Hva er apostolisk suksesjon?

Hva er apostolisk suksesjon?

Apostolisk suksesjon betyr at dagens Ortodokse Kirke er den samme Kirke grunnlagt av Kristus og Hans apostler på grunn av dens ubrutte rekker av biskoper som går helt tilbake til apostlene. Kristus valgte sine apostler, som ordinerte biskoper, som ordinerte andre biskoper, osv. helt frem til i dag.

Men dette er ikke noe automatisk eller mekanisk. I Vesten, som fulgte Hl. Augustin, er apostolisk suksesjon en juridisk idé. Selv om en biskop forlater Kirken, og ordinerer andre biskoper utenfor hennes grenser, bevares den apostoliske suksesjonen så lenge rekken er ubrutt.

I motsetning til dette lærer Den ortodokse kirke oss at Guds nåde ikke er noe skapt, men er Guds egen uskapte energi, Gud selv. Ordinasjonens nåde er derfor ikke noe som overføres på en juridisk eller mekanisk måte, men er noe levende. Selv om den ubrutte rekken med biskoper er en nødvendig del av apostolisk suksesjon, innebærer det også overleverelse av apostlenes lære og liv (på gresk betyr ordet ‘tradisjon’ – paradosis – å overlevere). Det er overførelsen av Kirkens eget liv, og kan derfor ikke fortsette utenfor Kirkens samfunn. Man kan tenke på det som en fakkel som overrekkes fra én biskop til en annen – Guds nåde er dens brennende flamme. Hvis en biskop forlater Kirkens hus, slukkes flammen av vranglærens og uenighetens vinder. Han beholder fakkelen (rekken) men hvis han forblir utenfor Kirken kan han ikke igjen tenne den med apostlenes flamme, og kan derfor ikke overlevere den til dem han selv ordinerer. Derfor er den apostoliske suksesjonen brutt selv om rekken med biskoper forblir.

Apostolisk suksesjon er derfor ikke bare en ubrutt historisk rekke av biskoper, men også en ubrutt og levende overføring av apostlenes tro innenfor det kirkesamfunn de selv grunnla, og som Kristus lovte oss at dødsrikets porter ikke skulle få makt over (Matt. 16:18).