Hvordan leser vi Bibelen?

av H.H. Kirill, Patriark av Moskva og Hele Russland

Når du er på besøk hos noen og de viser deg sitt familiealbum, kan du ikke bli kjent med de avbildede uten at noen gir deg litt ekstra forklaring. Familiearkivet er tross alt eiendommen til en viss familie, så en som kommer utenifra vil ikke forstå alt på egenhånd.

Bibelen ble skrevet for det utvalgte folk, og deres arv ble tatt opp av Guds folk – dvs. Kristi Kirke – etter vår Herre og Frelser kom inn i verden. Derfor må den tolkes slik den tolkes av familien den tilhører, nemlig Kirken.

Men la oss først tenke over det følgende. I dag kan alle få tak i en bibel og begynne å lese. Hva behøver en for at denne lesingen vil føre til positive resultat, til frelse? Og kan en lese Bibelen slik man leser en vanlig bok?

Bibelen er en guddommelig bok; den er Guds Ord rettet til oss. Men en må forberede seg for å forstå dette Ordet riktig. Hvis vi åpner de hellige sidene hvor som helst på t-banen eller bussen, og vi prøver å gjennomtrenge meningen med hast og uten noe innsats, er det sannsynlig at vi ikke vil forstå noen ting. Det behøver indre forberedelse og en viss åndelig holdning.

De hellige kirkefedrene forteller oss at lesing av Bibelen må først begynne med bønn, med å konsentrere våre åndelige og psykiske krefter for å roe oss ned fra hverdagens hast og befri oss fra følelsene, lidelsene og erfaringenes fangenskap. «Må din lesing skje i stillhet uten noe forstyrrelse,» oppfordrer Hl. Isak Syreren. Oldtidens munker leste Skriften sakte og høyt, mens de prøvde å oppnå maksimum fokus på bibeltekstenes betydning. I de egyptiske klostrene i det 4. århundre, lærte munkene bibeltekstene utenat, og repeterte den stadig gjennom hele dagen. Den store russiske helgenen på 1800tallet, Hl. Serafim Sarov, sa at den kristnes tanker burde «svømme» i Skriftens ord.

Når en leser Bibelen, må en motta den, ikke bare i tankene, men også i hjertet. En burde lese Bibelen uten hast. En behøver ikke sluke kapittel etter kapittel, og lese mange sider uten å stoppe. «Når du leser Den guddommelige skrift, les ikke bare får å lese side etter side,» sier Hl. Nikodemos Hagioritten, «men gransk hvert ord umiddelbart.» Det er best å ikke lese mer enn et kapittel om dagen, så du kan tenke over det du har lest. Det er viktig at du noterer ukjente ord i Den hellige skrift og skriver ned uttrykk som er nye, så vi kan slå dem opp senere eller spørre noen kunnskapsrike for å få svar på spørsmål som dukker opp når vi leser Guds Ord.

Når vi leser Bibelen, kommer vi inn i samfunn med Gud, lærer å kjenne Ham og etablere et personlig forhold til Skaperen. Derfor er ikke lesing av Bibelen bare en rasjonell aktivitet, men også en dypt åndelig en.

Avhengig av ens kunnskapsnivå, utdannelse og livserfaringer, utvikler man en viss forståelse og tolkning av bibelteksten. Dette kan innebære skjulte farer. På en hånd kan individuelt arbeid med Guds Ord tenne religiøse følelser i oss og styrke vår tro. På den andre hånd kan vi alltid gjøre feil når vi kommer til ukorrekte beslutninger på grunn av vår uvitenhet, mangel på erfaring og riktig utdannelse.

Med hensyn til dette, dukker spørsmålet opp: er det et fast kriterium for riktig å forstå Den hellige skrift? Kirken holder fast ved at, siden Bibelen er Guds folks – Kirkens – bok, er det den kirke-vide tolkningen som er kriteriet ved hvilket man kan unngå feil.

Hvorfor er den kirke-vide tolkningen av Bibelen ufeilbar, mens en enkeltperson kan ta feil?

Bibelen er en guddommelig bok, skrevet av guddommelig innånding og, for å gjennomtrenge Guds vesentlige budskap til verden og mennesket, må man ha Helligånden i sitt hjerte.

Folk står på forskjellige avstander fra Gud. Noen nærmere, noen lenger unna. Noen har store gaver fra Den hellige ånd, mens andre ikke har disse gavene. Men vi vet at i Kirken, som troens samfunn, bor og handler den samme guddommelige Ånd som inspirerte dem som skrev de guddommelig inspirerte tekstene. Derfor kan Kirken, som har i seg selv denne Ånden, ufeilbart tolke Guds Ord. Denne fullkomne tolkningen av Den hellige skrift består ikke, så klart, av individuelle uttalelser av forskjellige Kirkeledere, selv ikke de mest opplyste og autoritative. Den ufeilbare forståelsen av Guds Ord bevares i Kirkens lære, som er formert med Skriften som basis, tilhører Kirken, og videreføres i Kirken fra generasjon til generasjon. Derfor er Kirkens lære, basert på Guds Ord, egentlig en omfattende forklaring av Ordet som ble inspirert av Helligåndens kraft.

Så høytidelig som Den hellige skrift leses i Kirken! I en av gudstjenestens viktigste deler, blir Guds Ord høytidelig båret rundt til midten av kirken. Før en tekst leses i Den guddommelige liturgi, leser presten en spesiell bønn der han ber Herren om å hjelpe alle til stede om å forstå det som blir let. Diakonen utroper: «Visdom, la oss gi akt!» - og derved understreker at Guds Ord gir mennesker en særegen visdom og må lyttes til med særegen oppmerksomhet. Etter Skriften leses under Liturgien, burde en preken holdes som forvalter den riktige kirkelige forklaringen av de guddommelige sannheter.

Når vi lytter til Skriftens ord, står vi med bøyet hode, klare til å motta Guds Ord. Når vi lytter til den evige og guddommelige åpenbaringens ord, forlater vi i en stund denne verden og fordyper oss i dem. For Guds Ord, ifølge apostelen, er som «Åndens sverd» (Ef. 6:17), og kan skjære ned til menneskenaturens kjerne, og deler sannhet fra løgn, lys fra mørke, godt fra ondt. Guds Ord har stor kraft til å røre folk i ånden. Og det er svært viktig at vi, når vi lytter til dette Ordet, tar til oss den sannhet som Den hellige ånd gav til dem som i oldtiden skrev Bibelen og som til i dag har lært Kristi Kirke, troens samfunn.

Oversatt fra: Как нужно читать Библию