Julebudskap fra Kirken i Serbia

Den serbisk-ortodokse kirke til sine åndelige barn, Julen 2016

+ Irenej

Ved Guds nåde;

Ortodoks erkebiskop av Pec, Metropolitt av Beograd Karlovci og Serbisk Patriark, sammen med alle Hierarker i den Serbisk-ortodokse kirke. Til hele presteskapet, munker og nonner, og alle sønner og døtre av vår hellige Kirke: Nåde, barmhjertighet og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus og Den hellige ånd. Vi hilser dere med glede:

Fred fra Gud! Kristus er født!

Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker av Guds velbehag! (Luk. 2,14). Igjen står vi fremfor høytiden for Herrens fødsel. Vi står fremfor en dag som viser oss Guds uendelige kjærlighet. For idag, i Davids by, er vår Herre Kristus født (jf. Luk. 2,11) han som er «Gud med oss», Emmanuel (Matt. 1,23). Dette store inkarnasjonens mysterium, at Guds Ord ble kjød, var lenge skjult i tiden (Joh. 1,2), inntil det først ble kunngjort for menneskene gjennom englenes store hymne om fred og kjærlighet (Luk. 2,14). Gjeterne og De vise menn fra østen sluttet seg til englenes sang. Slik ble både himmel og jord, engler og mennesker og alle jordiske nasjoner samlet omkring Gud-barnet Kristus, i en forsamling som er Den levende Guds kirke (jf. 2. Kor. 6,16).

Hvordan vitner evangelistene for oss om dette mirakel som ifølge de hellige fedre er et større mirakel en selve jordens tilblivelse? De var jo både øyenvitner og tjenere for Guds Ord (jf. Luk. 1,2). Den hellige apostelen Matteus skriver sitt evangelium med tanke på sine landsmenn jødene. Han fremstiller sitt vitnesbyrd med grunn Det gamle testamentets profetier om Jesus fra Nasaret. Han ville vise jødene at Kristus i sannhet er den Salvede verdens frelser (jf. Sal., 138, Jes. 7,14). Derfor begynner Matteus sin beretning med Jesu ættetavle (jf. Matt. 1,1-17), for på den måten å vektlegge Jesu virkelige menneskelige natur. I denne ættetavlen ramser evangelisten opp sentrale personer i Det gamle testamente, og han fremhever især Abraham og kong David. Disse to er viktige nettopp fordi Messias' komme og profetiene om denne hendelsen blir fullendt i Kristi fødsel i Betlehem i Judea (jf. Matt, 2,5-6). Den første del av Matteusevangeliets ættetavle forteller oss tydelig og klart at Gud ble et sant menneske for vår frelses skyld (jf. Matt. 1,2). Samtidig forteller han oss i den andre delen av ættetavlen at Messias er Gud-mennesket og at Hans fødsel er overnaturlig, av Den hellige ånd og av Jomfru Maria (jf. Matt. 1,20). Ved å anta virkelig menneskelig natur, blir Kristus en av oss, (jf. Joh. 1,14) samtidig som Han forblir hva han er fra evighet, Guds sønn og den andre person i Den hellige Treenighet. Nettopp dette er de gode nyhetene ifølge evangelisten Matteus. Frelse for alle folk er å finne i troen på Jesus Kristus (jf. Gal. 2,16).

Den hellige apostel Lukas er i sitt evangelium opptatt av de historiske omstendigheter som omkranser Kristi fødsel, og han adresserer sitt evangelium både til sin disippel Theofilos (jf. Luk. 1,3), og deretter til enhver Gud-elskende sjel. Evangeliet fremstår som en forsvarstale for troen, og det fjerner all tvil hos de skeptikere som påstår at Kristus Herren er en legende eller en person som ikke engang har eksistert. Evangelisten er overbevisende i sin fremstilling om at Kristus er en sann og virkelig historisk person og at han er Messias. Som en historiker, bemerker Lukas at Kristi fødsel skjedde under den romerske keiser Augustus regjeringstid som satt ved makten fra år 27 før Kristi fødsel til år 14 etter Kristi fødsel, og at dette var tiden da Quirinius var landshøvding i Syria (Luk 2,2). Disse fakta kan ikke benektes av noen vitenskap. Lukas utfyller Matteus' fremstilling, idet han skriver at Kristi fødsel ikke bare for jødene, med for alle verdens folk (Luk. 2, 29-32) Hos Lukas ser vi at vekten legges på at Kristus er frelseren og den nye Adam. Han er hode og grunnlegger av Det nye Israel; Faderens velsignede kongerike, Faderen, Sønnens, og Den hellige ånds rike. Ved å understreke dette viser Lukas til Høytidens liturgiske dimensjon (jf. Luk. 3,12- 23).

Helt kort vil vi ta med vitnesbyrdet til Johannes teologen som kroner og setter segl på hva som er sagt om Kristi fødsel. Denne elskede Kristi disippel og apostel gjør fullstendig Matteus og Lukas sine fremstillinger av Kristi komme. I sitt evangelium bringer han frem det gode budskapet om at Kristus er den evige Guds sønn, Guds ord, ja Han er selve Skaperordet, ved hvem alt er blitt til (jf. Joh. 1,1-3). Kristus kom inn i denne verden som lyset (jf. Joh. 1,5) for å forkynne en ny og evig pakt mellom Gud og mennesker: «For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus» (Joh. 1,17; jf. Rom. 10,4).

Kjære brødre og søstre, det som ble sett av evangelister og apostler, som de hellige fedre bekrefter, det får vi se idag. Idag er Juledagen, for «Kristus er i går og idag den samme, ja, til evig tid» (Heb. 13,8). Dette er grunnen til at vi kaller dere, gjennom vår faderlige omsorg og kjærlighet, til å ta del i julens Høytid: Legg tilside alle jordiske bekymringer og gi Gud-barnet Kristus våre gaver; vårt åndelige gull, røkelse og myrra som er vår tro, vårt håp og vår kjærlighet. Først da kan gå Ham og vår neste i møte.

Den hellige Johannes Chrystostomos kalte Julehøytiden roten til alle de kristne høytidsdager. Dette er fordi julen bærer med seg løftet om våre møter med Herren; hans Dåp, hans Transfigurasjon, og likeså hans korsdød og oppstandelse. Julehøytiden foregriper alt dette på en mystisk og nåderik måte. Derfor sier vårt folk: «Uten Gud er vi ikke engang over dørterskelen» og videre at «Det finnes ingen større Slava (patronsdag)enn Kristi fødsel» . For Julen har hele folket fått en forsmak på Guds store mysterium og hele folkets frelse i Kristi Kirke.

Det serbiske folket er et folk som springer ut av Høytiden. Vår nasjon er en del av hele Guds folk som består av alle generasjoner kristne og alle troende som lever nå. Det er Hellige Sava sitt folk, Hellige Tsar Lazarus av Kosovo sitt folk, det er folket til alle martyrer og nye-martyrer som har lidt i onde tider, slik som de led alle de drepte barna i Bethlehem (Luk 2,16), og alle de som har lidt for Guds sannhet og rettferdighet! Vi kommer i hu deres offer og vi nøder dem til å huske oss i sine bønner i det hellige Betlehem. Slik ber vi om å kunne verdiges våre hellige forfedre, slik hans hellighet patriark Pavle -velsignet være hans minne- pleide å si.

Julehøytiden åpenbarer for oss målet og meningen med vårt liv her på jorden. Som det uttrykkes blant de hellige fedrene, så blir Gud menneske for at vi skulle kunne bli guder «av nåde». Slik skal vi få fullende målet med vår eksistens i den guddommelige nåde. Dette er ikke en overdrivelse eller antropologisk utopi. Dette er realiteten for en som lever sitt liv i Kristus. Denne realiteten er en Guds gave. La oss ikke tillate noe i denne verden – en verden som ligger i det onde (jf. Joh. 5, 19) – å skille oss fra Guds kjærlighet slik den er åpenbart i Herren Kristus Jesus (jf. Rom. 8,35)! Fylden av denne Guds kjærlighet ser vi i Kristi fødsel. Derfor er Juledagen i sannhet «dagen som Herren har gjort; la oss juble og glede oss på den!» (Sal. 118, 24).

Høytiden peker også på det menneskelige livets hellighet. Denne festen kaller oss til guddommeliggjøring, bort fra all destruksjon. Den kaller oss til livets tjeneste, ikke bare det biologiske livet, men også det evige livets tjeneste, bort fra slaveri og død. Hellige Silouan, en av De Eldste fra Athosfjellet, forsøkte i sitt jordeliv å ikke tråkke på mark, maur, blomster, ikke engang et gresstrå. Dette viser oss at at livet selv er gitt av Gud til alt som lever, og især til mennesket som i Kristus er den levende Guds bilde (jf. 2. Kor. 4,4). Julen styrker og fører oss tilbake til den bibelske velsignelse: « Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden» (1. Mos. 1,22). Måtte Herren skjenke oss denne velsignelse som en regel for livet, ikke bare til det Serbiske folk, men for alle nasjoner på jorden. På denne måten kunne paradisets fred få ta plassen til det helvete det er å myrde brødre og de ufødte små barn. Denne fred vil gi oss å erfare livets endemål. Med en slik julehøytid ville det Serbiske folk våkne til liv igjen, og våre familier ville bli fylt av glede ved lyden av småbarn som leker! Det hellige evangeliet minner oss på at om vi ikke blir uskyldige som et lite barn kan vi ikke komme inn i himmelrike (Matt. 18,3). Derfor er Julehøytiden en stor festdag for våre barn også, en festdag for våre unge og en festdag for vår fremtidige plass i evigheten.

