Fra Abba Ammonas lære.
Hvorfor svarer Gud våre bønner noen ganger, men andre ganger ikke?
Gud hører de rettferdiges bønner.
Jeg skriver til dere som mennesker som elsker Gud og søker Ham av hele deres hjerte. Gud hører på dem som elsker Ham. Han velsigner dem i alle ting og gir dem alt det deres sjel ønsker når de søker Ham. Men de som kommer til Ham uten å være helhjertet, det vil si de som ber med et todelt sinn, slike hører ikke Gud på. Dette er de som utøver sin bønn slik at andre mennesker skal gi dem ære. Slik bønn vekker Guds vrede, for det er skrevet; «Gud har spredt knoklene til de som søkte menneskers ære» (LXX Salm. 53,5).
Det vi gjør skal ære Gud, ikke mennesker.
Du forstår nok at Gud er vred på de som kun søker menneskers ære. Han kommer derfor ikke til å gi dem noe av de de ber om, når de ber slik. Tvert imot vil Gud stå dem imot. For de gjør ikke sitt arbeid i tro, men de ber for å bli sett av andre. Derfor vil den gudommelige kraft ikke hvile i dem, og alt de gjør vil være åndelig sykt. Derfor får de heller ikke kjenne nådens kraft i livet sitt, og heller ikke friheten fra bekymringer som nådens kraft gir. Sjelene deres blir tynget ned av gjerningene deres istedenfor å bygges opp. De fleste av folket er slik, for de har ikke mottatt den gudommelige kraft som nærer sjelen og forbereder den til å juble dag etter dag i glede, en glede som gjør sjelen brennende i Gud. De som søker ære hos mennesker og ikke hos Gud, kan nok gjøre gode gjerninger, men de gjør dem alltid for at andre skal se deres arbeid. Dette er grunnen til at Guds kraft ikke kommer over dem, for det å arbeide for mennesker og ikke for Gud er en fornektelse av nåden.
Kjemp mot stoltheten før alt annet.
Elskede barn, hvis åndelige frukter er vel kjent hos Gud: Streb alltid i alt deres arbeid for å bekjempe tom ære. Da kan dere seire i alt, og hele kroppen kan verdiges å leve med sin Skaper. Da vil dere kunne motta den guddommelige kraft som er så mye bedre enn alt annet. For jeg er overbevist, mine kjære, om at så lenge dere gjør alle deres gjerninger som en kamp mot den tomme ærens onde ånd, så vil deres legeme bære selve livet i seg.
Den onde ånd angriper mennesket hver gang det er på vei til å gjøre en rettferdig handling. Den onde ønsker å gjøre den gode gjerningen unyttig eller å ødelegge den. Den onde forsøker å forhindre rettferdige gjerninger, han kjemper alltid med de som ønsker å være trofaste. Når noen blir lovprist av mennesker på grunn av sin trofasthet, sin ydmyke fremtoning eller sin evne til å utstå fornedrelser, da prøver den onde ånd umiddelbart å føre krig med dem. Uten tvil vil den onde få overtaket på endel, spre dem og utrydde livet i deres legemer. Ved å angripe slik, lurer den onde dem til å forlate den dydige veien de hadde begynt på, for å istedenfor få dem til å begynne å gjøre gode gjerninger for syns skyld. Slik vil den onde ødelegge legemets gjerninger ved at andre mennesker begynner å tro at de mottar så mye fra Gud. Dette er grunnen til at Gud ikke gir dem kraft, men lar de være uten, fordi han ikke fant legemet deres å være godt. Derfor holder Gud tilbake sin gode nåde.
Hvis dere arbeider og strever i kamp mot tom ære, så vil dere kunne bekjempe alt. Da kan den guddommelige kraft være hos dere alltid. Jeg skal be Gud for dere, at denne gleden skal bli gitt dere og forbli hos dere. For intet annet gjør dere mer fri fra bekymringer. Om det skulle skje at denne gleden forsvinner fra dere etter at dere har mottatt den, så bare begynn å søk og be så vil den komme tilbake. For denne gleden er brennende, der er en ild som forvandler deres kalde indre. Hvis du ser at ditt hjerte er nedbrutt - endog for en kort periode - så legg bare din sjels liv frem for Herren og be inntil sjelen får gleden i seg igjen. Slik får du Guds flamme! For profeten David sa også dette, idet han kjente at hjerte var nedtynget i sorg: «Min sjel er utgytt for deg» (LXX 42,4). Jeg minnes gamle dager, jeg tenker på hele ditt verk, grunner på det dine hender har gjort. Jeg rekker hendene ut mot deg, lengter etter deg som tørstende jord (Salm. 143, 5-6). Dette er hva David så, når han hadde vendt sin kalde sjel om til Gud igjen, og fikk motta den gudommelige sødme både dag og natt. Gjør slik dere også mine elskede, og Gud vil selv åpenbare deres mysterier. Måtte Gud bevare dere i helse, både for kropp og sjel og ånd! Så vil ham bringe dit deres fedre er, de som levde gode liv, i evighetenes evigheter, Amen.
Fra Derwas J. Chitty (overs), "The Letters of Ammonas," (Oxford: SLG Press, Convent of the Incarnation, 1979), pp. 3 - 5
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar