Preken Søndag etter Theophani (Herrens dåp i elven Jordan).
Alle de som angret når de hørte hans forkynnelse, kom til ham i
elven Jordan, for å bekjenne for ham sine synder, og døpes i elven
Jordan for å vaske bort syndene med omvendelsens vann. Da den
hellige Johannes så (med Den Hellige And) at fariseerne og
saddukeerne kom for å bli døpt uten ærlighet og med egoisme,
ropte han i sin rettferdige harme: "Ormeyngel! Hvem lærte
dere å flykte fra den kommende vrede? Så bær da frukt som er
omvendelsen verdig ... Jeg døper dere med vann til omvendelse; men
han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg: Jeg er ikke verdig
til å bære skoene hans; Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd
og ild."(Matt. 3, 7-8; 11-12)
Og disse ordene av Guds profet, ble senere gjentatt av vår Herre
Jesus Kristus, når Han begynte sin gjerning. Som hellige Johannes
Døperen, sier Kristus høyt: "Omvend dere, for himlenes rike
er kommet nær!" (Matt 4, 17). Ved å gjenta ordene til Guds
profeter, gjør Herren det tydelig for oss at omvendelse er viktig
for alle, for uten omvendelsen er det ingen plass for Gud hos oss.
Det vil si, uten omvendelse finner vi ikke vår plass i Himmelrike.
En stolt og egoistisk sjel stenger Herren ute.
«Det var en gang en selvisk kjempe. Han hadde sin egen hage. En
gang da han gikk i hagen sin, fikk han øye på noen barn som lekte
der. Han jagde den ut og sa til dem at de ikke får lov til å gå
inn i hagen hans, fordi han ville ha hagen sin for seg selv. Barna
ble lei seg, men de var nødt til å forlate hagen. Så kom
vinteren, og det snødde over alt, også i hagen til kjempen. Snøen
kom og ble liggende på bakken. Etter hvert kom våren og all snøen
smeltet, bortsett fra i hagen til kjempen. Kjempen så det og kunne
ikke forstå hvorfor dette skjer; snø og vinter forble kun i hagen
hans, ingen andre steder. Han tenkte med seg selv at tid og stunder
vil også føre våren til hans hage.
Tiden gikk, og sommeren kom og gikk, men i kjempens hagen ulte
bestandig en kald, sur vind. Alle trærne frøs og en ny vinter kom
til kjempens hage. På slutten av denne lange vinteren hørte han
plutselig en nydelig melodi. Han løpte ut for å se hva det var, og
da fikk han se en fugl som sang så vakkert. Det var en helt vanlig
fugl, men siden han ikke har hørt fuglesang på lenge hørtes det
ut for ham som den fineste melodi. Han lurte på hvordan denne
fuglen havnet der, og idet han så seg omkring i hagen fikk han øye
på noen barn idet de kom inn gjennom et lite hull i gjerde hans.
Sammen med barna kom våren inn i hagen hans. Våren kom inn, barna
hoppet rundt og rørte på Han sa til seg selv: "Er det en
slike nydelige blomster jeg ikke gav lov til å komme inn i hagen
min? Det er mitt eget hat og mitt kjølige vesen, som er grunnen til
at kulde og is forble i hagen min". Kjempen så at hele plassen
hagen hans ble grønn, alt bortsett fra et hjørne. Der står en
liten gutt som nytteløst forsøkte å gripe gren av en treet.
Treet selv bøyde seg mot den lille gutten for at han skal klare å
gripe det. Gutten gråt fordi han var liten og ikke nådde opp til
grenene på treet som står der frossent med snø på grenene.
Kjempen iler til og løfter den lille gutten opp, så han skal få
tak i treets grener. I det samme øyeblikket hele treet ble grønt
og blomstret. Den lille gutten var veldig glad og han holdt Kjempen
rundt halsen og klemte og kysset ham. Alle barna skjønte at Kjempen
hadde omvendt seg fra sin ondskap, og de begynte å leke fritt i
hage. Kjempen rev ned hele gjerde rundt hagen, så begynte å leke
sammen med barna. Helt til kvelden lekte de i hagen. Neste dag kom
barna igjen for å leke i hagen, men den lille gutten var der ikke:
"Hvor er Lillegutt, deres lekekamerat?" De svarte: "Det
vet vi ikke. Vi vet ikke engang hvem det er." Men Kjempen likte
så godt den lille gutten, og han sier til barna: "Kan dere
prøve å finne Ham?" Barna visste ikke hvor de skulle lete
etter ham, så de bare lekte videre sammen med Kjempen. Men kjempen
ville så gjerne se sin gode venn som var den første som klemte og
kysset han. Men den lille gutten kom aldri igjen.
Tiden gikk, årene gikk, Kjempen ble gammel og kunne ikke leke med
barna lenge. Han satt i lenestolen og så på barna som lekte i
hagen hans. Når vinteren kom var ikke Kjempen redd som før, for nå
visste han at med en gang barna kommer ut på våren så kommer
våren også inn i hagen hans. Så tittet han ut av vinduet sitt, og
han så et tre fult av blomster og med grener av gull. Han skyndet
seg ut, forbauset over at et tre, midt på vinteren, kunne blomstre
på denne måten. Da så han sin venn, den lille gutten stå under
treet. Helt ute av seg av lykke, løper han for å gi ham en god
klem. Plutselig ser han sårene på Hans hender og føtter, blodige
sår, det så ut som noen har naglet spiker inn i sårene Hans. Da
ble Kjempet sint og han spurte den lille gutten: "Hvem er det
som har gjort dette mot deg. Jeg skal ta mitt sverd og drepe ham! "
Gutten svarte: "Ikke gjør det, det er sårene av kjærlighet."
Da erkjente kjempen undrene skrekk og ærbødighet, og gikk ned på
sine knær og spurte gutten: "Hvem er Du?" Gutten svarte:
"Jeg er Den som du tok imot i hagen din, og nå har jeg kommet
får å ta deg med i Min Himmelske hage. "
Kjære brødre og søstre, dette er et vakkert eksempel på det som
Herren sa fra den tiden da Han begynte å forkynne: «Omvend dere,
for himlenes rike er kommet nær!» Om vi vil være i Himlenes Rike
må vi slutte å være selvisk, egoistisk, stolt. Da må vi bære
frukt som er omvendelsen verdig, slik at den Lille gutten kan komme
inn i våre sjeler og bli der i evighetens evigheter. Amen.
Av fader Goran Spasojevic i Guds Moders hensovnelses kapell, Skjeberg,
22.01.2017
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar