tirsdag 22. september 2015

Salmenes Bok: 17. Kathisma (Salme 118)

Denne oversettelsen, som fortsatt trenger mye revisjon, har som utgangspunkt teksten fra 1930 Bibelen, som da har blitt endret der den er forskjellig fra den greske Septuaginta. Målet er å produsere en nøyaktig og verdig oversettelse av Den ortodokse kirkes Salmebok egnet til liturgisk bruk, som da også kan brukes som et grunnlag for oversettelser av andre liturgiske tekster. 
Til liturgisk bruk deles Salmenes Bok opp i 20 deler, som kalles kathismata (seter). Disse delene leses daglig under orthros- (matutin) og vespergudstjenestene – vanligvis én under vesper og to under orthros, slik at hele Salmenes Bok leses i sin helhet minst en gang i uken. Den 17. kathisma leses hver lørdag under orthros, og som del av midnattsbønnen på hverdager.


17. Kathisma

[Forsamlingen setter seg, og leseren begynner:]

Salme 118
Halleluja.
1. del
א Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i Herrens lov. Salige er de som gransker Hans vitnesbyrd, de vil søke Ham av hele sitt hjerte. For de som gjør lovløshet, vandret ikke på Hans veier. Du har gitt Dine bud for at en skal holde dem nøye. O, at mine veier måtte bli rette, så jeg holder Dine forskrifter. Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle Dine bud. Jeg vil bekjenne [prise] Deg i hjertets oppriktighet når jeg lærer Din rettferdig-hets lover å kjenne. Dine forskrifter vil jeg holde; Du må ikke rent forlate meg. ב Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg etter Dine ord. Av hele mitt hjerte har jeg søkt Deg; kast meg ikke bort fra Dine bud. I mitt hjerte har jeg gjemt Dine ord for at jeg ikke skal synde imot Deg. Velsignet er Du, Herre. Lær meg Dine forskrifter. Med mine lepper har jeg forkynt alle lover fra Din munn. Over Dine vitnesbyrds vei har jeg gledet meg, som over all rikdom. På Dine befalinger vil jeg tenke og vende mine tanker til Dine stier. I dine forskrifter vil jeg grunde, jeg glemmer ikke Ditt ord. ג Gjengjelde Din tjener; jeg vil leve og holde Ditt ord. Lat opp mine øyne, så vil jeg skue de underfulle ting i Din lov. Jeg er en gjest på jorden; skjul ikke Dine bud for meg. Min sjel fortærtes av lengsel etter Dine dommer til enhver tid. Du har truet de overmodige; forbannede er de som farer vill fra Dine bud. Ta skam og forakt bort fra meg, for jeg søkte Dine vitnesbyrd. Ja, fyrster har også sittet og talt sammen imot meg, men Din tjener grundet på Dine forskrifter. Ja, Dine vitnesbyrd er også min tanke, og Dine bud er mine rådgivere. ד Min sjel var nedtrykt i støvet; hold meg i live etter Ditt ord. Jeg fortalte Deg mine veier, og Du hørte meg; lær meg Dine forskrifter. La meg forstå Dine befalingers vei, så vil jeg grunde på Dine undergjerninger. Min sjel var søvnig fra utmattelse; bekreft meg i Dine ord. Vend urettferdighetens vei bort fra meg, og miskunne Deg over meg ved Din lov. Trofasthets vei har jeg utvalgt, Dine lover har jeg ikke glemt. Jeg hang ved Dine vitnesbyrd; Herre, la meg ikke bli til skamme. Dine buds vei løpte jeg; for Du åpnet mitt hjerte. ה Gjør Dine forskrifter min lov, Herre, så vil jeg søke den inntil enden. Lær meg, så vil jeg søke Din lov og holde den av hele mitt hjerte. Led meg frem på Dine buds sti, for i den har jeg min lyst. Bøy mitt hjerte til Dine vitnesbyrd og ikke til vinning. Vend mine øyne bort fra å se etter tomhet, hold meg i live på Din vei. Oppfyll for Din tjener Ditt ord, til Din frykt. Ta bort min vanære, som jeg frykter for. For Dine dommer er gode. Se, jeg lengtet etter Dine befalinger; hold meg i live ved Din rettferdighet. ו La Dine nådegjerninger, Herre, komme over meg, Din frelse etter Ditt ord. Jeg vil gi dem svar som håner meg; for jeg satt min lit til Dine ord. Ta ikke sannhets ord så rent bort fra min munn, for jeg biet på Dine dommer. Jeg vil holde Din lov stadig, evindelig og til evighetens evigheter. Jeg vandret i fritt rom, for jeg spurte etter Dine befalinger. Jeg talte om Dine vitnesbyrd for konger og ble ikke til skamme. Jeg grundet over Dine bud, som jeg elsket høyt. Jeg løftet mine hender til Dine bud, som jeg elsket, og jeg grundet på Dine for-skrifter. ז Kom i hu Ditt ord til Din tjener, ved hvilket Du har gitt meg håp. Dette var min trøst i min ydmykelse, at Ditt ord holdt meg i live. De overmodige har spottet meg såre; fra Din lov ble jeg ikke avveket. Jeg kom Dine dommer fra evighet i hu, Herre, og jeg ble trøstet. Motløshet har grepet meg over de ugudelige, de som stadig forlater Din lov. Dine forskrifter er ble mine lovsanger der jeg bodde. Jeg kom om natten Ditt navn i hu, Herre, og jeg holdt Din lov. Dette ble meg gitt, for jeg søkte Dine befalinger. ח Herre, Du er min del; jeg sa at jeg holdt Din lov. Jeg bønnfalte Ditt åsyn av hele mitt hjerte: Vær meg nådig etter Ditt ord. Jeg tenkte over Dine veier og vendte mine føtter til Dine vitnesbyrd. Jeg var forberedt og ventet ikke med å holde Dine bud. De ugudeliges strikker omspente meg, Din lov glemte jeg ikke.Midt om natten sto jeg opp for å prise Deg for Din rettferdighets dommer. Jeg holder meg til alle dem som frykter Deg, og som holder Dine befalinger. Jorden er full av Din miskunnhet, Herre; lær meg Dine forskrifter. ט Du har gjort vel imot Din tjener, Herre, etter Ditt ord. Lær meg godhet, skjønnsomhet og kunnskap, for jeg trodde på Dine bud. Før jeg ble ydmyket, fór jeg vill; derfor holdt jeg Ditt ord. Du er god, Herre, og i Din godhet, lær meg Dine forskrifter. De overmodiges urettferdighet ble rettet imot meg i fullt mål; men jeg vil grans-ke Dine befalinger av hele mitt hjerte. Deres hjerte klumpet seg som melk, men jeg grundet over Din lov. Det var meg godt at jeg ble ydmyket, for at jeg kunne lære Dine forskrifter. Din munns lov er meg bedre enn tusen stykker gull og sølv.

Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden

[Forsamlingen reiser seg idet en annen leser fortsetter:]

Nå og alltid og til evighetenes evigheter. Amen.

Halleluja, halleluja, halleluja, ære være Deg, Gud. (Tre ganger med små bøyninger)

Herre, miskunne Deg. (Tre ganger)

Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden

[Forsamlingen setter seg idet den første leseren fortsetter:]

Nå og alltid og til evighetenes evigheter. Amen.

2. del
י Dine hender har skapt meg og gjort meg; gi meg forstand, for at jeg må lære Dine bud. De som frykter Deg, skal se meg og glede seg; for jeg har satt mitt håp til Dine ord. Jeg visste, Herre, at Dine dommer er rettferdighet, og med sannhet har Du yd-myket meg. La Din miskunnhet være meg til trøst etter Ditt ord til Din tjener. La Din barmhjertighet komme over meg, for at jeg kan leve. For Din lov er min tanke. La de overmodige bli til skamme, for urettferdig handlet de med meg; men jeg vil grunde på Dine befalinger. La dem vende tilbake til meg, de som frykter Deg og kjenner Dine vitnesbyrd. La mitt hjerte bli uskyldig i Dine forskrifter, for at jeg ikke skal bli til skamme. כ Min sjel vansmekter av lengsel etter Din frelse; jeg satte mitt håp til Ditt ord. Mine øyne vansmekter av lengsel etter Ditt ord idet jeg sier: Når vil Du trøste meg? For ble som en skinnsekk i frost; Dine forskrifter glemte jeg ikke. Hvor mange er vel Din tjeners dager? Når vil Du holde dom over mine forfølgere? Lovbrytere talte dårskap, men ikke Din lov, o Herre. Alle Dine bud er trofasthet; uten årsak forfulgte de meg; hjelp meg. På lite nær har de tilintetgjort meg i landet; men jeg har ikke forlatt Dine befa-linger. Hold meg i live etter Din miskunnhet, så vil jeg ta vare på Din munns vitnes-byrd. ל Til evig tid, Herre, står Ditt ord fast i himmelen. Fra slekt til slekt varer Din sannhet; Du grunnfestet jorden, og den forblir. Etter Din ordning forblir dagen; for alle ting er Dine tjenere. Dersom Din lov ikke hadde vært min tanke, var jeg omkommet i min ydmykelse. Til evig tid skal jeg ikke glemme Dine befalinger; for ved dem har Du holdt meg i live.

MIDTPUNKT

Din er jeg, frels meg. For jeg har søkt Dine befalinger. Syndere har ventet på meg for å ødelegge meg; jeg gav akt på Dine vitnesbyrd. På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men Ditt bud strekker seg såre vidt. מ Hvor jeg har Din lov kjær. Hele dagen grunder jeg på den. Ved Ditt bud har Du gjort meg visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg det. Jeg ble klokere enn alle mine lærere; for jeg grundet på Dine vitnesbyrd. Jeg ble forstandigere enn de gamle; for jeg søkte Dine befalinger. Fra enhver ond sti holdt jeg mine føtter borte for at jeg kunne holde Dine ord. Fra Dine lover har jeg ikke avveket; for Du har lovfestet for meg. Hvor Dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn. Av Dine befalinger fikk jeg forstand; derfor hatet jeg all urettferdighetens sti. נ Ditt ord er en lykt for mine føtter og et lys for mine stier. Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på Din rettferdighets lover. Jeg var såre nedbøyet; Herre, hold meg i live etter Ditt ord. La min munns frivillige ofre tekkes Deg, Herre, og lær meg Dine dommer. Jeg gikk alltid med sjelen i hendene, men Din lov har jeg ikke glemt. De ugudelige har lagt snare for meg, men jeg har ikke forvillet meg fra Dine befalinger. Jeg har fått Dine vitnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede. Jeg har bøyet mitt hjerte til å gjøre etter Dine forskrifter, evindelig på grunn av en byttehandel. ס Lovbrytere hatet jeg, men Din lov har jeg elsket. Du er min hjelp og mitt skjold, jeg venter på Ditt ord. Vik fra meg, dere som gjør ondt, for at jeg må granske min Guds bud. Hold meg oppe etter Ditt ord, for at jeg kan leve, og la meg ikke bli til skamme med mitt håp. Hjelp meg, så jeg må bli frelst. Da vil jeg alltid grunde på Dine forskrifter. Du akter for intet alle dem som fór vill fra Dine forskrifter; for deres argument er urettferdig. Jeg anså som lovbrytere alle syndere på jorden; derfor elsket jeg Dine vitnes-byrd. Nagl mitt kjød med Din frykt, for jeg fryktet for Dine dommer. ע Jeg gjorde rett og rettferdighet; overgi meg ikke til dem er urettferdige med meg. Ta imot Din tjener, for at det kan gå ham vel. La ikke de overmodige undertryk-ke meg. Mine øyne vansmekter av lengsel etter Din frelseog etter Din rettferdighets ord. Gjør med Din tjener etter Din miskunnhet, og lær meg Dine forskrifter. Jeg er Din tjener; lær meg, så jeg kan kjenne Dine vitnesbyrd. Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt Din lov. Derfor elsket jeg Dine bud mere enn gull og topas. Derfor rettet jeg meg ved alle Dine bud; jeg hatet all urettferdighet. פ Underfulle er Dine vitnesbyrd; derfor søker min sjel dem.
Dine ords åpenbaring opplyser, den gjør spedbarn forstandige. Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet etter Dine bud.

Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden

[Forsamlingen reiser seg idet en annen leser fortsetter:]

Nå og alltid og til evighetenes evigheter. Amen.

Halleluja, halleluja, halleluja, ære være Deg, Gud. (Tre ganger med små bøyninger)

Herre, miskunne Deg. (Tre ganger)

Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden

[Forsamlingen setter seg idet den første leseren fortsetter:]

Nå og alltid og til evighetenes evigheter. Amen.

3. kathisma
Se til meg og vær meg nådig, som rett er mot dem som elsker Ditt navn. Gjør mine trin faste ved Ditt ord, og la ingen lovløshet herske over meg. Forløs meg fra menneskers vold, så vil jeg holde Dine befalinger. La Ditt åsyn lyse for Din tjener, og lær meg Dine forskrifter. Mine øyne fløt bort i vannstrømmer, siden de ikke holdt Din lov. צ Du er rettferdig, Herre, og Dine dommer er rettvise. Du har fastsatt Dine vitnesbyrd i rettferdighet og stor sannhet. Din iver har fortært meg, fordi mine motstandere glemte Dine ord. Ditt ord var vel renset, og Din tjener elsket det. Jeg er ung og foraktet; jeg glemte Dine befalinger. Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og Din lov er sannhet. Nød og trengsel fant meg; Dine bud er min tanke. Dine vitnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær meg, for at jeg kan leve. ק Jeg ropte av hele mitt hjerte; hør meg, Herre. Jeg søker Dine forskrifter.  Jeg ropte til Deg, frels meg, så vil jeg holde Dine vitnesbyrd. Jeg var tidlig oppe i morgenlysningen og ropte; jeg satte min lit til Dine ord. Mine øyne var oppe før nattevaktene, for at jeg kunne grunde på Dine ord. Hør min røst, Herre, etter Din miskunnhet. Hold meg i live ved Din dom. De kom nær som forfølger meg med lovløshet; fra Din lov er de kommet langt bort. Du er nær, Herre, og alle Dine bud er sannhet. For lenge siden vet jeg av Dine vitnesbyrd at Du har grunnet dem for evig tid. ר Se min ydmykelse og utfri meg, for jeg har ikke glemt Din lov. Før min sak og forløs meg, hold meg i live etter Ditt ord. Frelse er langt borte fra syndere; for de søkte ikke Dine forskrifter. Din miskunnhet er stor, Herre; hold meg i live etter Dine dommer. Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg har ikke avveket fra Dine vitnesbyrd. Jeg så de troløse og vemmedes, fordi de ikke holdt Dine ord. Se at jeg har elsket Dine befalinger. Herre, hold meg i live etter Din miskunnhet. Begynnelsen av Dine ord er sannhet, og til evig tid står all Din rettferdighets dommer fast. ש Fyrster forfulgte meg uten årsak, og mitt hjerte fryktet for Dine ord. Jeg vil glede meg over Ditt ord som en som finner meget bytte. Urett har jeg hatet og avskydd, men Din lov har jeg elsket. Syv ganger om dagen har jeg prist Deg for Din rettferdighets dommer. Megen fred har de som elsker Din lov, og det er ikke noe anstøt for dem. Jeg har ventet på Din frelse, Herre, og jeg har elsket Dine bud. Min sjel har holdt Dine vitnesbyrd, og elsket dem såre. Jeg har holdt Dine befalinger og Dine vitnesbyrd; for alle mine veier var for Ditt åsyn. ת La mitt klagerop komme nær for Ditt åsyn, Herre; lær meg etter Ditt ord. La min inderlige bønn komme for Ditt åsyn. Frels meg etter Ditt ord. Må mine lepper flyte over av lovsang, når Du lærer meg Dine forskrifter. Må min tunge ytre Ditt ord; for alle Dine bud er rettferdighet. La Din hånd være meg til hjelp, for jeg har utvalgt Dine befalinger. Jeg lengtes etter Din frelse, Herre, og Din lov er min tanke. La min sjel leve og love Deg, og Dine dommer hjelpe meg. Jeg har faret vill som et tapt får; oppsøk Din tjener, for jeg glemte ikke Dine bud.

[Forsamlingen reiser seg]

Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden,
nå og alltid og til evighetenes evigheter. Amen.

Halleluja, halleluja, halleluja, ære være Deg, Gud. (Tre ganger med små bøyninger). Herre, vårt håp, ære være Deg.

mandag 21. september 2015

Salmenes Bok - Første Kathisma (Salme 1-8)

Denne oversettelsen, som fortsatt trenger mye revisjon, har som utgangspunkt teksten fra 1930 Bibelen, som da har blitt endret der den er forskjellig fra den greske Septuaginta. Målet er å produsere en nøyaktig og verdig oversettelse av Den ortodokse kirkes Salmebok egnet til liturgisk bruk, som da også kan brukes som et grunnlag for oversettelser av andre liturgiske tekster. 
Til liturgisk bruk deles Salmenes Bok opp i 20 deler, som kalles kathismata (seter). Disse delene leses daglig under orthros- (matutin) og vespergudstjenestene – vanligvis én under vesper og to under orthros, slik at hele Salmenes Bok leses i sin helhet minst en gang i uken. Den første kathisma leses aften til søndag under vesperen.


Første Kathisma

[Forsamlingen setter seg, og leseren begynner:]

Salme 1
En Davids salme. Uten navn blant hebreerne.
Salig er den mann som ikke vandret i ugudeliges råd og ikke sto på synderes vei og ikke satt i spotteres sete. Men hans lyst er i Herrens lov og på Hans lov grunder han dag og natt. Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker, som gir sin frukt i sin tid, og hvis blad ikke visner, og alt hva han gjør, skal han ha lykke til. Ikke så de ugudelige, ikke så, men de er lik agner, som vinden blåser vekk fra jordens åsyn. Derfor skal ugudelige ikke reise seg i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges råd. For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei går til grunne.

Salme 2
En Davids salme.
Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiste seg, og fyrstene rådslo sammen mot Herren og mot Hans Salvede [Hans Krist]: (Sela) La oss sprenge deres bånd og kaste deres åk av oss. Han som bor i himmelen vil le av dem, og Herren vil spotte dem. Da vil Han tale til dem i sin vrede, og i sin harme vil Han forferde dem: Men jeg ble innsatt av Ham som konge, på Sion Hans hellige berg, og kunngjorde det Herren har fastsatt. Herren sa til meg: Du er Min Sønn, Jeg har født Deg i dag. Begjær av meg, så vil jeg gi deg hedningene til arv og jordens ender til eie. Du skal hyrde dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem. Og nå, dere konger, forstå. La dere tilrettevise, dere dommere på jorden. Tjen Herren med frykt og juble i Ham med beven. Ta imot tilrettevisning, forat Herren ikke skal bli vred, og dere gå til grunne på den rette vei, når Hans vrede raskt opptennes. Salige er alle de som har satt sin lit til Ham.

Salme 3
En salme av David, da han flydde for Absalom, sin sønns, åsyn.
Herre, hvorfor har de som plager meg blitt mange? Mange reiser seg imot meg. Mange sier til min sjel: Det er ingen frelse for ham hos hans Gud. (Sela) Men Du, Herre, er min beskytter, min ære og den som oppløfter mitt hode. Med min røst ropte jeg til Herren, og Han svarte meg fra sitt hellige berg. (Sela) Jeg la meg og sov inn; jeg våknet, for Herren vil beskytte meg. Jeg vil ikke frykte for titusener av folk, som legger seg mot meg rundt omkring. Reis Deg, Herre, frels meg, min Gud. For Du har slått alle som uten grunn er fiendtlige mot meg, Du har sønderbrutt synderes tenner. Herren hører frelsen til; og over Ditt folk være Din velsignelse.

Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden

[Forsamlingen reiser seg idet en annen leser fortsetter:]

Nå og alltid og til evighetenes evigheter. Amen.

Halleluja, halleluja, halleluja, ære være Deg, Gud. (Tre ganger med små bøyninger)

Herre, miskunne Deg. (Tre ganger)

Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden

[Forsamlingen setter seg idet den første leseren fortsetter:]

Nå og alltid og til evighetenes evigheter. Amen.

