Av hl.
Nikolai Velimirovich
Du ønsker
altså at Gud skal frikjenne alle synderne på den store fryktelige Dommedag? Vil
du igjen forsøke å friste Kristus, slik fienden fristet Han på fjellet?
«Hvis du er denne all-nådige Guds sønn, og
viser nåde mot Judas og Kain og alle fryktelige syndere, da skal jeg tilbe deg!»
Dette er en
måte å uttrykke det å friste Kristus. Men Herren ville kunne svare deg slik, å
si:
«Var jeg ikke nådefull nok når jeg kom ned
fra min evige herlighet, inn i menneskenes mørke verden og gav meg selv som et
offer for menneskeheten? Hvordan skal jeg kunne tilgi dem som aldri ba meg om
det; de som avviste min nåde mot dem inntil sitt siste åndedrag; de som utgytte
mine trofaste disiplers blod som om det var vann; de som forble Satans tjenere
inntil enden?»
Hvordan kan
det ha seg at dødelige mennesker kommer frem til at de skal sammenligne sin
barmhjertighet med Guds, og endog tenke om seg selv at de er mer barmhjertige
enn Gud selv? Ransak deg selv nøye, og du vil se hvor begrenset og hvor tom den
menneskelige barmhjertighet er. Tenk etter og forestill deg om du hadde kunnet
tilgi en venn som sverget tre ganger på at han ikke kjente deg. Ville du tilgi
en mann som forfulgte dine slektninger med sverd i hånd til de var på randen
til utslettelse? Ville du tilgi en mann som hånet alt som virkelig var hellig
for deg?
Herren
tilgav Peter som fornektet han tre ganger. Han tilgav Saulus som forfulgte hans
disipler, hans familie. Han tilgav Augustin som hånte alt som var hellig i
kristendommen. Han tilgav alle de som angret av hele sitt hjerte og vendte sitt
opprør om til iver for Guds helligdommer. Han vil -på den fryktelige dommedag-
tilgi selv de som først på dødsleie bekjenner Kristus som den sanne Guds sønn
og roper til Ham om frelse. Han vil også tilgi dem som av nåde gav et glass
kalt vann til en av de minste av Hans etterfølgere.
Men dette er
visst ikke nok for de som frister Gud! Det er ikke nok for dem, de som hverken
vet hva det vil si å tilgi eller å angre! De vet ikke på hvilken måte Guds nåde
går langt over vår måte å tenke på. De kjenner ikke dybden i de sår Kristus
bærer for menneskehetens skyld. De skulle gjerne like at Gud blandet sitt evige
kongerike med mørkets krefter, og at det skulle bli en blanding av godt og ondt
både i himmelen og på jorden. De skulle gjerne like at Kain og Judas og alle
brodermordere, alle de gudløse, alle de blodtørstige, alle forførere, alle
perverse, alle blasfemikere og de som latterliggjør Gud, alle som gjør ondskap
bevisst uten anger, ja alle disse skulle stå ved Kristi høyre hånd i Dommen
sammen med de hellige, martyrene og de rettferdige. Ingen skulle stå på venstre
side!
Er det
rettferdighet?
Er det
rettferdig å gi samme lønning til de som har arbeidet hele dagen?
Er det nåde
å blande lys og mørke, sannhet med løgn, hveten meg agnene?
Hvem er du,
o menneske, til å belære rettferdighet til Han som skapte rettferdigheten?
Eller hvem er du til påminne Ham om hva nåde er, Han som lot seg korsfeste for
menneskehetens frelse? Bøy deg ned for helligheten i Hans rettferd, og den ufattelige
dybden i Hans nåde, og rop ut:
«Du som har stor nåde, forbarme deg over meg
en synder og frels meg!»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar