Hellige Paisios og moderne "Paisios-er"

Av Arkimandritt Pavlos Papadopoulos

Mye har blitt skrevet om Elder Paisios. Folk som kjente ham og ikke kjente ham har skrevet om hans ord og liv. «Elderen fortalte meg sånn og sånn.» Talløse er den helliges ord og ordtak.

Mange bøker er skrevet om helgenens meninger om forskjellige temaer han diskuterte med pilegrimer som besøkte ham. Jeg hadde ikke velsignelsen av å kjenne ham, så jeg vet ikke noe om han fra min egne personlige kommunikasjon. Det jeg vet, vet jeg fra det jeg har lest og hørt.

Jeg har skjønt én ting: Hellig Paisios var et asketisk menneske. Han var et menneske som hver dag og hver time gikk i strid mot seg selv. Han hadde gaver som han oppnådde med stort arbeid, tålmodighet og utholdenhet, og tiltrakk seg Hjelperens nåde ved hans ydmykhet og enkelhet, slik Hl. Porfyrios sa.

I de forskjellige biografiene jeg har lest om Hl. Paisios fant jeg at han ikke drev med ekstrem askese, men hadde et konsekvent asketisk liv. Han likte ikke ekstreme situasjoner eller fanatisme. Han var et mellomveiens menneske. Et stillhetens menneske men også en som diskuterte, han var nøysom men også rettferdig, en som talte vise ord gjennom høflig samtale. Han var et menneske med dømmekraft.

Dessverre er det mange i våre dager som leker Paisios-er både på Athosfjellet og utenfor. De prøver å imitere ham i ord, men ikke hans liv. De prøver å samle «åndelige tilhengere» og ikke venner og åndelige barn. De prøver å skremme og ikke skape fred. De prøver å bli Paisios-er uten askese, rent liv, bønn og sult etter Gud. De sulter etter Paisios’ ære, men sulter ikke etter ydmykheten han levde ut i sin lille celle. De tørster etter den ærverdige Elderens anerkjennelse, men ikke hans ydmykhet og enkelhet.

Å ha som mål i livet å erstatte en viss helgen er en vrangforestilling. Det er en vrangforestilling å tro at Helligånden vil komme og ta bolig i deg fordi du holdt utvendige typer.

Hellige Paisios er en av ortodoksiens mest elskede moderne helgener. Og dette er ikke et uhell. Vi elsker ham fordi han elsket høyt.

Som kristne kalles vi til å etterlikne ham. Å etterlikne hans askese, hans uselviske kjærlighet, hans uavlatelige bønn, hans enkelhet, hans tålmodighet i lidelse og smerte.

La oss legge til side «Elder Paisios sa…» og la oss se hvordan Hellige Paisios levde sitt liv, for kun når vi ser en helgens liv vil vi forstå dens ord, og da endres kanskje også våre liv.

Hellige Paisios av Athos er et eksempel på liv og ikke ord.

Oversatt fra: Ο Άγιος Παΐσιος και οι σύγχρονοι "Παΐσιοι".