det som kommer til oss, oppnår vi stadig vårt mål. Og når angsten etter å være en forbruker, en som med sjalusi lyster etter alt vi kan ønske men ikke har, begynner å forsvinne, merker vi at våre tanker og hjerter er frie til å virkelig være lykkelige og begynne å arbeide for Guds mål for oss.

En annen livshemmelighet ligger i sannheten om at alt vi prøver å unngå (vansker, ubehag, konflikt, selvofring, utholdenhet, sult, trøtthet, tap, osv.) egentlig er mulighetene Gud gir oss for å kunne vokse. «Hvile er nødvendig,» sier det asketiske fedrene, «men vekst skjer kun i prøvende tider.» Eller som Hl. Theofan sier, «Du vil ikke finne en eneste frelst person som ikke var en korsbærer. Det er av den grunn at alle omringes av kors på alle kanter – så han ikke må gå på let etter kors å bære, og så vi ikke vil være langt fra Kristi Kors frelsende kraft. Du kan si det sånn: Se rundt det, så ser du ditt kors. Bær det som du skal, og foren det med Kristi Kors, så vil du frelses.» Det er dette som lar Hl. Paulus å erklære, «Vi glede oss i vår lidelse» (Rom. 5:3).

Å glede oss er en kraft vi sjeldent bruker i dag; vi er nesten ikke kjent med det. Når vi distraheres av lengsel etter det vi ikke har, slipper gleden unna. Når vi tenker på lykke som en følelse som kommer over oss fra tid til annen, er det viktig å vite at glede er et valg som opprettholder lykken uten slutt. «Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær! Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus» (Fil. 4:4).

Ønske etter det vi ikke har skaper åndelig depresjon. Takknemmelighet for det vi har skaper tilfredshet og glede. La oss utøve dette! Skru av reklamedrevet TV, lukk alle reklamefylte ukeblad, smarttelefoner og romantiske romaner. Tilfredshet venter deg i takkebønn for det du faktisk har. I ditt eget liv venter det deg fred, tilfredshet, frelse og til og med fullkommenhet.

Oversatt fra: The Pursuit of Happiness