Nominalisme

av f. Andrew Phillips

Til tross for eksterne problemer som sekularisme og smålig nasjonalisme, er Kirkens virkelige fiende intern. Den heter nominalisme. Dette er ånden som bestemmer at medlemskap i Kirken består av tre kirkebesøk i livet: dåp, bryllup og begravelse. Dette er ånden som bestemmer at medlemskap av Kirken består av et kvarter i kirken på Påskeaften. Dette er ånden som bestemmer at medlemskap av Kirken består av et 30minutters besøk en gang i måneden for å «høre på koret.»

Dette er ånden som bestemmer at medlemskap av Kirken består av å tilhøre de 80% som noen ganger er til stede men aldri bidrar, og ikke til de 20% som er aktive deltakere i Kirkens liv og som Kirken ikke kunne klare seg uten. Dette er også ånden som bestemmer at medlemskap av Kirken består av å leve denne verdens forbrukerlivsstil; Kirken er et supermarked, der forbrukeren har fritt valg av det de liker, dvs. bare de «hyggelige og behagelige» delene.

En slik forbrukerforvrenging av kirkelivet har følger spesielt for demografien i hvert land som har falt inn i nominalisme, også i tidligere ortodokse land. Der anses en stor familie som en byrde, eller til og med en forbannelse, av forbrukeren. De sier: Hvordan kan du «nyte» livet når du har en stor familie? Derved har verden falt inn i menneskehistoriens største holocaust: dette er abortens holocaust, historiens største folkemord og selvmord. 

Oversatt fra: On Recovering the Lost Provinces of Western Europe