Konstantinopel-patriarkatets offisielle uttalelse om heterodoks dåp i år 1756

Dette er et dokument som ofte refereres til i diskusjoner om Kirkens holdning til ikke-ortodokse sakramenter, og forutsetningene for mottakelse av heterodoske via krismering eller trosbekjennelse, gjennom dens historie. Det gjøres derfor tilgjengelig her for de som ønsker større historisk innsikt med hensyn til dette temaet..

Hans Allhellighet Patriark Kyrillos V av Konstantinopel

ENCYKLIKA
fra Kristi Hellige Kirke. En opprettholdelse
av den hellige Dåpen gitt oss fra Gud,
og en fordømmelse av heretikeres dåp
som utføres på annet vis

Av de mange midler ved hvilken vi verdiges vår frelse - som er sammenbundet til forskjellig grad, knyttet til hverandre i den forstand at alle fører til samme mål - er dåpen som Gud ga sine apostler det første. For uten dette midlet er alle de andre uten effekt (for «den som ikke blir født av vann og Ånd,» sier Han, «kan ikke komme inn i Guds rike»). Det var riktig og nødvendig at det skulle finnes en fødsel som var annerledes enn den første fødsel som bringer menneske inn i dette dødelige livet, en mer mystisk form – som hverken begynner i fordervelse eller ender i fordervelse – ved hvilken det kunne være mulig for oss å etterlikne vår Frelser Jesus Kristus. For vannet i døpefonten blir livmoren, og det som fødes derfra blir dets barn, slik Gullmunn sier. Og Ånden som overskygger vannet oppfyller Guds rolle da Han skaper embryoet. Og slik som Herren ble lagt i graven og kom tilbake til live den tredje dag, slik dekkes de troende av vann i stedet for jord, og avbilder i seg selv nåden til Oppstandelsen den tredje dag ved tre immersjoner i vann helliggjort av Helligåndens overskyggelse, slik at legemet opplyses ved synelig vann og sjelen mottar helliggjøring ved den usynelige Ånd. For slik som kjelen deltar i flammens varme, blir vannet i fonten omgjort til guddommelig kraft ved Åndens energi, og derved renser dem som døpes og verdiger dem adopsjon. Men de som døpes på et annet vis mottar ikke renselse og adopsjon, men forblir urene og mørkets sønner.

I tre år nå, har det kommet opp et spørsmål om det er mulig å godta dåpen til heretikere som kommer til oss [dvs. dåp ved øsing eller stenking i stedet for neddykking], da denne utføres i strid med de hellige Apostlenes og guddommelige Kirkefedrenes Tradisjon, og i strid med den Katolske og Apostoliske Kirkes lære og bud. Vi som ved guddommelig nåde har vokst opp i Den ortodokse kirke og som følger de hellige Apostlenes og guddommelige Kirkefedrenes kanoner vet at vår Kirke alene er den éne, hellige, katolske og apostoliske Kirke. Vi godtar kun denne Kirkes sakramenter, og derfor kun dennes guddommelige Dåp. Men heretikerenes sakramenter, som er fordervelige menneskers påfunn, utføres ikke slik Helligånden lærte de hellige Apostlene og slik de fortsatt utføres i Kristi Kirke per i dag. Siden vi vet at de er fremmede for hele den apostoliske Tradisjon, forakter vi dem ved felles vedtak. Vi mottar derfor dem som kommer til oss som profane og udøpte, og følger både vår Herre Jesus Kristus, som ba sine disipler, «Døp i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds Navn,» og de hellige og gudommelige Apostlene som ba at de som kom nær [til Kirken] skulle døpes med tre immersjoner, ved påkallelse av ett av Treenighetens navn ved hver immersjon. Vi følger også hellige Dionysios isapostolos, som sier, «Den som kommer til oss, etter han har tatt av seg sin kledning, dykkes under tre ganger i fonten som inneholder vann og hellig olje, mens vi påkaller den guddommelige Velsignelses trefoldige Hypostaser. Den døpte salves umiddelbart deretter med guddommeliggjørende myrra og blir deretter en deltaker i den guddommelig utførte Nattverden.» Vi følger også de 2. og 5-6. hellige økumeniske konsiler som bestemte at de som ikke ble døpt ved tre immersjoner, eller uten påkallelse av én av de guddommelige Hypostaser ved hver immersjon, men som ble døpt på annet vis, burde anses som udøpte når de kommer til ortodoksien.

Siden vi følger disse hellige og guddommelige budene, holder vi fast ved at heretikeres dåp, siden de ikke er samstemmige, men heller i strid med det guddommelige og apostoliske bud, er ubrukelig vann, slik Hellige Ambrosius og Athanasios den Store sier, og forvalter ingen helliggjørelse til den som mottar den, og gjør intet for å vaske vekk synd. Den burde derfor foraktes og ungås som en styggdom. Og de som kommer til den ortodokse tro med falsk dåp, mottar vi som udøpte, og uten noen fare døper vi dem i takt med både de apostoliske og konsiliære kanonene, som er den hellige, katolske og apostoliske Kristi Kirkes, alles felles Moders standhaftige grunnvoll.

Med denne fellesbestemmelsen, besegler vi vår Encyklika, i enhet med apostlenes og konsilenes bestemmelser, og bekrefter den ved vår underskrift.

I frelsens år, 1756

Kyrillos, ved Guds nåde, Erkebiskop av Konstantinopel
(det Nye Roma) og Økumenisk Patriark.

Matteus, ved Guds nåde, Pave og Patriark av
Storbyen Alexandria og Rikets Dommer.

Parthenios, ved Guds nåde, Patriark av den Hellige Byen
Jerusalem og hele Palestina.