25. desember / 7. januar
Salige erkehyrder, ærverdige fedre, hedrede munker og
nonner, kjære brødre og søstre!
Denne hellige kvelden taler jeg til alle dere som bor
i forskjellige land, byer og landsbyer, men allikevel utgjør den ene
russisk-ortodokse kirke, og fra hjertets dyp gratulerer jeg dere på Kristi
Fødsel verdensfrelsende høytid. Jeg sender dere mine hilsener fra hjertet, mine
kjære, og ber om at vi alle må fylles av åndelig glede ved å delta i denne
store høytiden og nyte troens festmåltid som Guds sønner og døtre og Kristi
venner (Joh. 15:15).
I dag, mens vi tenker over Guds menneskevordens
mysterium, strever vi for å forstå hva betydning denne hendelsen hadde, som
skjedde for to tusen år siden i Betlehem, og hvilket forhold den har til oss og
våre medmennesker i dag.
Hl. Paulus skriver: «Men i tidens fylde sendte Gud
sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe fri dem som
sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn» (Gal. 4:4-5). Men
hva kom før denne tidens fylde? Hele menneskelighetens historie før Kristi
Fødsel er først og fremst historien om leten etter Gud når de skarpeste hodene
prøvde å forstå hva som var kilden til den overnaturlige kreften som rører hvert
menneske på en eller annet måte i livet.
Langs deres vei på let etter Gud, har mennesker, i
sitt ønske om å finne sannheten, snublet inn i all slags vranglære. Hverken
menneskets primitive frykt for naturlige fenomen, eller guddommeliggjøringen av
naturlige elementer, avguder og noen ganger seg selv, heller ikke de sjeldne
innsikter som opplyste de hedenske filosofene, har ført mennesker til Gud. Og «da
verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud» (1 Kor. 1:21), valgte Han å
stige ned til folket. Med våre åndelige øyne tenker vi på «guddommelighetens
store mysterium»: Skaperen liknes skapelsen, Han påtar seg menneskelig natur,
utholder ydmykelse, dør på korset og står opp igjen. Alt dette går forbi
menneskelig forståelse og er et under som åpenbarer fylden til Guds
selvåpenbarelse for folket.
Kristus er født og verden har funnet håp, Kristus er
født og kjærlighet rår i evighet. Kristus er født og himlene har bøyd seg ned
til jorden, Kristus er født og Betlehems stjerne viser den sanne vei til Gud,
Kristus er født så la ingen tro på ondskapens seier, for vi er «frelst ved tro.
Det er ikke deres eget verk, men Guds gave» (Ef. 2:8).
Profeten Jesaja ventet og forutså Messias’ komme, og
sa: «Gud er med oss» (Jes. 8:10). Hans guddommelig inspirerte ord er selv i dag
en kilde av usigelig glede for millioner av kristne. Født i Betlehem, fødes
Herren i våre hjerter og bor i oss så lenge vi forblir trofaste til Ham og
Kirken Han har grunnlagt. Han er med oss når vi gjør godt, Han er med oss når
vi hjelper vår neste. Han er med oss når vi er medlidende og barmhjertige. Han
er med oss når vi forsoner fiender. Han er med oss når vi tilgir og ikke
ihukommer ondskap. Han er med oss når vi ber og deltar i Kirkens sakramenter,
særlig i Takkesakramentet, Nattverden.
Kristi Fødsel høytid taler til oss om det som er mest
viktig; vi kalles til å lære hvordan å elske Gud og tjene Ham, vår Frelser, den
som har gitt denne frelsen til alle nasjoner i alle tider, som rekker ut sitt
omfavn til hver av oss. I å oppnå evnen til å tilbe Gud og stå for Hans åsyn
med ærbødighet, lærer vi samtidig hvordan å tjene vår neste ved å synliggjøre den
«tro som er virksom i kjærlighet» (Gal. 5:6).
Vi trenger bare tilføye litt – å svare Guds nådes
frelsende handling ved vår lydhørhet, ved vår tro til Herrens ord, ved vårt
ønske om å oppfylle Hans bud. Hvis vi mestrer denne store sannheten, da vil mye
forvandles ikke bare i oss men rundt oss. Vi vil kunne prioritere våre verdier,
vi kan fredelig, rolig og sikkert gå den livsveien kartlagt for oss, mens vi
priser og takker Gud.
For å oppnå denne åndelige tilstanden, må vi være ortodokse
folk ikke kun ved meningsmålinger men i vår dypeste tro og levemåte, slik våre
fromme forfedre var inderlige troende og mennesker som elsket Gud. Blant disse
har russernes døper, den hellige Prins Vladimir, lik apostlene, et spesielt
sted, og i år feirer vi hans hensovnelses tusenårsjubileum. Det er takket være
ham at vi bærer denne opphøyde arven og sammenlagt utgjør denne ene familien
til det historiske Russlands broderlige folk. Slik var det, og slik skal det
være. Og ingen midlertidig strid eller prøvelse, ingen eksterne makter skal
rive i stykker disse århundregamle og kulturelle bånd som knytter sammen
arvingene til Kievs døpefont.
I disse hellige dager er bønnene til Kirkens fylde og
mine egne inderlige bønner for fred i Ukraina. Uansett hvor hennes barn bor og
deres politiske synspunkt og ønsker, oppfyller den russisk-ortodokse kirke sin
ansvarlige misjon gitt henne av Kristus (Mt. 5:9). Hun har gjort og forsetter å
gjøre alt mulig for å forsone folk og hjelpe dem bekjempe fiendtlighetens
følger.
Underliggende all konflikt, hat og splittelse er
synd. Synden, ifølge Hl. Justin Popovic, «utnytter all dens makt for å oppnå én
ting: å gjøre mennesket gudløst og umenneskelig» (Hl. Justin Popovic, Filosofiske Dyp). Og vi ser i hvilken
fordervet tilstand mennesket av og til lever i når han har tapt verdigheten
gitt Ham av Skaperen.
Men allikevel i Guds navn kaller Kirken, som stadig
forkynner «den store glede» (Lk. 2:10) til Frelserens fødsel for folket, alle
som bor på jord til å tro og endre seg selv til noe bedre. Hun tilbyr oss
oppløftelsens vei: fra leten etter Gud til kunnskap om Gud, fra kunnskap om Gud
til samfunn med Gud, og fra samfunn med Gud til likhet med Gud. Hl. Athanasios
den Store, som levde i Alexandria i det 4. århundre, uttrykte hensikten av
Frelserens komme inn i verden med disse utrolige ordene: «Gud ble menneske så
menneske kunne bli gud,» men ikke etter sin natur men etter guddommelig nåde.
Kirkens århundrelange erfaring bekrefter at sann transformering, theosis, oppnås av nådens handling ved
et frivillig samarbeid mellom Gud og mennesket. Og dette oppnås gjennom arbeid,
i lydhørhet til Skaperen, og ikke ved å godta slangens djevelske fristelse som
foreslo for våre forfedre at de skulle smake av treet til kunnskap om godt og
ondt og umiddelbart bli «som guder» (1. Mos. 3:5). Hvert menneske som lever
etter tro vet at det er trofasthet til Gud som holder ham borte fra onde
gjerninger og tanker, at det er tro som inspirerer ham til åndelige handlinger
til Guds ære og til ens nestes gode.
Ved å gratulere dere alle på Kristi Fødsel og
Nyttårsfeiringene ønsker jeg dere fra mitt hjertes dyp god helse, fred,
velstand og rikelig hjelp fra det høye til å følge vår Herre og Frelser uten å
snuble.
«En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som
ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi
dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn. Makten er hans i all
evighet. Amen» (1 Pet. 5:10-11).
+ KIRILL
PATRIARK AV MOSKVA OG HELE RUSSLAND
Moskva
Kristi Fødsel
2014/2015
PATRIARK AV MOSKVA OG HELE RUSSLAND
Moskva
Kristi Fødsel
2014/2015
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar