Hvordan unngå onde tanker?
Fra en samtale med Eldste Ephraim,
Abbed av Vatopaidi, Det hellige fjell.
Eldste Ephraim er kjent for sin dype
åndelige veiledning og tydelige tale. Nedenfor svarer han på noen
spørsmål som knytter seg til tankens strøm, og hvordan man som
kristen skal forholde seg til dette.
Eldste, hva er syndige tanker og hva
kjennetegner dem åndelig sett?
Slike tanker står i opposisjon til
Guds vilje og de virker i det menneskelige intellekt, enten det skjer
med viljens tilslutning eller uten. Vårt sinn hviler aldri. Enten
produserer sinnet tanker selv, eller så vil virkeligheten utenfor
oss vises i vårt sinn.
Hvor kommer slike tanker fra?
Deres kilde er
enten menneskets lastefulle og begjærlige hjerte, eller så kan
kilden være demonene. Kristus åpenbarer for oss: «For fra hjerte
kommer onde tanker, mord, hor. (Matt. 15,19). Lidenskapene skapes og
næres av syndige tanker. Demonene er spesielle vesener som næres av
et uutgrunnelig hat for menneskene og søker å forhindre menneskets
frelse på alle måter. Deres hovedoppgave er å plante ondskap,
okkultisme, sjofelhet , syndfulle og blasfemiske tanker i menneskets
sinn.
Det finnes
selvfølgelig også gudommelige tanker, som har sin kilde i Gud selv
og i helgenene. Dette er tanker som oppmuntrer til omvendelse og
bringer trøst og forsoning til de som er plaget og opplyser de som
gjør godt slik at de «kan kjenne de dype ting i Gud» (1. Kor.
2,10).
Menneskets åndelige
fremskritt kan først å fremst kjennes på hvordan tankene er. Vi må
fremdyrke de rene, hellige og guddommelige tanker. Vi må gjøre
sinnet om til en fabrikk av gode tanker, som den velsignede Eldste
Paisios ville ha sagt det.
Hvordan kan vi identifisere disse
gode tankene, og hvordan skiller vi dem fra andre syndige tanker?
Vi kan observere
sinnet vårt gjennom årvåkenhet (nipsis), og dermed bli
sensitive ovenfor tankene. Årvåkenhet er måtehold, det vil si at
det er den oppmerksomhet og bevissthet jeg har imot mitt eget sinn.
Dette oppnår vi
gjennom å påkalle det navn som æres over alle andre navn, Kristi
gode og majestetiske navn. Bønnen «Herre Jesus Kristus, miskunne
deg over meg en synder!» er det beste våpenet mot de onde ånder og
de begjærlige lidenskapene. Og ikke minst har Jesu navn evnen til å
ivareta sinnet, som er kontrollert av og våker over tankene.
Tanker er derfor
som flymaskiner som flyr i luften. Det at de flyr over oss, trenger
ikke vi bry oss noe om. Vi må tenke slik om onde tanker også. Vi må
ikke tillate dem å lande hos oss, eller akseptere dem, eller gi dem
vår tilslutning.
Hva er forskjellen mellom begjær og
tanke?
Begjæret er den
sinnstilstand vi er i når vi vil ha noe. Når vi ønsker noe er det
en bevegelse i hjertet, mens tankene forflytter seg i intellektets
område.
Først begjærer
vi, og etterpå blir begjæret uttrykt i vårt indre gjennom tankene.
Begjæret er begynnelsen, roten. Ved å kunne det syndige begjæret,
fri vi også oss selv fra syndige tanker. Dette er grunnen til at
Herren selv la vekt på følgende: «Men jeg sier dere, at den som
ser på en kvinne med begjær har allerede begått ekteskapsbrudd med
henne i sitt hjerte (Matt 5, 28). Herren ønsket at vi skulle kutte
lidenskapenes rot.
Hellige Gregor
Palamas sier at når den troende kjemper i bønn, blir
tankevirksomheten renset, akkurat som hjertet (som fremvirker
tankene) ikke kan renses uten at sjelens drifter renses.
Må vi skrifte alle våre tanker?
Tankene som kommer
i tusentall i sinnet vårt i løpet av en dag er utallige. Mange av
tankene er unyttige, vonde og syndige. Demonene vet godt hvordan de
skal kultivere disse tankene. Vi er imidlertid kun ansvarlige når vi
gir vår tilslutning til dem, når vi gjør tanker om til praksis.
Vi må bedømmer
hvordan vi skal behandle tankene, ut fra hvilken åndelig tilstand
man som person er i. Det vil si at for en som mer fullkommen åndelig
sett, en person som har stor åndelig kunnskap og evner å lede sine
tanker rett, vil kun det å gi sin tilslutning til en syndig tanke
være en synd. For noen som nettopp har begynt på den åndelige
veien i livet sitt, vil kanskje ikke en slik ting tilregnes ham som
synd.
Det menneske som
kjemper på riktig vis bekjenner i skriftemål de tanker som ikke
slipper taket i dem, de som ikke bønnekamp alene kan utslette. Det
er ikke mulig å bekjenne alle sine tanker. Det å prøve på noe
slikt ville innebære en psykologisk lidelse. Noen kommer til
skriftemålet med en notatblokk, hvis de har skrevet ned alle sine
tanker, hundrevis av tanker som daglig strømmer gjennom intellektet.
Dette er ikke riktig. Ikke bare trøtter de ut sin åndelige far
eller presten de bekjenner til, de vil heller ikke ha noen åndelig
nytte av slike skriftemål. Det er ikke dette vi mener med å være
observant på sine tanker, dette er ikke en frukt av årvåkenhet
eller åndelig vekst. Det er en sykdom.
Kan vi nærme oss Den hellige kalken
hvis det kommer en syndig tanke rett før vi skal ta imot Kristi
legeme og blods mysterium?
Selvfølgelig skal
man komme frem å motta. Hva er det vi hører lest fra Hellige
Johannes Damaskus rett før vi skal motta? «Jeg står fremfor dørene
i ditt tempel, og jeg forsaker fortsatt ikke mine onde tanker».
Kampen mot tankenes strøm beskrives av Fedrene som vanskelig. Tanken
om at man ikke skal nærme seg Den hellige kalken er selv en tanke
som vi skal forakte, den er bragt frem i oss av fienden for å ta fra
oss Nattverdens velsignelser. Det eneste unntaket måtte være hvis
det er en tanke som er forbundet med en dødelig synd som ikke er
bekjent i skriftemål. Men jeg tror ikke at noen ville komme til å
kjempe med en slik tanke akkurat rett før Nattverden, da tanken
allerede har blitt irettesatt av vår samvittighet tidligere.
Finnes det tanker som er spesielt
ødeleggende og som fører til åndelig død?
Ja, det er tanker
som fortvilelse og håpløshet. Disse tankene, sier fedrene, er som å
kutte hode av en som kjemper. Den troende må aldri glemme vår Gud
og Fars kjærlighet og nåde, uansett hvor dyp synd de har falt ned
i. Menneskene må aldri glemme at det finnes håp, og at omvendelse
alltid er en mulighet.
Kristus kom ikke
for å dømme verden, men for å frelse verden. Kristus godtok
røverens omvendelse, skurken på korset som sto på terskelen til
den evige død. Kristus frelste ham, og satt han i Paradis.
Bør ektepar bekjenne for hverandre
de tanker de har om hverandre?
Jeg mener de ikke
bør det. Det er bedre å bekjenne deres tanker til en felles åndelig
far. Vær på vakt mot djevelen, for fra det øyeblikket Gud har
gjort to mennesker ett i det hellige ekteskapet, har de blitt ett mål
for djevelen, som vil forsøke å skille dem fra hverandre. Denne
krigen er de fleste ektepar i dag ikke klar over. I begynnelsen av
ekteskapet er alt bare melk og honning og kjærligheten forener dem.
Senere begynner uenighet og krangel. De kan komme til å si «jeg
liker deg ikke lenger» og «Jeg elsker deg ikke» og slike ting. Alt
dette er en krig.
Hvorfor skjer
dette? Hvordan kan man etter ti års ekteskap eller mer ende opp med
å si at man ikke elsker den andre? Det er bedre at ekteparet fra
begynnelsen kommer frem med alle sine vanskeligheter for sin felles
åndelige far. Den åndelige far blir opplyst av Den hellige ånd, og
vil derfor lede dem riktig fremover, og hans bønn vil bortvise den
demoniske kraft som har kommet imellom dem for å adskille dem. Jeg
sier ikke at ektepar ikke skal diskutere eller samtale om ting med
hverandre for det er helt avgjørende for enhet og kjærlighet. Men
jeg sier at de to ikke skal fortelle hverandre syndige tanker som er
sådd av djevelen.
Hvordan kan vi kjempe mot tankene?
Med årvåkenhet og
bønnen «Herre Jesus Kristus miskunn deg over meg». Hellige
Johannes av Sinai sier i sin bok Stigen : «Navnet Jesus er en
pest for våre fiender». Våre fiender er våre lidenskaper, syndige
tanker og demonene. Det finnes ikke en mer effektiv måte å bekjempe
tankene på, enn å si denne bønnen med innlevelse og smerte i
hjerte.
Hvis du oppdager en
tanke som forblir værende, og til tross for alle dine bønner ikke
vil forsvinne, da er det en god ting å bære tanken frem i
skriftemålet. Skriftemålet er ydmykhet i praksis, og «Gud gir nåde
til den ydmyke» (Jak. 4,6). Skammen vi føler på fremfor vår
åndelige far gjennom bekjennelsen av syndige tanker, vil gjøre oss
rettferdig fremfor Gud, og Gud vil fri oss fra den kraften fra denne
lidenskapen, det vil si den syndige tanken.
Det er også veldig
bra og dyrke de gode tankene, og bortvise de dårlige og onde tanker.
Dette krever veldig mye flittighet. Forakten vi viser mot de onde
tankene som djevelen har sådd hos oss, vil gjøre at den samme
djevelen mister kraften, blir avslørt og vil fly fra oss. Djevelen
er arrogant, og han ønsker at vi skal stelle med ham og være
opptatt med ham. Han kan ikke tolerere å bli bortvist på denne
måten.
Så om du klarer å
dyrke de gode tanker på denne måten, og avvise de onde, vil det
ikke kreve «blod», som Hellige Porphyrios av Kavsokalyva ville
uttrykt det. La oss be om Kristi fred, glede og kjærlighet, og ikke
bry oss så mye om vårt onde «selv», våre lidenskaper, våre
syndige tanker. La oss snu vårt ansikt – hele vår væren – mot
Kristus og søke Hans ansikt, Hans nåde. Så skjer det sakte og
sikkert, uten at vi merkert det, at vi blir helligegjort, og det
gamle mennesket med dets begjær og laster vil flykte fra oss. Det
som plaget oss vil forsvinne, og vi vil bli kledd i det nye menneske,
det som er «skapt av Gud» (Ef. 4, 24).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar