torsdag 31. juli 2014

La oss være lys

En preken i Hl. Antonios den Stores
gresk-ortodokse kirke i Reno, Nevada


av Arkimandritt Vassilios Papavassiliou

I dag hørte vi Herren si, «la deres lys skinne for menneskene.» Men andre steder i Evangeliet hører vi Ham si at vi må be og gi veldedighet i hemmelighet. Står ikke disse i motsetning til hverandre?

Vi må forstå at å la vårt lys skinne for andre er ikke en invitasjon til å vise oss eller skryte. Nei, når vi leser dette verset i dets sammenheng ser vi at å være verdens lys faktisk kommer av sann ydmykhet.

Vi kristne er ofte skyldige i å bruke vår tro til å rettferdiggjøre våre lidenskaper. Vi vil at hver god gjerning, hvert offer, alt vi gjør i Kristi navn skal utropes, roses og publiseres. Det er så lett å si «Jeg gjør det for Gud, jeg gjør det for Kirken, jeg må dele min tro, jeg må være verdens lys.» Men vårt virkelige motiv er å mette vårt ego. Vi prøver å være verdens lys selv om det nesten ikke er lys i oss, og resultatet er at verden ser i oss kun uærlighet og hykleri. Å være verdens lys er å være et dydens fyr, og dette gjelder også ydmykheten.

Ydmykhet betyr ikke å være passiv, en lammende følelse av uverdighet som ikke gjør oss i stand til å handle. Det er uselviskhetens dyd, og derfor dåden som gjør selvfornektende kjærlighet mulig. Som C.S. Lewis sier det, «ydmykhet betyr ikke å tenke mindre om deg selv, men å tenke mindre på deg selv.»

Vi skynder oss for å bli predikanter og evangelister. I dag ser det ut som nesten hver kristen er en apostel på Facebook og slikt. Og vi prøver å nå ut til verden, å være verdens lys, før vi har oppnådd dydene. Og når våre forsøk på å vitne til ortodoksien ikke lykkes eller møtes med fiendtlighet, ender vi opp med å forkynne harme, hat, divisjon og fortvilelse. For vår virkelige interesse er ikke å fylles med Kristi lys, men å få andre til å se ting på vår måte.

Vår Herre sa at «når en tenner et lys, setter en det ikke under et kar» og «en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules». Dette er ikke et grønt lys for å gå rundt å prøve å overtale alle om ortodoksien; nei, det er heller et løfte om at sann ydmykhet aldri vil gå ubemerket.

Det finnes ikke et bedre eksempel på dette enn denne kirkens skytshelgen, Hl. Antonios den Store. Selv om han gikk fra alt for å leve alene i ørkenen, spredte ryktet om hans hellighet seg over hele verden. Og til slutt, etter førti år i ørkenen, åpnet han sin dør til verden for å motta folkemengdene som kom til ham på grunn av hans hellighet. Han er det beste eksempel på hvordan ydmykhet gjør oss til den byen som ligger på et fjell og ikke kan skjules, lyset i en stake som lyser for alle i huset.

Betyr dette at vi må trekke oss tilbake inn i ørkenen og bli munker og nonner for å oppnå dydene og bli verdens lys? Ikke i det hele tatt! Hvis vi trekker oss tilbake inn i våre hjerter og overgir oss selv til bønn, Skriften, tålmodighet, veldedighet og ydmykhet, kan vi også bli verdens lys. Men dette kan ikke skje dersom vi ikke fylles av dydenes lys.

La oss derfor utleve de kristne dyder i våre daglige liv, hjemme, på jobben, i våre forhold til andre, uten falskhet, uten baktanker, så vi kan bli et lys for dem i mørket. Amen.
 

