Athos er et fjell og en halvøy i Makedonia i
Nord-Hellas, som på gresk kalles Ἅγιον Ὅρος (Ajion Oros). Det er hjem til 20 ortodokse klostre
og utgjør en selvstyrt delstat under gresk myndighet. Kun munker har tillatelse
til å bo på Athos permanent og befolkningen ligger i dag på rundt 1400.
Halvøyen, det østligste «beinet» av den større Khalkidiki-halvøyen, stikker inn
i Egeerhavet, rundt 60km, og på en bredde mellom 7-12km. Den dekker et område
på rundt 390km2, mens fjellet og dens bratte, skogdekkede bakker når en høyde
på 2033m.
Munkene fra Athos kalles ofte Athonitter eller Hagioritter.
Historie
 |
| Jomfru Maria viser Hl. Athanasios Athosfjellet |
Athosfjellet som et klostersamfunn ble offisielt
grunnlagt i 963, da Hl. Athanasios (ikke Hl. Athanasios den Store fra det 4.
århundre) etablerte Den store lavra, som fortsatt er det største og viktigste
av alle de 20 klostrene. Det ble beskyttet av Romerrikets keisere gjennom de
følgende århundre, da dets rikdommer og eiendommer vokste betydelig. Det fjerde
korstog i det 13. århundre brakte nye romersk-katolske herskere som tvang
munkene til å søke beskyttelse fra Pave Innocens III helt til Bysantsriket ble
gjenopprettet. Det ble ranet av leiesoldater fra Katalonia i det 14. århundre,
et århundre som også så den teologiske konflikten over hesykasmen praktisert på
Athos og forsvart av Hl. Gregorios Palamas.
Bysants kollapset i det 15. århundre og det
nyetablerte osmanske riket overtok. De forlanget store skattepenger fra klostrene,
men ellers lot dem være. Antallet munker og deres resurser minsket over de
neste århundre, men ble revitalisert i det 19. århundre ved donasjoner og
nyankommende fra andre ortodokse land, som Russland, Bulgaria, Romania og
Serbia, mens hvert land begynte å ha innflytelse over visse klostre. I 1912,
etter Den første balkankrig, ble osmannerne tvunget ut og, etter en kort
konflikt mellom Hellas og Russland over myndighet, ble halvøya underlagt gresk
myndighet etter andre verdenskrig.
 |
| Xenofontos-klosteret |
Politisk er halvøya selvstyrt og består av 20
hovedkloster og hovedstaden og administrasjonssenteret, Karyes, som også er
hjem til en guvernør som representant for den greske staten. I tillegg til
klostrene finnes det også 12 sketer, som er små klostersamfunn, i tillegg til
mange (enslige) hermittboliger gjennom halvøya. Lekfolk kan besøke halvøya, men
de trenger spesialtillatelse.
Kvinner har ingen adgang til halvøya, noe som har
gjort den berømt. Dette kommer fra en generell kirkeregel som ikke tillater
kvinner å besøke herrekloster eller menn å besøke kvinnekloster. Siden hele
halvøya er viet til klosterlivet, gjelder regelen også utenfor klosterveggene.
Men under den greske borgerkrigen mottok Athos flyktninger, også kvinner og
jenter. Også under andre verdenskrig lot munkene jødiske kvinner skjule seg fra tyskerne i klostrene.
Språk
Gresk er i vanlig bruk i alle greske kloster, men i
noen andre kloster brukes andre språk, i Hl. Panteleimon, russisk; i
Hiliandari, serbisk; i Zografou, bulgarsk; og i Podromou og Lacu-skitene,
rumensk. I dag kan mange av de greske munkene engelsk og andre europeiske
språk, og flere kloster er meget internasjonale, med munker fra mangfoldige land.
Klostre
 |
| Iviron |
Den store lavra
Vatopaidi
Iviron
Hiliandari
Dionysiou
Koutloumousiou
Pantokratoros
Xeropotamou
Zografou
Dokhiariou
Karakalou
Filotheou
Simonopetra
Hl. Paulus
Stavronikita
Xenofontos
Grigoriou
Esfigmenou
Hl. Panteleimon
Konstamonitou
 |
| Hl. Panteleimon |
Sketer
Podromou
Hl. Anna
Lille Anna
Kafsokalyvia
Vatopaidi-skita
Iviron-skita
Koutloumousiou-skita
Pantokratoros-skita
Nyskita
Lacu-skita
Xenofontos-skita
Hl. Basilios-skita
Provata-skita
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar