av Hl. Ignatius Briantsjaninov
"Forgjeves og
vrangt tror og sier du at oppriktige…. muslimer vil finne frelse, altså at de
vil ha samfunn med Gud! Forgjeves anser du den motsatte holdningen som noe
nytt, en ny feil! Nei! Dette er den sanne Kirkes evige lære, både i det gamle
og det nye Testament. Kirken har alltid bekjent at det finnes én vei til
frelsen: Frelseren! Hun bekjenner at selv de mest oppriktige blant de falne
virkelig stiger ned til dødsriket. Steg den sanne Kirkens rettferdige (de opplyste
som Helligånden skinte frem fra, profetene og undergjørerene, som trodde på
Frelserens komme men led død i forventning om Frelserens komme) ned til
dødsriket, slik at muslimer som verken anerkjenner eller tror på Frelseren kan
motta den frelsen som gis kun – og jeg gjentar, kun – ved tro til Frelseren,
bare fordi du mener de virker til å være gode mennesker? -- Kristne! Kjenn
Kristus! -- Se at dere ikke kjenner Ham, at dere fornektet Ham ved å si at
frelsen er mulig utenom Ham ved en form for oppriktighet! Ved å si at frelse er
mulig uten tro til Kristus fornekter en Ham, og faller inn i blasfemiens alvorlige
synd, dog muligens ufrivillig. «For vi,» sier den hellige Apostelen Paulus, «holder
for at mennesket blir rettferdiggjort ved troen, uten lov-gjerninger» (Rom 3,
28). «Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus for alle og over alle som
tror. For det er ingen forskjell; alle har syndet og fattes Guds ære, og de
blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus»
(Rom. 3, 22-24). Du vil motsi: «Den hellige Apostelen Jakob krever alltid gode
gjerninger; han lærer at ‘troen: har den ikke gjerninger, er den død i seg selv’
(Jakob 2, 17).» Se igjen på det den hellige Apostelen Jakob krever. Du vil se
at han, like alle Skriftens gud-inspirerte skribenter, krever troens
gjerninger, og ikke dydene til vår falne tilstand! Han krever levende tro, som
bekreftes av gjerningene til det nye mennesket, og ikke dydene til den falne
tilstand, som er motbydelige for troen. Han peker til gjerningene til
patriarken Abraham, gjerningene som viste troen til et rettferdig menneske:
disse gjerningene besto av hans offer til Gud av sin enbårne sønn. Å ofre sin
sønn som et offer – dette er absolutt ikke en dyd ifølge menneskets natur: det
er en dyd som oppfyllelse av Guds bud, som en troens gjerning. Se nøye på Det
nye testament og hele Den hellige skrift generelt: du vil oppdage at den krever
oppfyllelse av Guds bud, at denne oppfyllelsen kalles verk, og at tro til Gud
gjøres levende ved denne oppfyllelsen av Guds bud og begynner å virke; uten
gjerninger er troen død, og uten bevegelse. I motsetning til dette, vil du se
at oppriktige gjerninger fra den falne tilstand, som gjøres ut av følelse,
blod, impulser eller ømhet – forbys og forkastes! Og det er nemmelig for disse
dydene du liker….muslimene! Til disse vil du gi frelse, selv om det var
forkastelse av Kristus."
Brev Nr. 203
"Tro er
hellig og sann kun når det er tro til den hellige Sannhet, når det er tro som
på jord viser den guddommelige Sannhet i menneskelig form, vår Herre Jesus
Kristus. All annen tro, som ikke er tro til den hellige Sannhet, er overtro.
Overtroens frukt er ødeleggelse. Slik tro fordømmes av Gud: dette er
avgudsdyrkernes tro til sine avguder, muslimenes tro til deres falske profet
Mohammed og Qur’anen, heretikeres tro til deres blasfemiske dogmer og heresiarker,
og rationalistenes tro til deres falne menneskelige intellekt. Med denne troen
vil antikristi følgere sette sin tro til ham."
Brev Nr. 236
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar