Hvordan en Kristi kriger burde forberede seg til strid om morgen

Et utdrag fra Den Usynlige Krig

av Hl. Nikodemos Hagioritten

Så fort du våkner om morgen, be en stund og si: «Herre, Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm Deg over meg.» Så burde din første gjerning være å stenge deg selv inne i ditt eget hjerte, som om du stilte deg i arenaen. Etter å ha kommet deg dit, få deg selv til å tenke og føle at din fiende og den lidenskapelige impulsen du kjemper imot i den stund allerede er der, på venstre hånd, klar til angrep; reis deg derfor imot dem, bestemt på at du enten vil seire eller dø, men aldri overgi deg. Forstå også at, usynlig til stede ved din høyre hånd står din Leder, vår Herre Jesus Kristus, med Hans hellige Moder og englenes hellige skare, med Erkeengel Mikael i spissen, klar til å komme deg til hjelp. Så ta deg til mot og fryd deg.

Se, underverdens fyrste, djevelen, reiser seg imot deg med demonenes skare og begynner å tenne fristelsenes flamme, og prøver å overtale deg med forskjellige løfter som smigrer din selvopptatthet, til å slutte å motstå denne fristelsen og overgi deg til den, og forsikrer deg om at denne overgivelsen vil være bedre og mindre brysom. Men du må være oppmerksom på deg selv – og samtidig må du høre fra høyre din skytsengels advarende og inspirerende røst, som taler for alle på din høyre side og sier: «Du står nå klar til krig med din lidelse og dine andre fiender. Vær ikke redd, frykt ikke. For vår Herre Jesus Kristus, vår Fører, står deg nær, omringet med Hans ulegemlige offiserer og stridsmenn og hele de hellige englenes hærskare, klar til å kjempe ved din side imot alle dine fiender og ikke la dem seiere eller overvinne deg, som løftet sier: «Herren skal stride for dere» (2 Mos. 14:14). Stå derfor standhaftig, tving deg selv til ikke å gi vei og strev ved alle mulige midler til å motstå prøvelsen som har angrepet deg, og rop fra ditt hjertes dyp: «Overgi meg ikke til grådige fiender» (Salme 27:12). Henvend deg til din Herre, til den hellige Jomfruen, til alle englene og de hellige. Hjelp kommer, og du vil seire, for det står skrevet: «Jeg skriver til dere unge» (modige og fryktløse krigere), «fordi dere har seiret over den onde» (I Joh. 2:13). Du er kanskje svak og trøtt fra vonde vaner, mens dine fiender er sterke og mange; men en mye sterkere hjelp er gjort klar til deg fra Ham som skapte og frelste deg. Gud din beskytter er uforlignelig sterkere enn alle andre i denne striden. Som det står skrevet: «Herren, sterk og veldig, Herren veldig i strid» (Salme 24:8). Ikke bare det, men Hans ønske om å frelse deg er større enn din fiendes ønske om å ødelegge deg. Så kjemp og gi aldri opp arbeidet i denne krigen. For seieren vinnes ved dette arbeidet, ved å tvinge deg selv og å nådeløst rive deg vekk fra onde vaner til tross for smerten; og derved oppnås en stor skatt, ved hvilken himmelriket kjøpes og sjelen forenes med Gud i evighet.

Begynn derfor din strid mot dine fiender hver morgen med Guds navn, rustet med tvil til deg selv og modig lit til Gud, med bønn og en nådeløs selvtvang til passende arbeid og åndelige oppdrag, og først og fremst, rustet med tankehjertebønn: «Herre, Jesus Kristus, forbarm Deg over meg.» Når den brukes i hjertet som et tveegget sverd, slår denne bønnen ned både djevler og lidenskaper, og driver dem vekk. Det er derfor Hl. Johannes Klimakos sier, «Pisk dine fiender med vår Herre Jesu Kristi navn.» … Jeg gjentar, drep fienden med disse våpnene, alle lidenskaper og onde tendenser som angriper deg … Først motstå lidenskapen, og så hat den, og til slutt utøv den motsatte dyden, og gjør alt dette i bønn. Hvis du gjør dette, vil dine handlinger være Gud til behag, Han som med den seirende Kirke i himlene står ved deg usynlig og ser din strid.

Slik en strid er svert vanskelig og hard; men sørg ikke over dette, og gi heller ikke opp, men kom i hu, på en hånd, at det er vår plikt å arbeide og behage vår Gud og, på andre hånd, som vi allerede har sagt, at strid er uunngåelig hvis vi ønsker å leve; for hvis vi gir opp striden, vil vi med en gang bli slått ned av døden. La ikke fienden friste deg med forslaget: «Slipp taket i bare en time.» Greit, bare i en time. Men hva vil skje med deg hvis du gir opp ditt liv i Gud og overlater deg selv til verden og dens behag, og til kjødelige lyster? Du vil være opprører mot Gud, som er en forferdelig sak selv bare i et øyeblikk. Og er det sannsynlig at det bare blir en time? Er det ikke større sjanse for at en time først går forbi i dette ugudelige livet, og så dag etter dag og år etter år? Og etter dette, hva så? Selv om Herren viser deg barmhjertighet og gir deg tid til å komme til deg selv igjen, å befris fra djevelens nett og våkne fra din syndige søvn, vil du allikevel måtte begynne med den samme strid du nå flykter fra for å søke et lettere liv. Den eneste forskjellen er at striden vil da være uforliknelig vanskeligere, mer pressende, mere smertefullt og, i tillegg, mindre vellykket.

Men hvis Herren overgir deg til dine fienders hender og din egen vilje? Hva da? Jeg vil ikke gjenta det, jeg vil kun si: kom det i hu, for hvem er det som ikke vet? Etter et liv tilbrakt i de vonde lidenskapenes slitsomme lenker, noen ganger beruset av sensualitet, men alltid foruten sanne gleder, vil dødstimen plutselig komme – en forferdelig smertefull tilstand for sjelen, som selv ikke Guds ord kunne beskrive, men bare sier at de vil rope til fjellene: «Fall over oss» (Åp. 6:16). Dette utropet, som begynner ved dødstimen, vil fortsette ustanselig i all evighet etter døden, helt til verdens ende, og vil bli hørt når dommedagen kommer – og alltid forgjeves. Vær da ikke så uaktsom at du bevisst kaster deg inn i helvetes evige piner, bare for å kunne unngå den åndelige øvelsens midlertidige strev og arbeid. Hvis du er intelligent og forsvarlig, er det bedre å nå påta deg selv midlertidig arbeid og vansker for å overvinne dine fiender, motta seierskronen og forenes med Gud både her og videre – i himmelriket.

Oversatt fra: Unseen Warfare, Crestwood, NY: St. Vladimir’s Seminary Press, 1987, s.113-115