En økumenisme som stinker

Historien Eldste Efrem forteller her viser forskjellen på sann, ærlig økumenisme og en falsk, uærlig økumenisme, der vi overser dogmatiske uenigheter for å nå frem til en overfladisk ‘enhet’ uten betydning. Dette er ikke en motsigelse av positivt samarbeid, samtale og velvilje mellom ortodokse og troende fra ikke-ortodokse grupper.

Eldste Efraim av Katounakia, Athos

"En gang rundt 1970 kom tre unge menn [til klosteret]: En av dem var teolog, og en ivrig forkjemper for Økumenismen. Han forklarte den nye mentaliteten for meg, at ved å understreke de positive elementene mellom kirkesamfunn, og ved å dyrke tillit, kan vi nå forening. De sang om kjærlighet og hvordan vi burde glemme fortidens sterke følelser og uenigheter. For å si som sant er, var dette første gang jeg hørte om slike teorier, og uttrykt på en så fin måte.

Når ungdommene dro var jeg veldig imponert over hva de fortalte meg. Den natten ba jeg til Kristus: «Min Krist, er dette virkelig en positiv bevegelse? Vil dette være godt for ortodoksien?» Da ble rommet der jeg satt fyllt av en forferdelig stank. Jeg måtte åpne vinduet og døren, men lukten forsvant ikke, den ble verre. Jeg gikk ut av rommet, fordi jeg ikke kunne puste. I tre dager var lukten på rommet mitt uutholdelig.

Jeg kjenner dem derfor godt, siden jeg har tydelige opplysninger fra Himmelen: i tre dager forsvant ikke stanken fra rommet mitt."

Oversatt fra: The ecumenism that stinks