Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds
barn (1 Joh. 3, 1)
Nådige biskoper, ærede prester,
Gudkjære munker og nonner, kjære brødre og søstre:
KRISTUS ER
OPPSTANDEN!
Med disse
gledelige og livsbekreftende ordene hilser jeg dere, mine kjære, fra mitt
hjertes dyp og gratulerer dere alle på Påskens store og frelsende høytid.
Kirken
kaller denne dagen «høytidenes høytid og festenes fest» ved munnen til en av
dens store økumeniske lærere, Hl. Gregorios Teologen. Dette inneholder en dyp
åndelig betydning, for «Påsken er opphøyd langt over alle – ikke bare dem som
kun er menneskelige og kryper på bakken men også de som tilhører Kristus selv
og feires for hans skyld – slik solen er opphøyd over stjernene» (Preken 45: Om
den hellige Påsken). Herren Jesu herlige oppstandelse, som har blitt den
viktigste hendelsen i menneskelighetens frelseshistorie, inneholder vår tros
selve betydning og dype kjærne, hjertet og den store kraften til det kristne
budskapet til verden. I disse dager kan det vi forkynner uttrykkes med disse
tre ordene: Kristus er oppstanden! «Når en sier dette, hva mer kan tilføyes?
Alt har blitt sagt!» sier Hl. Filaret, Metropolitt av Moskva (Preken til den
hellige Påsken, 18 April 1826).
Menneskets
historie etter Adams fall er historien om den ustanselige kampen mellom godt og
ondt. Etter å ha vist ulydighet for Skaperen, fulgte mennesket et liv der synd
kom inn i verden, og med synd kom lidelse og sykdom, fordervelse og død. Enda
viktigere, synd skilte mennesket fra Gud, som ikke hadde skapt ondskap og ikke
kjenner noen løgn. Intet rettferdig menneske har vært i stand til å overkomme
denne tragiske separasjonen, dette store åndelige dypet, siden dette er umulig
å gjrøe kun ved menneskelig innsats. Og slik, som Hl. Gregorios Teologen sier, «fikk
vi inni oss et behov for en Gud blitt kjød og blitt død, for at vi kunne leve»
(Preken 45: Om den hellige Påske).
Med andre
ord, har Kristi oppstandelse brudt seg inn i evigheten og overkommet
menneskelige begrensinger og slukket tørsten etter forening med Gud. Påske er
seieren til Skaperens ubegrensede kjærlighet for menneskene, «For så har Gud
elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på Ham,
ikke skal fortapes, men ha evig liv» (Joh. 3, 16).
Men hva
betyr feiringen av Påsken i en verden veid ned av smerte og lidelse, utmattet
av krig og konflikter, full av hat og fientlighet? Hva betyr det å synge «ved
døden netrampet Han døden og til dem i gravene gav Han liv,» når døden forblir
det jordiske livets åpenbare slutt for envher? Påsken ødelegger ikke dødens
komme i verden, men nå har menneskets smerte og tragedien rundt vårt jordiske
liv blitt overvunnet av Herren Jesu Kristi oppstandelse, som har gitt oss, Hans
disipler og etterfølgere, ubeseiret håp i oppnåelse av det evige liv. For oss
kristne, er døden herved ikke lenger en avskjed, men det gledelige møte og
etterlengtede gjenforening med Gud.
Kristus, «førstegrøden
av de hensovede» (1 Kor. 15, 20), har vist oss den eneste mulige måten å
overkomme synd og død. Dette er kjærlighetens vei. Og det er til denne
kjærligheten vi kalles til å forkynne for hele verden. Og vi kalles til å gjøre
dette først og fremst ved at våre egne liv blir et eksempel på denne
kjærligheten, «Derpå skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har
innbyrdes kjærlighet» (Joh. 13, 35).
Kjærligheten,
som ifølge Apostelen Paulus «er fullkommenhetens sambånd» (Kol. 3, 14), er den
høyeste og største av de kristne dyder. Når vi stiger inn i evigheten og er i
stand til å se Herren, vil vår tro omvandles til kunnskap, og vårt håp til
frelsen vil omvandles til virkelighet ved Guds nåde. «Kjærligheten faller aldri
bort» (1 Kor. 13, 8) og endres aldri.
Som Hl.
Ignatius Briantsjaninov skriver så fint, «ligger kristendommens fullkommenhet i
fullkommen nestekjærlighet» (Asketiske
skriverier: Om Nestekjærlighet). Hva betyr «fullkommen kjærlighet»? Det er
en kjærlighet som strekker seg til for fremmede, for de som vil deg vondt og
selv for fiender. Det er en selvofrende kjærlighet som overgår all menneskelig
forståelse, siden den ikke kan rommes av rammeverket til hverdagslig, jordisk
logikk. Vi kan oppnå den kun ved stor åndelig innsats som tiltrekker Guds nåde
som gir oss en sjanse til å svare hat med kjærlighet og ondskap med godhet.
Det er nettopp
denne kjærligheten som Kristus har vist oss når Han for vår frelse utholdt
forferdelig ydmykelse, lidelse på korset og den smertefulle død. Med sine
allseirende kjærlighet, som oppfyller alt, var dødsriket ødelagt ned til sine
grunnvoller og paradisets porter ble endelig åpnet for alle mennesker. I alle
livets omstendigheter kalles vi til å huske at ondskapens krefter i
virkeligheten er en illusjon og ikke så sterke, siden de ikke kan måles med
kjærlighetens og dydens kraft, hvis eneste kilde er Gud. La oss også ihukomme
at det beste svaret og den beste måten å motså synd og falskhet på er vår
inderlige bønn som løftes opp fra vårt hjertes dyp, og først og fremst
fellesbønn, som sendes opp i kirkens gudstjenester, og til enda større grad i
kommunion av Frelserens Legeme og Blod i Nattverdens mysterium.
Når vi i dag
opplever Påskens store glede og grunner med ærbødighet og ærefrykt over
Livgiveren Kristus som har stått opp fra graven, la oss dele dette frelsende
budskapet med vår neste og de langt unna oss, slik at de også må se den
guddommelige kjærlighetens uutsigelige lys og med oss «love og opphøye
Faderens, Sønnens og Helligåndens ærede og majestetiske Navn».
Må Kristi
oppstandelse frelsende lys, som overstiger all menneskelig forståelse, belyse
vår gang gjennom livet, og betrygge og opplyse oss i å bli Himmelrikets
deltakere og arvinger.
Gled dere, mine kjære, for
KRISTUS VÅR GUD ER SANNELIG OPPSTANDEN
+ KIRILL
PATRIARK AV MOSKVA OG HELE RUSS
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar