lørdag 10. januar 2015

Moskvas Patriark - Julen 2014

25. desember / 7. januar


Salige erkehyrder, ærverdige fedre, hedrede munker og nonner, kjære brødre og søstre!

Denne hellige kvelden taler jeg til alle dere som bor i forskjellige land, byer og landsbyer, men allikevel utgjør den ene russisk-ortodokse kirke, og fra hjertets dyp gratulerer jeg dere på Kristi Fødsel verdensfrelsende høytid. Jeg sender dere mine hilsener fra hjertet, mine kjære, og ber om at vi alle må fylles av åndelig glede ved å delta i denne store høytiden og nyte troens festmåltid som Guds sønner og døtre og Kristi venner (Joh. 15:15).

I dag, mens vi tenker over Guds menneskevordens mysterium, strever vi for å forstå hva betydning denne hendelsen hadde, som skjedde for to tusen år siden i Betlehem, og hvilket forhold den har til oss og våre medmennesker i dag.

Hl. Paulus skriver: «Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn» (Gal. 4:4-5). Men hva kom før denne tidens fylde? Hele menneskelighetens historie før Kristi Fødsel er først og fremst historien om leten etter Gud når de skarpeste hodene prøvde å forstå hva som var kilden til den overnaturlige kreften som rører hvert menneske på en eller annet måte i livet.

Langs deres vei på let etter Gud, har mennesker, i sitt ønske om å finne sannheten, snublet inn i all slags vranglære. Hverken menneskets primitive frykt for naturlige fenomen, eller guddommeliggjøringen av naturlige elementer, avguder og noen ganger seg selv, heller ikke de sjeldne innsikter som opplyste de hedenske filosofene, har ført mennesker til Gud. Og «da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud» (1 Kor. 1:21), valgte Han å stige ned til folket. Med våre åndelige øyne tenker vi på «guddommelighetens store mysterium»: Skaperen liknes skapelsen, Han påtar seg menneskelig natur, utholder ydmykelse, dør på korset og står opp igjen. Alt dette går forbi menneskelig forståelse og er et under som åpenbarer fylden til Guds selvåpenbarelse for folket.

Kristus er født og verden har funnet håp, Kristus er født og kjærlighet rår i evighet. Kristus er født og himlene har bøyd seg ned til jorden, Kristus er født og Betlehems stjerne viser den sanne vei til Gud, Kristus er født så la ingen tro på ondskapens seier, for vi er «frelst ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave» (Ef. 2:8).

Profeten Jesaja ventet og forutså Messias’ komme, og sa: «Gud er med oss» (Jes. 8:10). Hans guddommelig inspirerte ord er selv i dag en kilde av usigelig glede for millioner av kristne. Født i Betlehem, fødes Herren i våre hjerter og bor i oss så lenge vi forblir trofaste til Ham og Kirken Han har grunnlagt. Han er med oss når vi gjør godt, Han er med oss når vi hjelper vår neste. Han er med oss når vi er medlidende og barmhjertige. Han er med oss når vi forsoner fiender. Han er med oss når vi tilgir og ikke ihukommer ondskap. Han er med oss når vi ber og deltar i Kirkens sakramenter, særlig i Takkesakramentet, Nattverden.

Kristi Fødsel høytid taler til oss om det som er mest viktig; vi kalles til å lære hvordan å elske Gud og tjene Ham, vår Frelser, den som har gitt denne frelsen til alle nasjoner i alle tider, som rekker ut sitt omfavn til hver av oss. I å oppnå evnen til å tilbe Gud og stå for Hans åsyn med ærbødighet, lærer vi samtidig hvordan å tjene vår neste ved å synliggjøre den «tro som er virksom i kjærlighet» (Gal. 5:6).

Vi trenger bare tilføye litt – å svare Guds nådes frelsende handling ved vår lydhørhet, ved vår tro til Herrens ord, ved vårt ønske om å oppfylle Hans bud. Hvis vi mestrer denne store sannheten, da vil mye forvandles ikke bare i oss men rundt oss. Vi vil kunne prioritere våre verdier, vi kan fredelig, rolig og sikkert gå den livsveien kartlagt for oss, mens vi priser og takker Gud.

For å oppnå denne åndelige tilstanden, må vi være ortodokse folk ikke kun ved meningsmålinger men i vår dypeste tro og levemåte, slik våre fromme forfedre var inderlige troende og mennesker som elsket Gud. Blant disse har russernes døper, den hellige Prins Vladimir, lik apostlene, et spesielt sted, og i år feirer vi hans hensovnelses tusenårsjubileum. Det er takket være ham at vi bærer denne opphøyde arven og sammenlagt utgjør denne ene familien til det historiske Russlands broderlige folk. Slik var det, og slik skal det være. Og ingen midlertidig strid eller prøvelse, ingen eksterne makter skal rive i stykker disse århundregamle og kulturelle bånd som knytter sammen arvingene til Kievs døpefont.

I disse hellige dager er bønnene til Kirkens fylde og mine egne inderlige bønner for fred i Ukraina. Uansett hvor hennes barn bor og deres politiske synspunkt og ønsker, oppfyller den russisk-ortodokse kirke sin ansvarlige misjon gitt henne av Kristus (Mt. 5:9). Hun har gjort og forsetter å gjøre alt mulig for å forsone folk og hjelpe dem bekjempe fiendtlighetens følger.

Underliggende all konflikt, hat og splittelse er synd. Synden, ifølge Hl. Justin Popovic, «utnytter all dens makt for å oppnå én ting: å gjøre mennesket gudløst og umenneskelig» (Hl. Justin Popovic, Filosofiske Dyp). Og vi ser i hvilken fordervet tilstand mennesket av og til lever i når han har tapt verdigheten gitt Ham av Skaperen.

Men allikevel i Guds navn kaller Kirken, som stadig forkynner «den store glede» (Lk. 2:10) til Frelserens fødsel for folket, alle som bor på jord til å tro og endre seg selv til noe bedre. Hun tilbyr oss oppløftelsens vei: fra leten etter Gud til kunnskap om Gud, fra kunnskap om Gud til samfunn med Gud, og fra samfunn med Gud til likhet med Gud. Hl. Athanasios den Store, som levde i Alexandria i det 4. århundre, uttrykte hensikten av Frelserens komme inn i verden med disse utrolige ordene: «Gud ble menneske så menneske kunne bli gud,» men ikke etter sin natur men etter guddommelig nåde. Kirkens århundrelange erfaring bekrefter at sann transformering, theosis, oppnås av nådens handling ved et frivillig samarbeid mellom Gud og mennesket. Og dette oppnås gjennom arbeid, i lydhørhet til Skaperen, og ikke ved å godta slangens djevelske fristelse som foreslo for våre forfedre at de skulle smake av treet til kunnskap om godt og ondt og umiddelbart bli «som guder» (1. Mos. 3:5). Hvert menneske som lever etter tro vet at det er trofasthet til Gud som holder ham borte fra onde gjerninger og tanker, at det er tro som inspirerer ham til åndelige handlinger til Guds ære og til ens nestes gode.

Ved å gratulere dere alle på Kristi Fødsel og Nyttårsfeiringene ønsker jeg dere fra mitt hjertes dyp god helse, fred, velstand og rikelig hjelp fra det høye til å følge vår Herre og Frelser uten å snuble.

«En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn. Makten er hans i all evighet. Amen» (1 Pet. 5:10-11).


+ KIRILL
PATRIARK AV MOSKVA OG HELE RUSSLAND

Moskva
Kristi Fødsel
2014/2015

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar