Det nye Israel, det nye Jerusalem

av f. John Whiteford

Er Kirken det nye Israel? Denne ideen avvises ofte som «Replacement Theology» (erstattelsesteologi). Og hvordan burde vi tolke uttrykket «det Nye Jerusalem»? Er det himmelen? Kirken? En bokstavelig by? Alle tre? Fader John Whiteford ser på hva Skriften og kirkefedrene har å si om det Nye Jerusalem.

Hl. Paulus’ lære i sitt brev til romerne (11) sier tydelige at de jødene som fornektet Kristus er som grener avbrutt fra oljetreet, som representerer Guds folk – og at konvertertitter fra hedningene er som en vill oljekvist som ble innpodet på det sammet treet. Kirken er Guds Israel (Gal. 6, 16), Israelittene utgjorde Det gamle testaments Kirke, men Det nye testaments Kirke er en fortsettelse av den gamle. Men Rom. 11 sier like tydelig at det fortsatt finnes en fremtid i Guds forsyn for dem som er fysiske etterkommere av det gamletestamentlige Israel, som fornektet Kristus og ble avbrutt fra Kirken, men som én dag vil finne frelse. Og slik snakker vi om Kirken som det nye Israel, men dette betyr ikke at vi ikke på en måte også fortsatt kan snakke om Israel ifølge kjødet.

Vi godtar ikke det noen protestanter lærer, at det fortsatt finnes en egen pakt for jødene, og at de kan frelses ved den gamle Pakt, mens kristne frelses av den Nye. Vi tror heller ikke at etterkommerne til dem som fornektet Kristus har en spesiell rett til Det hellige land som lar dem stjele land fra arabisk-talende kristne, da mange av disse uten tvil er etterkommere av de jødene som fulgte Kristus. Kristne er Abrahams barn i sann forstand, og er derfor sanne arvinger av Guds løfte til ham:

Derfor skal dere vite at de som har tro, de er Abrahams barn. Og da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den Abraham forut det evangelium: I deg skal alle folk velsignes. Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham (Gal. 3, 7-9).

Fordi vi ikke tror at den moderne staten Israel og Israel i Gamletestamentet er én og samme ting, prøver enkelte protestanter å hevde at dette er antisemittisme, men dette er en falsk påstand. Videre, ville jeg ha sagt at slik misbruk av utrykket ‘antisemittisme’ i et forsøk på å forsvare selv de mest uforsvarlige handlinger begått av staten Israel fører til at utrykket mister sin betydning og til slutt gir større troverdighet til stemmer som virkelig er antisemittiske.

Når det gjelder utrkket «det nye Jerusalem», finner vi dette i Johannes’ Åpenbaring 21, 2:

Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom.

Her er noen eksempler på hva Kirkefedrene sier om dette:

«Det himmelske Jerusalem er de helliges skare som vil komme med Herren, som Sakarja sa: Se, Herren min Gud skal komme, og alle Hans hellige med Ham [Sakarja 14, 5].»[1]

«Ved Jerusalem symboliserte han de helliges velsignede skjebne og bolig, som han figurativt kaller Jerusalem både her og i de følgende versene.»[2]

«Byen bygges av de hellige om hvem det står skrevet, Hellige stener triller over landet, [Sakarja 9, 16] og har Kristus som sin hjørnestein. Det kalles en «by», siden det er boligen til den kongelige Treenighet – for [Treenigheten] bor og vandrer deri, slik Han har lovt – og det kalles «brud», siden den er bundet til Herren og forenes med Ham i den høyeste, uoppløselige bånd.»[3]

Vi finner noe liknende i Heb. 12, 22 (Men dere er kommet til Sions berg og den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem), og i Gal. 4, 26 (Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor). Begge disse skiller mellom det himmelske Jerusalem og den gamle Pakt og de som nekter å motta den nye Pakt.

Fra disse versene, og fra det Kirkefedrene sier om dem, tror jeg vi kan si at det nye Jerusalem referer til Kirken, til de hellige i himmelen og til himmelen selv.

Oversatt fra: THE NEW ISRAEL, NEW JERUSALEM

---

[1] Apringius of Beja, Tractate on the Apocalypse 21:2, quoted in Ancient Christian Commentary on Scripture: New Testament, Vol. XII, William C Weinrich, ed. (Downers Grove, IL: Intervasity Press, 2005) p. 355.

[2] Oecumenius, Commentary on the Apocalypse, 20:13-21:2, quoted in Ancient Christian Commentary on Scripture: New Testament, Vol. XII, William C Weinrich, ed. (Downers Grove, IL: Intervasity Press, 2005) p. 355.

[3] St. Andrew of Caesarea, Commentary on the Apocalypse, 21:2, quoted in Ancient Christian Commentary on Scripture: New Testament, Vol. XII, William C Weinrich, ed. (Downers Grove, IL: Intervasity Press, 2005) p. 356.