ENCYKLIKA
FRA DEN ORTODOKSE KIRKES
HELLIGE OG STORE KONSIL
(Kreta 2016)
FRA DEN ORTODOKSE KIRKES
HELLIGE OG STORE KONSIL
(Kreta 2016)
I Faderens og Sønnens og Helligåndens navn.
Med
takkesang, lovsyinger og tilber vi Gud i Treenighet, som har gitt oss i Pinsens
høytidsdager å samles her på øyen Kreta, som har blitt helliggjort av Hl.
Paulus, folkeslagenes Apostel, og hans disippel Titus, hans «ektefødte barn i
vår felles tro» (Tit. 1, 4), og, ved Helligåndens inspirasjon, å gjennomføre
møtene til vår Ortodokse Kirkes Hellige og Store Konsil – sammenkalt av Hans
Allhellighet den Økumeniske Patriark Bartholomeos, ved fellesbestemmelse fra
Deres Saligheter, de allhellige ortodokse kirkenes overhoder – til Hans hellige
Navns ære og for stor velsignelse for Hans folk og for hele verden, som
bekjenner med den guddommelige Paulus: «Således akte dere oss som Kristi
tjenere og husholdere over Guds mysterier» (1 Kor. 4, 1).
Den ene,
hellige, katolske og apostoliske Kirkes Hellige og Store Konsil utgjør et
autentisk vitne til tro til Gudmennesket Kristus, Guds enbårne Sønn og Ord, som
ved sin menneskevorden, ved alt sitt verk på jord, ved sitt offer på Korset og
ved sin Oppstandelse, åpenbarte den Treenige Gud som uendelig kjærlighet. Med
én røst og ett hjerte retter vi derfor dette budskapet om «det håp som bor i
oss» (1 Peter 3, 15), ikke bare til vår allhellige Kirkes sønner og døtre, men
til hvert menneske, «langt borte eller nær ved» (Ef. 2, 17). «Vårt håp» (1 Tim.
1, 1), verdens Frelser, ble åpenbart som «Gud med oss» (Matt. 1, 23) og som Gud
«for vår skyld» (Rom. 8, 32), «som vil at alle mennesker skal bli frelst og
komme til sannhets erkjennelse» (1 Tim. 1, 4). Vi forkynner Hans miskunn og
skjuler ikke Hans store velsignelser, vi minnes Herrens ord om at «Himmel og
jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå» (Matt. 24, 35) og «fulle
av glede» (1 Joh. 1, 4) forkynner vi troens, håpets og kjærlighetens
Evangelium, mens vi ser frem til den «dag uten kveld og uten ende» (Basilios
den Store, Om de seks dager II, PG
29.54). At vi har «vår borgerrett i himmelen» svekker på ingen måte vårt vitne
i verden, men heller styrker det.
I dette
følger vi tradisjonen til apostlene og vår Kirkes fedre som forkynte Kristus
og, ved Ham, den frelsende erfaringen av Kirkens tro, og som talte om Gud «slik
fiskere kaster et nett,» altså på apostolisk måte, til folk av hver alder for å
forvalte til dem frihetens Evangelium, for «til frihet har Kristus frigjort
oss» (Gal. 5, 1). Kirken lever ikke for seg selv. Hun ofrer seg selv for hele
menneskeligheten for å løfte opp og fornye verden til en ny himmel og en ny
jord (Åp. 21, 1). Hun vitner derfor til Evangeliet og forvalter Guds nådegaver
i verden: Hans kjærlighet, fred, rettferd, forsoning, Oppstandelsens kraft og
forventningen om det evige liv.
***
I. Kirken:
Kristi Legeme, den hellige Treenighets avbilde
1. Den ene, hellige, katolske og apostoliske Kirke
er en gudmenneskelig kommunion i den
hellige Treenighetens bilde, en forsmak og erfaring av enden [eschaton] i
den hellige Nattverden og en åpenbaring om den kommende herlighet, og, som en
fortsettelse av Pinsen, er hun en profetisk røst i denne verden som ikke kan
ties, en tilstedeværelse og et vitne om Guds Rike som «er kommet med kraft»
(Markus 9, 1). Kirken, som Kristi legeme, «samler» verden (Matt. 23, 37) til
seg selv, omvandler den og vanner den med «vann som veller fram og gir evig liv»
(Joh. 4, 14).
2. Apostlenes
og Fedrenes tradisjon – i samstemmighet med Herrens, Kirkens grunnleggers ord til sine disipler under Nattverden, etablerte Eukaristiens sakrament –
understreker Kirkens egenskap som «Kristi legeme» (Matt. 25, 26; Mark 14, 22;
Luk. 22, 19; 1 Kor. 10, 16-17; 11, 23-29), og har alltid knyttet dette til
mysteriet til Guds Sønn og Ords inkarnasjon fra Helligånden og Jomfru Maria. I
denne ånd, la den alltid vekt på det uoppløslige bånd både mellom hele Kristi
forsyns mysterium og Kirkens mysterium, og også mellom Kirkens mysterium og den
hellige Nattverdens mysterium, som stadig bekreftes i Kirkens sakramentale liv
ved Helligåndens virke.