På denne velsignede juledagen ber vi til Herren, Fredens konge, (Heb. 7,2) at Han må utrydde fiendskapet mellom nasjoner; frelse folket sitt rund om på hele jorden; og at Han må være nådefull imot oss. Må denne Julen kalle alle de som på en annen måte har blitt fremmede og borte fra Kirken, til fellesskap med den levende Gud! Måtte vranglære og splittelse forsvinne, så alt folket i stor Gudsfrykt og med tro og kjærlighet kunne rette seg inn på Enheten og Livet i den Ene, Hellige, Katolske (Saborna) og Apostoliske Kirke! For denne enheten ba Herren selv om i sin yppersteprestlige bønn: «Må de alle være ett!» (Joh. 17, 12).

Vi hilser alle våre åndelige barn i vårt Fedreland og de i utlendighet med vår Julehilsen, idet vi kaller dem til å leve i broderlig kjærlighet, i Julens kjærlighet. Spesielt ber vi for det korsfestede Kosovo og Metohjia, vår åndelige og nasjonale vugge, som den store Njegosh kalte «det store opphøyede trone». Så lenge det er Serbere vil det være et Kosovo! Kosovo er Serberens sjel! Derfor vil Kosovo og Metohija alltid være vårt land, for der er både vårt Golgata og vårt Jerusalem. Måtte Gud, Han som elsker alle mennesker, gi fred og velsignelse til hele folket, slik den Hellige Siloan av Athos sa. Måtte alle folk på jorden anerkjenne Ham i Den hellige ånd, i Julens mirakuløse lys!

FRED FRA GUD – KRISTUS ER FØDT!

SANNERLIG ER HAN FØDT!

ET VELSIGNET NYTT HERRENS ÅR 2017!

Gitt i det Serbiske patriarkat i Beograd, Julen 2016.

Deres forbedere fremfor det gudommelige Kristus-barnets krybbe:

Erkebiskop av Pec, Metropolitt av Beograd- Karlovci og serbisk patriark IRENEJ

Metropolitt av Montenegro og Kystlandene AMPHILOHIJE

Metropolitt av Zagreb and LjubljanaPORFIRIJE

Biskop of SabacLAVRENTIJE

Biskop of SremVASILIJE

Biskop of Banja LukaJEFREM

Biskop of BudimLUKIJAN

Biskop of BanatNIKANOR

Biskop of Ny-Gracanica-Midtvestens AmerikaLONGIN

Biskop av CanadaMITROPHAN

Biskop av BackaIRINEJ

Biskop av Storbritannia og SkandinaviaDOSITEJ

Biskop av Zvornik-TuzlaCHRYSOSTOM

Biskop av Osijek and BaranjaLUKIJAN

Biskop av Vest- EuropaLUKA

Biskop av ZichaJUSTIN

Biskop av VranjePAHOMIJE

Biskop av SumadijaJOVAN

Biskop av BranicevoIGNATIJE

Biskop av DalmatiaFOTIJE

Biskop av Bihac og PetrovacATANASIJE

Biskop avBudimlje og NiksicJOANIKIJE

Biskop of Zahumlje og HercegovinaGRIGORIJE

Biskop av ValjevoMILUTIN

Biskop av Ras and PrizrenTEODOSIJE

Biskop av NisJOVAN

Biskop av Vest-AmerikaMAXIM

Biskop av Gornji KarlovacGERASIM

Biskop of Øst-AmerikaIRINEJ

Biskop av KrusevacDAVID

Biskop av SlavoniaJOVAN

Biskop av Østerrike og SveitsANDREJ

Biskop av Frankfurt og hele TysklandSERGIJE

Biskop av TimokILARION

Biskop av Australia og New ZealandSILOAN

Biskop emeritus av Zvornik-Tuzla VASILIJE

Biskop emeritus av CanadaGEORGIJE

Biskop emeritus av Zahumlje and HercegovinaATANASIJE

Biskop emeritus av Sentral – EuropaCONSTANTINE

Biskop emeritus av SlavoniaSAVA

Biskop emeritus av MilesevaFILARET

Tidligere biskop av NicJOVAN

Vikar-biskop av Moravica ANTONIJE

Vikar-biskop av ToplicaARSENIJE

Vikar-biskop av DiocliaKIRILO

DET ORTODOKSE ERKESTIFTET OCHRID:

Erkebiskop av Ochrid og metropolitt av SkopljeJOVAN

Biskop av Polos and KumanovoJOAKIM

Biskop av BregalMARKO

Vikar-biskop av Stobija DAVID