Salme 4
Til slutten, blant salmene: en Davids ode.
Når jeg ropte, da svarte Du meg, min rettferdighets Gud. I trengsel har Du gitt meg rom; vær meg nådig og hør min bønn. Menneskebarn, hvor lenge skal dere være tunghjertet? Hvorfor elsker dere det som fåfengt er og søker løgn? (Sela). Og vit at Herren har forherliget sin Hellige. Herren vil høre når jeg roper til Ham. Vredes, men synd ikke. For det dere sier i deres hjerte, vær stukket på deres leie. (Sela). Ofre rettferdighets offer, og sett deres lit til Herren. Mange sier: Hvem vil la oss se godt? Ditt åsyns lys ble et tegn over oss, Herre. Du har gitt meg glede i mitt hjerte. Av deres korn, vin og oljes frukt ble de mettet. I fred vil jeg både legge meg ned og sove inn; for Du alene, Herre, har latt meg bo i håp.

Salme 5
Til slutten, for arvingen: en Davids salme.
Vend øret til mine ord, Herre, akt på mitt rop. Merk på mitt klagerops røst, min konge og min Gud. For til Deg skal jeg be, Herre. Om morgen vil Du høre min røst. Om morgen skal jeg stå foran Deg og Du vil se over meg. For Du er ikke en Gud som ønsker lovløshet; den som gjør ondt får ikke bo hos Deg. Lovbrytere får heller ikke forbli for Dine øyne; Du hatet alle dem som gjør lovløshet. Du vil tilintetgjøre dem som taler løgn; den blodgjerrige og falske mann er en vederstyggelighet for Herren. Men ved Din megen miskunn vil jeg gå inn i Ditt hus, jeg vil kaste meg ned foran Ditt hellige tempel i Din frykt. Herre, led meg i Din rettferdighet for mine motstanderes skyld, gjør min vei jevn foran Deg. For det er ikke sannhet i deres munn; deres hjerte er tomhet. Deres strupe er en åpen grav; med sine tunger gjorde de svik. Døm dem, Gud. La dem falle for sine råds skyld; driv dem ut for deres mange misgjerninger, for de har forbitret Deg, Herre. Og la alle de som setter sin lit til Deg, glede seg; til evig tid skal de juble, og Du skal ta bolig i dem; og la alle som elsker Ditt navn, fryde seg i Deg. For Du vil velsigne den rettferdige. Herre, som med et velbehags skjold har Du kronet oss.

Salme 6
Til slutten, blant hymner, for den åttende: en Davids salme.
Herre, straff meg ikke i Din vrede og tukt meg heller ikke i Din harme. Miskunne Deg over meg, Herre, for jeg er svak. Helbred meg, Herre, for mine ben er forferdet, og min sjel er såre forferdet; og Du, Herre, hvor lenge?  Vend om, Herre, utfri min sjel, frels meg for Din miskunnhets skyld. For i døden kommer ingen Deg i hu; hvem vil bekjenne Deg i dødsriket? Jeg var trett av mine sukk, jeg skal gjennombløte min seng hver natt; med mine tårer skal jeg væte mitt leie. Forferdet av sorg er mitt øye; jeg er eldet blant alle mine fiender. Vik fra meg, alle dere som gjør lovløshet, for Herren har hørt min gråts røst, Herren har hørt min inderlige begjæring, Herren har tatt imot min bønn. La alle mine fiender bli til skamme og såre forferdet; la dem vike tilbake og bli såre til skamme i et øyeblikk.

Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden

[Forsamlingen reiser seg idet en annen leser fortsetter:]

Nå og alltid og til evighetenes evigheter. Amen.

Halleluja, halleluja, halleluja, ære være Deg, Gud. (Tre ganger med små bøyninger)

Herre, miskunne Deg. (Tre ganger)

Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden

[Forsamlingen setter seg idet den første leseren fortsetter:]

Nå og alltid og til evighetenes evigheter. Amen.

Salme 7
En Davids salme, som han sang for Herren på grunn av Jemenitten Kus' ord.
Herre min Gud, til Deg satte jeg min lit; frels meg fra alle mine forfølgere og redd meg, forat ikke fienden skal gripe fatt i min sjel som en løve, når det ikke er noen til å forløse eller frelse. Herre min Gud, dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender, dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som gjengjeldte meg, la meg da falle tomhendt for mine fiender, La fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. (Sela). Stå opp, Herre, i Din vrede, vær opphøyd i Dine fienders ytterste grenser. Reis Deg, Herre min Gud, i Ditt befalte bud. Og folkeslagenes forsamling vil omringe Deg, og vende tilbake over den til det høye. Herren vil holde dom over folkene. Døm meg, Herre, etter min rettferdighet og etter min uskyld, som er hos meg. La dog synderes ondskap få ende og Du vil rettlede den rettferdige, Gud som prøver hjerter og nyrer. Rettferdig er min hjelp fra Gud, som frelser de oppriktige av hjertet. Gud er en rettferdig, sterk og langmodig dommer, som ikke vredes hver dag. Dersom dere ikke vender om, så hvesser han sitt sverd, sin bue har Han spent og gjort ferdig. Og på den har Han gjort klar drepende våpen, Han har rettet sine piler mot de brennende. Se, han har strevd med urettferdighet; han var fruktsommelig med strev og fødte lovløshet. En grav har han gravd og hulet den ut; men han skal falle i den grav han arbeidet på. Hans strev vil falle tilbake på hans hode, og hans urett vil komme over hans egen isse. Jeg vil prise [bekjenne / takke] Herren etter Hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høyestes navn.

Salme 8
Til slutten, for vinfatene: en Davids salme.
Herre, vår Herre, hvor herlig Ditt navn er over all jorden. For Din prakt er opphøyd over himlene. Av barns og diebarns munn har du klargjort pris, for Dine motstanderes skyld, for å tilintetgjøre fienden og den hevngjerrige. For jeg vil se Din himmel, Dine fingrers gjerning, månen og stjernene, som Du har grunnlagt, hva er da mennesket, at Du kommer ham i hu, og et menneskebarn, at Du ser til ham? Du har gjort ham lite ringere enn englene, og med ære og herlighet kronte Du ham. Du gjorde ham til hersker over Dine henders gjerninger, alt la Du under hans føtter, får og okser, alle tilsammen, ja også markens dyr, himmelens fugler og havets fisker, alt som ferdes på havenes stier. Herre, vår Herre, hvor herlig Ditt navn er over all jorden.

[Forsamlingen reiser seg]

Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden,
nå og alltid og til evighetenes evigheter. Amen.

Halleluja, halleluja, halleluja, ære være Deg, Gud. (Tre ganger med små bøyninger). Herre, vårt håp, ære være Deg.


lørdag 19. september 2015

Åndelig terapi

av Roy-Olav T. Øien

Benedikt av Nursia, det vestlege klostervesenet sin far, skriv i regelen sin at livet bør vere ein kontinuerleg fasteperiode. På same måten som den store fasta, som vi er inne i no, leier opp mot påsketida, bør vårt eige liv vere ein fasteperiode som viser vegen fram mot den evige påskehøgtida. Målet er å skylje bort tidlegare tiders forsømmingar og feil, og dette gjer ein ved å halde seg unna laster, vie seg til bønn med tårer, åndeleg lesnad, anger i hjartet og forsaking.

Hl. Benedikt
Dei ortodokse fedrane vil kalle målet til Benedikt av Nursia «å reinse sjela». Å reinse sjela er å finne fram igjen Guds bilete i oss. Det er å føre sinnet, sjelas auge, tilbake til hjartet. Det er å føre energiane tilbake til essensen. Å reinse sjela er å vake over vår eigen guddommelege natur. Det er å gjere hjartet vårt angerfullt ved å nytte basale behov som svevn, mat og kroppsleg kvile i kampen mot Djevelen og hans himmelske hærskare av demonar.

I motsetnad til vesten sin tankegang om at synd er eit lovbrot som ein må ta straff for å kome fri frå, er synd i austleg samanheng ein sjukdom som det trengst åndeleg medisin for å bli friskt frå. I ortodoksien er kyrkja sjukehuset, ikkje domstolen. Presten er lækjaren, ikkje bøddelen, dei åndelege øvingane medisinen, ikkje straffa. Den austlege kristendommen er terapeutisk i sitt vesen mens den vestlege kristendommen er juridisk.

Den tidlege klostertradisjonen i vesten, med benediktinarane i spissen, er tufta på den terapeutiske kristendomen. Så når Benedikt av Nursia snakkar om å halde seg unna laster som den første av dei åndelege medisinane, tenkjer han som i aust at ein ikkje kan kutte dei vekk, men at dei er indre sjukdomar som blir lækja ved å transformere dei – endre dei – til lengt og søken etter Gud. Forsaking og faste etter avtale med åndeleg rettleiar er ein måte å gjere det på.  

I Benedikt sin klosterregel blir det understreka nettopp dette at fasta skal vere under oppsyn av ein overordna. Å faste på eigenhand hamnar fort i egoisme og sjølvhevding. Derimot bør ein nytte abbeden, presten eller sin åndelege rettleiar når ein fastar, for som Paulus seier: «Eg skulle ønskja at alle var som eg. Men kvar har si eiga nådegåve frå Gud, den eine slik, den andre så», difor skal ein ikkje kollektiv bestemme fasta for heile kyrkjelyden eller heile klosteret.

Dei austlege fedrane stressar at vi må vere klar over vår eigen åndelege tilstand. Det same gjer den heilage Benedikt. I innleiinga til regelen sin skriv han at vi må førebu både hjartet og sjela til å kjempe i heilag lydnad. Vi må be om å få det vi manglar i eigen natur for å sleppe unna helvete. Ja, vi må skunde oss å gjere opp rekneskap i liva våre, analysere om sjela vår er formørka, om hjartet er dødt i oss, for slik byrje gjere det som er til gagn for det ævelege livet.

I det fjerde kapitlet i regelen snakkar han om dei gode gjerningane som reiskap for å førebu vår eigen død, for det er det vi gjer når vi omvender oss og lar oss lækje ved Den heilage ande. Blant anna er det viktig å kjenne att det vonde i oss sjølve og vedkjenne oss det. I tillegg er lista lang over reiskapar vi kan bruke i eigen prosess, men klosteret eller forsamlinga er verkstaden der dette skal skje. Ein driv ikkje med slikt på eigenhand. Ein lækjar opererer ikkje seg sjølv.

Den åndelege tradisjonen er med på dette. All terapi og åndeleg medisinering skjer innanfor kyrkja. Mennesket vart skapt som eit liturgisk vesen for å vere med i den himmelske liturgien. Med fallet vart vi alle ein del av ei ikkje-liturgisk verd som formar og pregar oss. Den åndelege terapien går ut på å gjere mennesket liturgisk igjen. Med Jesus Kristus blir altså alle invitert til på nytt å leve eit liturgisk liv – eit liv i harmoni med Gud, med skapningen og med seg sjølve.

Ikkje alle treng terapi. Kanskje er hjartet og sinnet allereie reinsa slik at Guds bilete skin klart og reint i oss. I alle høve er teiknet på dette, i følgje fedrane, det som Benedikt av Nursia også nemner: «Tårer under bøn». Om ein aldri opplever å gråte ved bøn er ein heller ikkje reinsa godt nok. Då er ikkje sinnet kome attende til hjartet. Det er difor eit knust hjarte, som er naudsynt for å kveike det indre livet igjen, gjev tårer. Tårer er ein dåp og ei attføding.

Den åndelege medisinen er konkret og gjeld for alle – frå familiefolk til eremittar. Det mest nyttige er vigilier (nattevåk), åndelege studiar, bøn, sjølvkontroll og hesykasme (stillheit). Vigilier fordi ingen er så einsame og meir i behov av Gud, som når natta og mørkret sig innover livet. Det same gjeld fasta. Først når ein gjev opp goda livet, kjenner ein kva gode Gud verkeleg er.

Sjølvkontroll er like viktig. Særleg gjeld dette i det å kontrollere sinnet og tankeverksemda vår. Vi må vake over sinnet og ta kvar tanke til fange og slik at det alltid er vendt mot Gud. Her er det mange hjelpemiddel. Jesusbøna er eitt, fysisk arbeid eller trening er eit anna. Regelmessig bøn eit tredje. Sjølvkontroll er noko ein må kjempe seg til, og våpna er individuelle og blir valt ut i samråd med ein åndeleg rettleiar.

Sjølvkontroll heng også nøye saman med hesykasme eller stillheit i livet. Fedrane snakkar om at vi må bli stemte – som i det å stemme ein gitar. Vi må finne tonen i liva våre slik at vi er i harmoni med Gud i oss. Dette skjer gjennom den guddommelege kvila, stilla, der vi ventar på Gud. Stillheita er starten på sjela si reinsing. Fedrane gjev difor også ei særleg åtvaring til foreldre. Foreldre må passe seg så sinnet ikkje stadig er innstilt på ungane.

Dei fleste menneske i dag er åndeleg sjuke og åndeleg ustemt. Følgjene av dette er at vi i staden for å løyse problem, gjer dei verre og i tillegg overfører dei på jobbsituasjonen, familien vår og vennene våre og kyrkja vår. Benedikt av Nursia snakkar om dette i det siste kapitlet i regelen sin. Han ber oss følgje hans enkle reglar og fedrane sine råd, for vi er dovne og åndeleg late. Vi klarar ikkje haste mot det himmelske håpet i eigen kraft, men treng rettleiing og oppfølging.


Alt til ære for Faderen, Sonen og Den heilage ande, som var, er og blir…  

torsdag 17. september 2015

Lukket kommunion

av Abbed Tryfon


Når en fremmed nærmer seg De hellige gaver under feiringen av Den guddommelige liturgi, er det vanlig i [noen deler av] Den ortodokse kirke at presten ber vedkommende å «kysse Kalken.» Uten å vite om vedkommende er ortodoks, eller om de har et godt forhold til Kirken, kan ikke presten la dem delta i Nattverden. Denne «lukkede kommunionen» er ikke ment som en måte å isolere oss fra besøkende som om vi er bedre enn dem, men som en måte å beskytte for at De hellige mysterier mottas av en som ikke er en del av Kirken og som kanskje tror ting om Nattverden som ikke er samstemmige med Skriftenes lære og den apostoliske og katolske Oldkirkens dogmer.

Prestene er De hellige mysteriers voktere og må forsikre seg om at de ikke misbrukes. Presten må også beskytte en person som kanskje deltar uten riktig forberedelse og tro. Det forventes at hver ortodoks kristen forbereder seg til Nattverden ved avhold fra all mat og drikke fra midnatt, samt ved å lese forberedelsesbønnene. En god syndsbekjennelse er også en viktig del av riktig forberedelse til Nattverden.

Når noen tror at det vi lærer er sant og har mottatt fornyelsens dåp i Den ortodokse kirke, slik at de lever et liv i Kristus, er det ikke vanlig brød og vanlig vin som mottas i Nattverden, men vår Frelsers sanne Legeme og Blod. Guds Logos (Ord) som tok på seg vårt kjød for å frelse verden, mottas i våre legemer ved Helligåndens handling og ved å be Hans ord (dette er Mitt legeme… dette er Mitt blod). I dette øyeblikk, ved omvandling, er vårt kjød og blod næret av den menneskevordne Jesu kjød og blod.

Lukket kommunion er måten Kirken beskytter dem som ikke deler denne troen fra uverdig deltakelse og derved fra å skade deres sjeler. I tillegg til dette, når presten, etter de troendes kommunion, blander ihukommelsespartiklene med Kristi Legeme og Blod, ihukommer han enheten vi har med hverandre som medlemmer av Kirken, som er Kristi Legeme. Denne enheten er ikke bare med dem som deltar med oss i denne Liturgien, men en enhet som består både av Den stridende kirke her på jord og Den seirende kirke i himmelen. Innenfor Kirkens liv skilles vi ikke fra hverandre i døden. Kristi Legeme består både av dem som har gått før oss og de som fortsatt er i live, for vi er alle levende i Kristus. På en virkelig måte deltar vi ikke bare i Kristi sanne Legeme og Blod, men er i kommunion med hverandre som Kirken, Kristi Legeme.

Oversatt fra: Closed Communion

onsdag 16. september 2015

Den fremste blant syndere

av Metropolitt Anthony (Bloom) av Sourozh
11. januar 1998


Hver gang vi nærmer oss den hellige Kalken for å delta Kristi Legeme og Blod, sier vi en bønn som inneholder ord som må bli sannhet på våre lepper, ellers er de løgn foran Gud. Vi sier til Gud at vi er den verste synder, vi er den fremste av alle syndere.

Og er det ikke sant at vi ofte sier disse ordene mens vi tenker, «Det var sant om de hellige, som kunne føle dette, men jeg kan ikke føle at jeg er den verste synder.» Når vi ser rundt oss, når vi ser tilstanden til verden vi lever i, kan vi se flere mennesker som i våre øyne er verre enn oss. Og med hensyn til dette vil jeg minne dere om et utdrag fra dagboken til Hl. Johannes Kronstadstki, som også spurte seg selv det samme spørsmålet, og til slutt svarte det med en bekreftelse: «Ja, jeg er den verste av alle syndere jeg kjenner.»

Og begrunnelsen han ga for denne selvdommen var at han var klar over hvor mye Gud hadde gitt ham, og hvor lite han hadde gitt Gud til gjengjeld.

Jeg tror vi alle må begynne med denne holdningen, og spørre oss selv: «Hvilke gaver har Gud gitt oss? Hva er det som gjør oss så lykkelige i oss selv, eller gjør andre så lykkelige i oss, rett eller galt? Og når vi har forstått hvor mye vi har fått, da kan vi spørre oss selv: hva slags frukt har bærer vi fra disse gavene?

Da vi vil se, ifølge den første Saligprisningen, at det ikke er noe i oss, i vårt liv, som er vårt eget, som vi selv har skapt. Gud ga oss liv. Han ga oss en kropp, en sjel, et sinn. Han ga oss al som fyller vårt liv med rikdom. Alt vi er og alt vi har er Hans gaver. Takker vi Ham for det, eller tar vi til oss disse gavene og tror at, nei, de er egentlig våre? Og selv når vi er oppmerksomme på at de ikke er våre, at det er Gud som har gitt oss alt vi er og alt vi har, vet vi da hvordan å være takknemlige og stille oss selv spørsmålet jeg allerede har nevnt: hva har jeg gjort med alle Guds gaver? Og hvis vi går enda dypere inn i oss selv og i våre liv, er vi i stand til å begynne å si: ja, jeg er virkelig den verste blant synderne rundt meg fordi jeg er så rikelig velsignet av Gud, og se hvor lite, hvor bittelite, jeg har frembrakt Gud og min neste som en følge av det?

La oss alle grunne over dette. Og når Nattverdens stund igjen kommer og vi sier disse ordene, la oss i hvert fall si det med en liten forståelse at ja, det er sant, og jeg vet hvorfor. Men kom med en begynnende forståelse, fordi det tar veldig lang tid for oss å se hvor rikelig Gud har gitt oss og hvor fattigslig vi har svart Ham. Men gradvis, litt etter litt, vil disse ordene bli sanne og vi vil motta Nattverden med en ny dybde av hjerteknusthet og takknemlighet. Amen.

lørdag 12. september 2015

Åttetoneboken - 4. tone - Søndag

Vesper

Troparer til Kekragariet (Nødropsalmen)

Vend øret til mitt rop om nåde...
Ditt livgivende kors bøyer vi oss alltid for, Kristus, vår Gud, og Din oppstandelse på tredje dagen ærer vi; for derved fornyet Du menneskets fordervede natur, Allmektige, og åpnet veien til himmelen for oss, for Du alene er god og elsker menneskene.

Dersom Du vil gjemme på synder...
Ulydighetstreets straff opphevet Du, o Frelser, da Du frivillig lot Deg nagle til korsets tre, og da Du steg ned i dødsriket, o Sterke, slet Du over dødens lenker, derfor ærer vi Din oppstandelse fra døde og synger ut i glede: Allmektige Herre, ære være Deg.

For Ditt navns skyld ventet jeg på Deg...
Dødsrikets porter brøt Du sund, o Herre, og med Din død tilintetgjorde Du dødens herredømme, og menneskeslekten befridde Du fra fordervet idet Du gav verden uforgjengelig liv i Din store miskunnhet.

Fra morgenvakten til natten...
Kom, la oss lovsynge Frelserens oppstandelse på tredje dagen, for ved den blir vi befridd fra dødsrikets ubrytelige lenker, og får motta uforgjengelig liv, ja la oss rope: Du ble korsfestet og begravet, men stod opp igjen: Frels Du oss ved Din oppstandelse, for Du alene elsker menneskene.

For hos Herren er miskunn...
Engler lovpriser med mennesker Din oppstandelse på tredje dagen, o Frelser, for den har spredt lys over all verden, og gir oss alle befrielse fra fiendens trelldom, derfor roper vi: Allmektige Frelser og livets skaper, frels oss ved Din oppstandelse, for Du alene elsker menneskene.

Lovsyng Herren, alle folk...
Kopperporten brøt Du sund, og lenker slet Du over, Kriste vår Gud, og den falne menneskeslekt oppreiste Du, derfor synger vi samstemt for Deg: Herre, som har oppstått fra døde, ære være Deg.

For Hans miskunn ble mektig over oss...
Herre, Du som er født av Faderen fra evighet, Du ble kjødelig menneske av en jomfru på ufattelig og usigelig vis, Du steg ned i dødsriket til skrekk for djevelen og hans engler, og ved døden beseiret Du døden og stod opp på tredje dagen idet Du gav menneskene evig liv ved Din store miskunnhet.

Ære... Nå og alltid...
Profeten David som ved deg ble Guds forfader, lovpriste deg i sine sanger for Ham som gjorde veldige verk imot deg: Dronningen står ved din høyre side! Og deg, sin Moder, viste Gud som livets forbederske. For ved deg ble Han menneske frivillig uten far for å fornye sitt bilde, fordervet av lidenskap, og gjenfinne fåret som fór vill i heiene, løfte det på sine skuldre og bringe det til Faderen, og etter sin vilje foréne det med de himmelske makter, og frelse verden, o Gudføderske, for Kristus er stor og rik på miskunn.

(J. R. Johansen, Ortodoks Bønnebok, s.83-84)

Apostika (Ettervers)
Da Du steg opp på korset, o Herre, tok Du bort våre forfedres forbannelse; da Du steg ned i dødsriket, befridde Du dem som satt fanget der for evig, og menneskeslekten gav Du uforgjengelighet, derfor synger vi og ærer Din livgivende og frelsende oppstandelse. (OB, s.85)

Herren er konge. Han har kledd seg i høyhet.
Herren har kledd seg og ombundet seg med kraft.
Hengt på et tre, o eneste Mektige, rystet Du skapelsen; lagt i en grav oppreiste Du dem som bodde i gravene, og gav menneskeslekten ufordervet liv. Derfor lovsynger vi Din oppstandelse på tredje dag.


Han har fastsatt verden, den skal ikke rokkes
Et lovløst folk, o Kristus, gav Deg over til Pilatus og dømte Deg til korsfestelse, følelsesløse ovenfor sin Velgjører. Men frivillig utholdt Du begravelse og ved Din egen kraft oppstod på den tredje dag som Gud, og gav oss evig liv og Din store miskunn.

Ditt hus sømmer sig hellighet, Herre, så lenge dagene varer.
Med tårer kom kvinnene til Din grav på let etter Deg, og da de ikke fant Deg ropte de med sorg og klage: Vår Frelser, alles Konge, hvordan stjal de Deg? Hvilket sted holder nå Ditt livgivende legeme? Men en engel svarte dem og sa: Gråt ikke, men gå, forkynn at Herren er oppstanden, og gir oss glede som den eneste Barmhjertige.


Ære... Nå og alltid...
Hør dine tjeneres bønner, lett det onde press mot oss og forvandle all vår sorg, for du er vårt faste og sikre holdepunkt, og deg har vi fått til beskyttelse. Il til vår hjelp så vi ikke blir til skamme, o Herskerinne, for vi holder oss trofast til deg og synger: Fryd deg, o Herskerinne, våre sjelers glede og beskytter. (OB, s.85)

Apolytikion
Oppstandelsens strålende forkynnelse og omstøtelsen av stamfarens forbannelse hørte kvinnene i Herrens følge fra engelen; fylt av lovprisning sa de til apostlene: Dødens makt er blitt knust, oppstanden er Kristus, vår Gud, og skjenker verden stor miskunnhet.

Theotokion
Det som fra evighet var skjult, og for engler en ukjent hemmelighet, ble ved deg, Gudføderske, åpenbart for oss på jord: At Gud uten sammenblanding forentes med kjød og villig tok på seg korset for vår skyld, hvorved Han oppreiste den første Adam og frelste våre sjeler ifra døden.

Midnattstimen

Kanon

Orthros


Den guddommelige liturgi

Troparer til Saligprisningene

Salige er de barmhjertige...
Ved et tre ble Adam utvist fra Paradis, men ved Korsets tre gjorde røveren Paradis til sin bolig, for den første la til side sin Herskers bud ved å smake, mens den andre, korsfestet med Ham, bekjente den skjulte Gud, mens han ropte: «Kom meg i hu i Ditt rike.»

Salige er de rene av hjertet,...
Du ble løftet opp på Korset, Herre, og tilintetgjorde dødens makt, og som Gud visket Du ut vårt skyldsbrev. Du eneste Menneskeelsker, gi røverens omvendelse også til oss, som tjener Deg med tro, Kristus vår Gud, og roper til Deg: «Kom også oss i hu i Ditt rike.»

Salige er de som skaper fred...
På Korset rev Du sund vårt skyldsbrev med spydet, og regnet blant de døde bandt du tyrannen der, og derved fridde oss alle fra dødsrikets bånd med Din oppstandelse, ved hvilken, o Menneskekjære Herre, vi har blitt opplyst og roper: «Kom også oss i hu i Ditt rike.»

Salige er de som er forfulgt...
Du ble korsfestet og stod opp fra graven den tredje dag som seirende, og Du gjenoppreiste den førsteformede Adam, o eneste Udødelige. Gi også meg, Herre, å vende om til anger med hele mitt hjerte, og stadig rope med inderlig tro: «Kom meg i hu, o Frelser, i Ditt rike.»

Salige er dere når de for Min skyld...
For vår skyld ble den Lidelsesløse et menneske, som kunne lide smerte, og frivillig naglet til Korset reiste Han oss opp med seg selv. Derfor, med Korset, lovpriser vi også Lidelsen og Oppstandelsen, ved hvilke vi har blitt omskapt, og ved hvilke vi er frelst, mens vi roper: «Kom oss i hu i Ditt rike.»

Gled dere og fryd dere...
La oss troende be til Ham som stod opp fra de døde, ødelagte dødsrikets makt og åpenbarte seg for kvinnene mens Han ropte, «Fryd dere,» for å befri våre sjeler fra fordervelse, mens vi ustanselig roper til Ham med den gode røverens ord, «Kom også oss i hu i Ditt rike.»

Ære...
La alle oss troende med ett sinn lovprise Fader og Sønn og Den allhellige Ånd, guddommelig enhet i tre Personer, som forblir ublandet, enkel, udelelig og utilnærmelig, ved Hvilken vi frelses fra den evige dommens ild.

Nå og alltid...
O Kristus, barmhjertige Hersker, vi frembærer Deg Din Moder, som fødte Deg i kjødet uten sæd og sannelig forble en Jomfru ufordervet etter fødsel, for å gå i forbønn: forlat alltid overtredelsene til dem som roper til Deg: Kom også oss i hu i Ditt rike.

torsdag 10. september 2015

Åttetoneboken - 2. Tone - Søndag

Vesper

Troparer til Kekragariet (Nødropsalmen)

Vend øret til mitt rop om nåde...
Kom, la oss tilbe Guds Ord som ble født av Faderen før alle tider, og som ble kjød av Jomfru Maria, for av sin egen vilje led Han korsets død og lot seg begrave, men ved sin oppstandelse fra de døde frelste Han meg villfarne menneske.

Dersom Du vil gjemme på synder...
Kristus er vår Frelser, for Han tok vårt skyldbrev og strøk det ut da Han ble naglet til korset og overvant dødens makt, så la oss bøye oss for Hans oppstandelse på tredje dagen.

For Ditt navns skyld ventet jeg på Deg...
La oss slutte oss til englene og lovprise Kristi oppstandelse hvormed Han befrier og frelser våre sjeler, for med stor herlighet og mektig kraft vil Han komme igjen for å dømme den verden Han har skapt.

Fra morgenvakten til natten...
Deg som ble korsfestet og begravet forkynte engelen som Herren, da han sa til kvinnene: Kom og se hvor Herren lå, for Han er oppstanden i sin allmakt, som Han forutsa. Derfor tilber vi Deg som alene er udødelig, livgivende Kristus, forbarm Deg over oss.

For hos Herren er miskunn...
Med Ditt kors fjernet Du treets forbannelse, og med Din begravelse opphevet Du dødens makt og med Din oppstandelse opplyste Du menneskenes slekt, derfor roper vi til Deg: o Kristus, vår Gud og velgjører, ære være Deg.

Lovsyng Herren, alle folk...
I frykt ble dødens porter åpnet for Deg, o Herre, og dødsrikets voktere ble slått av redsel ved synet av Deg, for Du brøt sønder kopperporten og slet over jernlenkene og, idet Du førte oss ut av dødens mørke og skygge, slet Du sund våre bånd.

For Hans miskunn ble mektig over oss...
La oss stemme i med en frelsessang, la den strømme fra våre lepper; kom alle til Herrens hus for å tilbe og si: O Du som ble korsfestet og stod opp fra de døde og som er i Faderens skjød, rens Du oss fra all synd.

Ære... Nå og alltid...
Lovens skygge forsvant da nåden kom, for liksom busken brant uten å fortæres, slik fødte Jomfruen uten å tape sin jomfrudom. I stedet for ildstøtten er Rettferdighetens Sol opprunnen, i stedet for Moses kom Kristus, våre sjelers Frelser.

(J. R. Johansen, Ortodoks Bønnebok, s.78-79)

Apostika (Ettervers)
Med Din oppstandelse, Kristus Frelser, opplyste Du hele jorderiket og kalte hele skapningen til Deg, allmektige Herre, ære være Deg. (OB, s.79)

Herren er konge. Han har kledd seg i høyhet.
Herren har kledd seg og ombundet seg med kraft.
Ved et tre ødela du treets forbannelse, o Frelser, og slo ihjel dødens makt ved Din begravelse, mens Du opplyste vårt ætt ved Din oppstandelse. Derfor roper vi: Livgiver, Kristus vår Gud, ære være Deg.


Han har fastsatt verden, den skal ikke rokkes
Selv når Du viste Deg naglet til Korset, o Kristus, endret du skapelsens skjønnhet, og mens stridsmenn viste deres umenneskelighet ved å gjennombore Din side med et spyd, ba hebreerne om at Din grav skulle stenges, da de ikke forsto Din makt. Men i Din barmhjertige medlidenhet mottok Du gravleggelse og sto opp på tredje dag. Herre, ære være Deg.

Ditt hus sømmer sig hellighet, Herre, så lenge dagene varer.
For de dødeliges skyld, o Kristus, Livgiver, mottok Du Lidelsen frivillig. Som Mektig steg Du ned i dødsriket, og som fra en mektig hånd rappet Du sjelene til dem som der ventet Ditt komme. I stedet for dødsriket gav Du dem å bo i Paradis. Gi da til oss som lovsynger Din oppstandelse på den tredje dag våre synders forlatelse og Din store miskunn.


Ære... Nå og alltid...
O under over alle gamle under. Hvem har vel hørt om en mor som føder uten manns medvirken? og som holder i sine armer Ham som selv opprettholder hele skapeverket? Men det var ved Guds vilje det skjedde. Det er Han som du holder som et lite Barn i dine armer, o rene Jomfrue, og som du har en mors frimodighet for. Så be du Ham om miskunn for oss som ærer deg. (OB, s.79)

Apolytikion
Den gang Du steg ned til døden, udødelige liv, da drepte Du dødsriket med Din stråleglans. Den gang Du oppvekte de døde fra underjordens dyp, da ropte de himmelske makter: Livgivende Kristus, vår Gud, ære være Deg.

Theotokion
Helt ufattelig er ditt herlige mysterium, Gudføderske, for renhetens stempel bar du og din jomfrudom bevarte du, mens du uten noen tvil erkjentes som moder til den sanne Gud: Be du Ham om frelse for våre sjeler.

Midnattstimen

Kanon

Orthros


Den guddommelige liturgi

Troparer til Saligprisningene

Salige er de barmhjertige...
Røverens stemme, frembærer vi til Deg og roper: Kom oss i hu, o Frelser, i Ditt rike.

Salige er de rene av hjertet,...
Korset frembærer vi, for overtredelsers tilgivelse, for Du utholdt det for oss, o Menneskeelsker.

Salige er de som skaper fred...
Vi tilber, o Hersker, graven og oppstandelsen, ved hvilken Du frelste, verden fra fordervelse, o Menneskevenn.

Salige er de som er forfulgt...
Ved Din død, o Herre, har døden blitt oppslukt, og ved Din oppstandelse, o Frelser, har verden blitt frelst.

Salige er dere når de for Min skyld...
De som sov i mørket, har sett Deg som er Lyset, og fra dødsrikets dyp, o Kristus, har de stått opp.

Gled dere og fryd dere...
Oppstanden fra grave, møtte Du myrrabærerskene, og du ba disiplene forkynne, Din oppstandelse.

Ære...
La oss alle love Faderen, tilbe Sønnen, og Den hellige ånd, la oss besynge med trofasthet.

Nå og alltid...
Fryd deg, ildformet trone. Fryd deg, du ugifte. Fryd deg, som jomfruelig, unnfanget Gud for menneskene.