tirsdag 29. juli 2014

Olsok i England

I 2014 er det tusen år siden Hellige Olav ble døpt i Frankrike, og i år ble Olavsvaka (Olsok) feiret også i England, i Hl. Andreas gresk-ortodokse katedral i London. Det sies at det i gamledager var over førti olavskirker i England, og når Hl. Olav vendte tilbake til Norge etter sin dåp var det fra England han tok med seg misjonerer for å kristne hjemlandet. Blant dem var biskop Grimkell av Selsey som sto for hans kanonisering i 1031 (som feires den 3. august). Det var jo også Hellige Olav som rev ned London Bridge når han i 1014 kjempet for den engelske kongen Ethelred, som beskrevet i den kjente barnevisa London Bridge is Falling Down. At han skulle feires i London er derfor svært passende. Mandag kveld ble vers som omtalte Hellige Olavs liv og gjerninger (skrevet av den ortodokse norskamerikaneren Isaac Lambertsen) sunget på engelsk under vesperen. På vei inn i kirken kysset de troende et ikon av Helligkongen, håndmalt på et nonnekloster i Romania. Under Den gudommelige liturgi på tirsdag morgen sang koret på gresk, Ἅγιε Ὄλαφ, πρέσβευε ὑπέρ ἡμών (Hellige Olav, be for oss), og f. Kristian, katedralens norske prest, holdt en preken over dagens lesning fra Evangeliet - Pass dere og ta dere i vare for surdeigen til fariseerne og saddukeerne - som han knyttet til helgenberetningen om Norges Evige Konge. For de fleste i forsamlingen var dette første gang de hadde hørt om Norges skytshelgen, og de gledet seg over at de nå hadde blitt kjent med en ny forbeder.

Hellige Olav, Norges Evige Konge, be til Gud for oss!

fredag 25. juli 2014

Sjelens ivaretakelse

Korte tanker for hver dag i måneden
av Hl. Nikodemos Hagioritten

1. dag
1. Min frelse er min egen. Hvis ikke jeg bryr meg om den, hvem andre vil?

2. Min frelse gjelder hele min sjel og mitt legeme. Hvis jeg ikke sikrer min frelse, hvem andre vil gjøre det for meg?

3. Min frelse gjelder evig. Hvis jeg ikke strever for å oppnå den, hvem andre vil arbeide for meg?

Og hva gjør jeg? Hvorfor bryr jeg meg ikke om min sjels frelse? Jeg har intet bedre enn min sjel. Jeg har intet verd mer enn min udødelige sjel. Så hvis jeg mister den kun én gang vil jeg tape den største gode i all evighet.

Gi all din innsats til Den hellige treenighet ved Jomfruen, din Skytsengel og din skytshelgen så din innsats vil være til Guds ære og frelse for din sjel.

2. dag
1. Dommen er felt, jeg må dø, men jeg vet ikke når. Kanskje dør jeg i dag, i denne time.

2. Jeg vet heller ikke hvor jeg skal dø. Kanskje jeg dør der jeg sover, eller går, eller står eller et annet sted jeg drar til.

3. Og jeg vet ikke hvordan jeg vil dø. Kanskje dør jeg før jeg har rettet på en synd eller annen. Hvordan kan jeg da fortsette å synde med slik glede og fryktløshet? At jeg fortsatt så lett faller igjen og igjen? At jeg ikke flykter fra hver årsak for synd? Hva slags tro har jeg egentlig?

Vær bestemt på å ikke tape mer tid, for tiden er gitt deg for å leve oppriktig og få orden på dagens arbeid. Timen du taper kan godt være ditt livs siste time. Og timen du bruker riktig kan godt føre til din sjels evige frelse.

3. dag
1. Hvis jeg ikke dør plutselig, blir jeg kanskje fortalt om når jeg skal dø så jeg kan endre min levemåte og bekjenne mine synder. Men da vil jeg kunne bekjenne kun med stor vanskelighet på grunn av min sykdom.

2. Kanskje jeg beholder mine sanser så jeg kan granske min samvittighet; men da vil det være vanskelig å komme til riktige tanker på grunn av min frykt.

3. Kanskje jeg vil ha et hjerte så jeg kan omvende meg vel; men da vil min samvittighet forvirres av syndenes mangfold. Min Gud, hva skal jeg gjøre?

Bevar alltid god orden i din sjel, og kvitt deg med alt som forstyrrer din samvittighet. Du burde ha en god åndelig far. Og sløs ikke med tiden Gud har gitt deg så du endelig kan endre din levemåte.

4. dag
1. Hva må jeg gjøre så jeg dør en god død? Jeg må gjøre det gode jeg ønsker å ha oppnådd før min dødstime kommer.

2. Jeg må gjøre det jeg ikke kan gjøre i min dødstime.

3. Jeg må gjøre det som jeg absolutt burde ha gjort før den timen, det vil si, sann omvendelse fra mine synder, indre anger, og modig flukt fra alt som årsaker mine synder.

