onsdag 11. januar 2017

Kommer alle til å bli frelst?

Av hl. Nikolai Velimirovich


Du ønsker altså at Gud skal frikjenne alle synderne på den store fryktelige Dommedag? Vil du igjen forsøke å friste Kristus, slik fienden fristet Han på fjellet?

«Hvis du er denne all-nådige Guds sønn, og viser nåde mot Judas og Kain og alle fryktelige syndere, da skal jeg tilbe deg!»

Dette er en måte å uttrykke det å friste Kristus. Men Herren ville kunne svare deg slik, å si:

«Var jeg ikke nådefull nok når jeg kom ned fra min evige herlighet, inn i menneskenes mørke verden og gav meg selv som et offer for menneskeheten? Hvordan skal jeg kunne tilgi dem som aldri ba meg om det; de som avviste min nåde mot dem inntil sitt siste åndedrag; de som utgytte mine trofaste disiplers blod som om det var vann; de som forble Satans tjenere inntil enden?»

Hvordan kan det ha seg at dødelige mennesker kommer frem til at de skal sammenligne sin barmhjertighet med Guds, og endog tenke om seg selv at de er mer barmhjertige enn Gud selv? Ransak deg selv nøye, og du vil se hvor begrenset og hvor tom den menneskelige barmhjertighet er. Tenk etter og forestill deg om du hadde kunnet tilgi en venn som sverget tre ganger på at han ikke kjente deg. Ville du tilgi en mann som forfulgte dine slektninger med sverd i hånd til de var på randen til utslettelse? Ville du tilgi en mann som hånet alt som virkelig var hellig for deg?

Herren tilgav Peter som fornektet han tre ganger. Han tilgav Saulus som forfulgte hans disipler, hans familie. Han tilgav Augustin som hånte alt som var hellig i kristendommen. Han tilgav alle de som angret av hele sitt hjerte og vendte sitt opprør om til iver for Guds helligdommer. Han vil -på den fryktelige dommedag- tilgi selv de som først på dødsleie bekjenner Kristus som den sanne Guds sønn og roper til Ham om frelse. Han vil også tilgi dem som av nåde gav et glass kalt vann til en av de minste av Hans etterfølgere.

Men dette er visst ikke nok for de som frister Gud! Det er ikke nok for dem, de som hverken vet hva det vil si å tilgi eller å angre! De vet ikke på hvilken måte Guds nåde går langt over vår måte å tenke på. De kjenner ikke dybden i de sår Kristus bærer for menneskehetens skyld. De skulle gjerne like at Gud blandet sitt evige kongerike med mørkets krefter, og at det skulle bli en blanding av godt og ondt både i himmelen og på jorden. De skulle gjerne like at Kain og Judas og alle brodermordere, alle de gudløse, alle de blodtørstige, alle forførere, alle perverse, alle blasfemikere og de som latterliggjør Gud, alle som gjør ondskap bevisst uten anger, ja alle disse skulle stå ved Kristi høyre hånd i Dommen sammen med de hellige, martyrene og de rettferdige. Ingen skulle stå på venstre side!

Er det rettferdighet?
Er det rettferdig å gi samme lønning til de som har arbeidet hele dagen?
Er det nåde å blande lys og mørke, sannhet med løgn, hveten meg agnene?

Hvem er du, o menneske, til å belære rettferdighet til Han som skapte rettferdigheten? Eller hvem er du til påminne Ham om hva nåde er, Han som lot seg korsfeste for menneskehetens frelse? Bøy deg ned for helligheten i Hans rettferd, og den ufattelige dybden i Hans nåde, og rop ut:

«Du som har stor nåde, forbarme deg over meg en synder og frels meg!»


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar