Noen ord om Den guddommelige liturgi

av Elder Sofroni (Saharov) av Essex

Presteskapet er ikke gitt mennesket som en belønning for  gode gjerninger, men som en gave til Kirkens oppbyggelse. En blir prest for å feire Den guddommelige liturgi og helliggjøre folket. Presten har også en sosial betydning, siden han må ordne med kirkens byggelse og de kristnes lidelse. Så han trenger også disse egenskapene, i tillegg til åndelighet.

Den guddommelige liturgi skjedde én gang for alltid. Den er evig. Hver gang Den guddommelige liturgi feires, løftes vi opp til dens høyde. Hvis vi lever noen deler av Den guddommelige liturgi, vil vi forstå dens veldighet, som skjedde med Hl. Serafim av Sarov som så at engler kom til kirken under Den lille inngang. Vi følger Den guddommelige liturgi, fordi vi ikke lever den, eller til vi lever den.

Den guddommelige liturgi lærer oss å leve med hjertet. Ved å feire Den guddommelige liturgi holder vi Kristi bud: ’Drikk herav til minne om Meg’ (Lk. 22:19; 1 Kor. 11:24). Det er derfor vi sier: ’Vi ihukommer dette frelsende bud...’ Dette er ikke et psykologisk faktum, men åndelig. Derfor, hver gang Den guddommelige liturgi feires, er vi lydhøre til Kristi ord, og vi gjennomtrenger Det guddommelige mysterium i Kristi Liturgi.

Det Gud gjorde én gang, forblir nå i all evighet. Dette skjer med Den guddommelige liturgi. Én gang feiret Kristus den i det øvre rom med Den mystiske nattverd, og dette forblir i all evighet. Den kristne, ettersom han ofrer og hvor vidt han gjennomtrenges av Nåden med denne ’ånden’ av Den guddommelige liturgi, mottar nåde fra Gud, og renses fra lidenskaper. Den guddommelige liturgi er i dens fullkommenhet en bønn for hele verden. Dette er det såkalte kongelige presteskaps tjeneste. Derved når menneskets denne alderens ende. Han venter ikke på Herrens dag, men denne Herrens dag kommer til ham. Så han blir tidløs ved Nåden.

Oversatt fra: Met. Hierotheos Vlachos, Οίδα άνθρωπον εν Χριστώ: Βίος και πολιτεία του Γέροντος Σωφρονίου του ησυχαστού και θεολόγου.