Blant dagens oppgaver, tenk på døden, omvend deg fra dine synder, og bestem deg for å tjene Gud etter ditt evne.

5. dag
1. Et døende menneske plages av tidligere synder, fordi han ikke omvendte seg slik han burde ha gjort.

2. Hans tilstand sørger ham, fordi han ser så mange farer og ikke har noen måte å flykte fra dem.

3. Det kommende liv skremmer ham, for, når han står ansikt til ansikt med evigheten, vet han ikke hva slags evighet han vil gå inn i: glede eller helvete. Hvis selv de rettferdige skjelver, hva med meg, den trefoldig elendige synder?

Bekjenn dine synder i dag hvis du er sikker på at du ikke har bekjent noen dødelig synd, eller hvis du ikke er sikker på at du har bekjent den. Og hvis du føler at du er i Guds nåde, takk Ham og be Ham bevare deg i en slik tilstand til enden.

6. dag
1. I den timen vil sjelen skilles fra kroppen og dens behag.

2. I den timen vil all ære, rikdom og vennskap ta slutt.

3. Jeg fordømmes kanskje i det øyenblikk. Hvis det er slutten, hva vil skje med meg? O siste øyenblikk som det evige liv dingler fra.

Gransk din samvittighet hver dag, om kvelden hvis det er mulig. Og ha ærbødighet for din Skytsengel.

7. dag
1. I min dødsstund vil stå for retten, der jeg ser meg liggende på min seng mens jeg granskes.

2. Djevelen vil stå på venstre side og le, med en stor bok åpnet, så jeg kan lese alle mine livs synder som der står tydelig skrevet.

3. Min skytsengel vil stå trist på høyre side, og vise meg en liten bok som inneholder det lille gode jeg har gjort i mitt liv. For en dom! For et syn! For en frykt!

Be Herren om å bevare deg fra å videre forarge Ham, så mottar du kanskje en god død.

8. dag
1. Hvis sjelen er full av goder, og drar til velsignelse, vil englene med én gang følge den med stor glede. For en fryd dette vil være!

2. Hvis sjelen er tom for hver dåd, og skal til helvete, vil den med én gang gripes av djevlene. Av hvem vil sjelen gripes, av engler eller demoner? Og hvor vil den ende opp?

3. Hvis sjelen fordømmes til dødsriket, akk! Hvem kan beskrive hvor ille det fengselet er, der sjelen forblir til Kristi Gjenkomst, da den vil motta fordømmelsens fylde?

Etter å ha gransket din samvittighet i kveld, tenk på ditt liv, og hvilket sted er passende for deg. Før du legger deg for å sove, be Gud å frelse deg fra evig straff.

Oversatt fra: 'A Safeguard for the Soul' i St. Nikodemos the Hagiorite, Prayers to our Lord Jesus Christ & A Safeguard for the Soul, Rollinsford, New Hampshire: Orthodox Research Institute, 2010, s.57-117.

tirsdag 22. juli 2014

Ortodoks kirke bygges på Stiklestad

Den 16. juli 2014 begynte byggingen av et ortodokst kapell til ære for Hellige Kong Olav av Norge (c. 995-1030, dag: 29. juli) på Stiklestad (100km fra Trondheim) med legging av fundament, heter det i følge Departementet for Eksterne Kirkelige Forhold. Kapellet bygges på stedet der ”Norges evige konge” og skytshelgen led martyrdød i år 1030.


Grunnsteinen og et jordområde på Stiklestad Nasjonale Kultursenter ble velsignet av Erkebiskop Markus av Jegorjevsk, overhode for Moskvapatriarkatets Administrasjon for Utenlandske Institusjoner, den 28. juli 2013 – Russlands Dåp og dagen før Olav den Hellige Konges høytidsdag. I 2003 ble hovedkirken i Folldal innviet av Biskop Ilarion (Alfejev) – nå Metropolitt av Volokolamsk og overhode for Moskvapatriarkatets Departement for Eksterne Kirkelige Forhold.

F. Aleksander Volokhan, ansvarlig for Hl. Anna Menighet i Trondheim


Byggearbeidet skal gjøres ferdig innen slutten av august i år – da vi feirer tusenårs jubileum for Hellige Olavs dåp i Rouen (Frankriket). I sammenheng med denne feiringen vil en gruppe ortodokse prester feire Den guddommelige liturgi og en forbønnsgudstjeneste (moleben) den 16. oktober i det ortodokse kapellet på Stiklestad. 

mandag 14. juli 2014

En oppnår Guds rike ved hjertet, ikke tungen

av Hl. Nikolai Velimirovitsj

Søsken, en oppnår ikke Guds rike med tungen, men med hjertet. Hjertet er skattekammeret, og med dets rikdommer kjøper vi kongeriket; hjertet og ikke tungen! Hvis skattekammeret fylles av Guds rikdommer – dvs. en sterk tro, godt håp, virkelig kjærlighet og gode gjerninger, vil rikdommenes budbringer, tungen, være trofast og sympatisk. Hvis skattekammeret er tømt av disse rikdommene, vil budbringeren (tungen) være falsk og frekk. Slik hjertet er, er våre ord. Slik hjertet er, er våre gjerninger. Alt, alt er avhengig av hjertet.

Hykleri er hjelpeløst foran mennesker, og mer hjelpeløst foran Gud. ” Er jeg far,” sier Herren ved profeten Malaki, ”hvor er da min heder, er jeg herre, hvor er ærefrykten for meg?” (Malaki 1:6). Det vil si, Jeg hører dere kalle meg far, men ser ikke at dere hedrer meg i hjertet. Jeg hører dere kalle meg herre, men ser ingen ærefrykt for meg i deres hjerte.

Vår bønn: ”Herre! Herre!” er vakker og gagner kun når den stiger frem fra et hjerte fylt av bønn. Herren selv sier at vi må be ustanselig, men ikke kun med tungen for å høres av mennesker, men heller lukket i våre hjertes kammer så Herren kan høre og se oss.


Herren, Du kongelige og vidunderlige, fri oss fra hykleri og skjenk Din frykt i våre hjerter så våre hjerter alltid kunne stå standhaftig i bønn for Deg.


fredag 4. juli 2014

Hvorfor tenner vi vigiljelamper foran ikonene?

av Hl. Nikolai Velimirovic

1.       Fordi vår tro er lys. Kristus sa: Jeg er verdens lys (Joh. 8:12). Vigiljelampens lys minner oss om Kristi lys som opplyser våre sjeler.

2.       For å minne oss om de hellige som avbildes på ikonene vi tenner lampen foran, for de hellige kalles lysets barn (Joh. 12:36, Lukas 16:8).

3.       For å formane oss om våre mørke gjerninger, våre onde tanker og ønsker, og får å kalle oss til Evangeliets lyse vei; og så vi prøver å oppfylle Frelserens bud med større iver: «Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør» (Matt. 5:16)

4.       Så vigiljelampen kan være vårt lille offer til Gud, som gav seg selv fullstendig som et offer for oss, og som et lite tegn på vår takknemmelighet og strålende kjærlighet til Ham som vi ber om liv, helse, frelse og alt det som kun himmelens grenseløse kjærlighet kan gi oss.

5.       Så redsel griper de onde makter som noen ganger angriper oss selv når vi ber og fører våre tanker vekk fra Skaperen. De onde makter elsker mørket og skjelver for et hvert lys, spesielt det som tilhører Gud og dem som er velbehagelige for Ham.

6.       Så lyset oppfordrer oss til uselviskhet. Slik oljen og veken brenner i vigiljelampen, underordnet vår vilje, så la også våre sjeler brenne med kjærlighetens flamme i alle våre lidelser, alltid underordnet Guds vilje.

7.       For å lære oss at på samme måte som vigiljelampen ikke kan tennes uten våre hender, kan heller ikke vår indre lampe tennes uten Guds nådes hellige flamme, selv om den var full av alle dåder. Alle disse dådene er som brensel, men ilden som tenner det kommer fra Gud.

8.       Får å minne oss på at Gud skapte lyset før alt annet, og deretter alt i sin rekkefølge: Og Gud sa, la det bli lys: og det ble lys (1 Mos. 1:3). Slike må det også være i begynnelsen av vårt åndelige liv, så lyset fra Kristi sannhet skinner i oss før alt annet. Fra dette lyset skapes, springer frem og vokser hver gode i oss.


Må Kristi Lys opplyse dere også.