Den ortodokse kirke,
trofast til denne enstemmige apostoliske tradisjon og sakramentale erfaring, utgjør den autentiske videreføring av den
ene, hellige, katolske og apostoliske Kirke, og dette bekjennes i
Trosbekjennelsen og bekreftes i Kirkefedrenes lære. Derfor er hun bevisst på
sitt større ansvar, ikke bare for å forsikre en trofast uttrykkelse av denne
erfaringen i det kirkelige legemet, men også for å gi hele menneskeligheten et
troverdig vitne om sannheten.
3. Den
ortodokse kirke, i hennes enhet og katolskhet, er Konsilenes Kirke, fra det apostoliske konsil i Jerusalem (Apg. 15,
5-19) til i dag. Kirken er i seg selv et konsil, etablert av Kristus og ledet
av Helligånden, ifølge de apostoliske ord: «Den Hellige Ånd og vi har besluttet»
(Apg. 15, 28). Ved økumeniske og lokale konsiler, forkynte Kirken mysteriet om
den hellige Treenighet, åpenbart ved Guds Sønn og Ords menneskevorden, og dette
fortsetter hun å gjøre. Dette konsiliære arbeidet fortsetter ubrutt gjennom historien
ved senere konsil med verdensomfattende myndighet, som f.eks. det Store Konsil
(879-880) holdt da Hl. Fotios den Store var patriark av Konstantinopel, og de
Store Konsiler som ble holdt i Hl. Gregorios Palamas sin tid (1341, 1351,
1368), ved hvilke den samme troens sannhet ble bekreftet, især Helligåndens
utgang [Filioque] og menneskenes
deltakelse i de uskapte guddommelige energier, og videre ved de Store og
Hellige Konsiler holdt i Konstantinopel, i 1484 for å refutere unionistkonsilet
i Firenze (1438-1439), i 1638, 1642, 1672 og 1691 for å refutere protestantisk
lære, og i 1872 for å fordømme etno-fyletisme [nasjonalisme] som en ekklesiologisk heresi.
4. Menneskets
hellighet kan ikke forstås uten Kristi Legeme, «som er Kirken» (Ef. 1, 23). Hellighet utgår fra Den som alene er Hellig.
Det er menneskets deltakelse i Guds hellighet, i «de Helliges samfunn,» slik presten
forkynner ved sine ord under Det guddommelige liturgi: «De hellige for de
hellige,» og slik de troende forkynner ved sitt svar: «Én er hellig, én er
Herre, Jesus Kristus, til Gud Faders ære. Amen.» Med denne ånd, understreker
Hl. Kyrillos av Alexandria at Kristus, «som er hellig i sin natur som Gud (…)
helliggjøres for vår skyld i Helligånden (…) og dette gjorde (Kristus) på vegne av oss, ikke seg selv, slik at helliggjøringens nåde måtte komme over hele
menneskeligheten fra Ham og ved Ham som først mottok denne helliggjørelsen…» (Forklaring av Johannesevangeliet, 11, PG
74, 548).
Ifølge
Hl. Kyrillos, er Kristus vår «felles person» ved å rekapitulere hele
menneskerasen i sin egen menneskelighet, «for
vi var alle i Kristus, og menneskelighetens fellesperson gjenlives i Ham» (Forklaring av Johannesevangeliet, XI, PG
73. 157-161), og Han er derfor også den eneste kilde til menneskets
helliggjørelse i Helligånden. Helligdom er da menneskets deltakelse både i
Kirkens sakrament og i hennes mysterier, med Nattverden i midten, som er «et levende,
hellig, Gud velbehagelig offer» (Rom. 12, 1). «Hvem vil skille oss fra Kristi
kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hunger eller nakenhet
eller fare eller sverd? som skrevet er: ‘For din skyld drepes vi hele dagen; vi
er regnet som slaktefår’. Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved Ham som
elsket oss.» (Rom 8, 35-37). De hellige bærer Kirkens eskatologiske identitet
som en evig lovsang foran Herlighetens Konges jordiske og himmelske Trone
(Salme 23, 7), og gir oss et bilde av Guds Rike.
5. Den
ortodokse katolske kirke består av fjorten lokale selvstyrte kirker, som
anerkjennes på pan-ortodokst nivå. Selvstyre-prinsippet må ikke tillates å
virke på en slik måte at det går ut over Kirkens enhet og katolskhet. Vi mener
derfor at opprettelsen av Bispeforsamlinger
i den ortodokse diaspora - som består av alle anerkjente kanoniske
biskoper, som utnevnes til sin lokale forsamling i hvert område, og som forblir
under deres kanoniske jurisdiksjon – er et positivt steg til deres kanoniske
organisering, og at slike forsamlinger garanterer respekt for det
ekklesiologiske konsilidaritetsprinsippet dersom de fungerer som de skal.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar