Fra et brev til et av hans åndelige barn.
Gud hjelper oss alltid. Han kommer alltid tidsnok,
men tålmodighet er nødvendig.
Kom min gode og elskede søster! Kom og jeg skal ta
meg av deg og hjelpe deg i din sorg, nok engang. Kom og vi skal velsigne Gud
med hjertets milde røst, med munnens lovsang, og vi skal si i vårt sinn:
Velsign Herren, min sjel! Alt som i meg er,velsign hans hellige navn (Salm.
103,1).
Ser du hvor høyt Herren elsker oss? Ser du hvor
heldige vi utakknemlige mennesker er for alt det Han i sin godhet gir oss hver
dag? Tiden for den virkelige innhøstningen venter oss: Det velsignede øyeblikk
når vi skal forlate allting og gå til vårt andre hjemland- vårt virkelige
hjemland – det velsignede liv, den sikre glede, så alle får den andel de skal
ha av vår milde Jesus.
O Glede! O takknemlighet! O kjærlighet fra den
himmelske Fader! Han renser oss fra all urenhet, han ærer oss, han gjør oss
rike, han overøser oss med velstand! Der i himmelen kjære søster av gull, der
vil ingen listige mennesker forsøke å bedra oss. Misunnelse og sjalusi vil
forsvinne. Det er ingen onde lidenskaper der i det hele; de som dyrket dem er på
den andre siden av broen. For det er en dyp kløft mellom her og der (Luk. 16,
26).
Men, O milde Kristi kjærlighet, hva godt så du i oss,
siden du har ledet oss langs dine guddommelige stier?
Så gled deg og juble av fryd, min kjære søster. Takk
og gi ære til Gud, og se, timen kommer. Timen da vi hører den velsignede røst
som sier; «Kom til meg» (Matt. 11, 28). Så snart våre kroppslige øyne lukker
seg, vil sjelens indre øyne åpne seg. Som fra søvnen skal vi våkne opp til det
nye livet. Da vil du se dine foreldre, søsken, slektninger. Da vil du se
engler, helgener, og den velsignede alles Moder, den rene Jomfru og
Gudføderske. Det er hun vi alltid roper til og – nest etter Gud selv – er
skyldig alle ting.
Der i himmelen, hvem skal vi tale med først, hvem vil
kysse oss først, hvem skal vi kysse? I all renhet, i all beskjedenhet, i all
hellighet. Så når vi forventer slike velsignelser, skulle vi ikke kunne utholde
enhver sorg i dette livet?
Derfor, min gode elskede søster, se tilbake på livet
ditt. Tenk gjennom hvordan du har levet. Kom i hu de umålelige gaver vår Herre
og Frelser Jesus Kristus og hans Milde Moder har gitt deg, og vær alltid
tålmodig i de fristelser som måtte komme.
Gud hjelper alltid. Han kommer alltid i tide, men
tålmodighet er nødvendig. Han hører oss straks når vi roper til Ham, men ikke
alltid ifølge våre tanker.
Du tenker kanskje at din røst ikke nådde tidsnok frem
til de hellige, vår Allhelige Moder, og til Kristus. Men det er motsatt; før du
ropte, løp de hellige for å hjelpe deg. De visste at du ville kalle på dem og
søke deres Gud-gitte beskyttelse. Siden du ikke kan se bakenfor det umiddelbart
synlige, og heller ikke vet hvordan Gud styrer verden, så ønsker du at din bønn
skal oppfylles raskere enn lynet. Men dette er ikke hvordan tingene henger
sammen. Herren ønsker tålmodighet. Han ønsker å fremdyrke troen din. Du kan
ikke be som en papegøye. Det er nødvendig å arbeide selv for det man ber om og
deretter lære å vente. Du ser kanskje at det du lengtet etter for en stund siden
nå er gått i oppfyllelse. Men du er såret, fordi du ikke hadde tålmodigheten
til vente. Hvis du hadde ventet, hadde du fått både det ene og det andre, både
de timelige og de evige gaver.
Nå har du blitt sint og hardhjertet og sorgfull. Du
tenker at den himmelske Fader er treg til å svare deg. Men jeg skal si deg at
det du ba om skal skje slik du ønsket det – det vil det helt sikkert – men
først må du be med hele din sjel, og deretter vente. Og når du har glemt hva du
ba om og har stoppet med å spørre om det, da vil bønnesvaret komme til deg som
en belønning for din tålmodighet og din utholdenhet.
Når du holder på å bli motløs av bønn og søken, da er
oppfyllelsen av din bønn nær. Kristus vil helbrede noen av de skjulte
lidenskaper inne i deg, og dette er grunnen til at Han er sen i å oppfylle din
bønn. Hvis du får bønnesvar med en gang, når du selv ønsket det, da ville dine
indre onde lidenskaper fortsatt være som en sykdom inne i deg. Hvis du venter,
da vil du oppnå bønnesvar og samtidig også en kur mot de onde lidenskaper.
Først da kan du virkelig juble og gi varm takk til Gud, som i sin visdom ordnet
alle ting og gjorde alt for til din fordel.
Så det er ingen grunn til å miste hjertets ro, eller
å bli hissig eller å klage. Du må lukke munnen. La ingen ane at du er
fortvilet. Ikke spre om deg med sinne, som om det å streve er uaktuelt. Vær
heller rolig. Brenn djevelen gjennom tålmodighet og overbærenhet.
Herren, som ødelegger alle løgnere, er mitt vitne på
at jeg selv har hatt stor fremgang i troen gjennom de råd jeg gir deg.
Fristelsene jeg hadde var så sterke at jeg trodde sjelen skulle forsvinne på
grunn av smerten, som om det var fra en flammende ovn. Likevel, når prøvelsene
er over, kjenner du så mye omsorg at det føles som om du er i paradis, ute av
legeme. Da kjenner du at Kristus elsker deg, Den allhellige Moder elsker deg,
og alle de hellige priser deg og englene beundrer deg.
Ser du nå hvor mange gode ting fristelser og lidelser
kan føre til? Så, om du ønsker å se, å smake Kristi kjærlighet, da må du
utholde alt som kommer over deg – ikke bare det du selv vil, men det Herren lar
komme over deg. Det vi selv sysler med frivillig er absolutt ingenting imot de
prøvelsene Herren sender oss mot vår vilje. Den fiendtlige djevelen kjemper
imot oss, bein mot bein, og blod mot blod – men kun så lang Gud tillater det.
Han kjemper så hardt mot oss at man smelter som flyter ut som voks fremfor
ilden (Salm. 68, 2). Men når prøvelsene er forbi, blir du fylt helt og fullt
med glede. Du omfattes fullstendig av et helt spesielt lys, og du ser mysterier
som den menneskelige tunge er ute av stand til å tale om. Når du har erfart
dette, vil du ønske å kjempe videre, for du har lært hvor frelsende kampen er.
Dette er i sannhet veien å gå, søster. Og jeg som
skriver til deg er selv vitne om sannheten gjennom egen erfaring. Så vær modig
og sterk i Herren, uthold hva enn som rammer deg. Forvent smerte, men også fred
og nåde fra Gud. Vær sterk og gi mot til sjelen, tenk etter – de lamme og
lemlestede får ikke de gode ting du får. Kristus tillater fristelser så vi skal
renses for det vi bærer med oss. Fristelser er som såpe og kost som gjør hvitt
og rent når vi bruker dem. Alle klær som er nye er passende for en brudgom, men
de som ikke tåler vask, blir ødelagt og kastet som søppel.
Derfor, la oss ta dette bit for bit. Tiden er nær.
Behold brevene jeg sender til deg, så du kan ha dem når prøvelsene kommer. Det
ser ut som om jeg snart skal forlate deg. Tiden går, og jeg blir sykere, jeg er
som en lam nå.
Etterskrift: Jeg hadde ikke tid til å skrive til deg
om det mirakel Herren viste meg, for å rette opp en feil jeg gjorde ut av
uvitenhet, som du vet. Så, du ser hvor stor Herrens godhet er? Ser du at han gjør
mirakler når Han gjennom sitt guddommelige forsyn vet at det er passende? Mange
ganger er mennesker misledet, ut av uvitenhet eller fordi andre leder dem på
gale veier. Men når et slik menneske har en ærlig sjel med gode intensjoner,
vil ikke Herren forlate ham, men bringe han til opplysning på ulike måter.
Dette får meg til å føle meg som jord, aske, som en mark i bakken.
I sannhet, stor er Herrens nåde. Salmisten har rett
når han sier: «Han gjør ikke gjengjeld for våre synder, han lønner oss ikke etter
vår skyld» (Salm. 103, 9).
Skulle vi ikke da takke Gud? Hvorfor gå omkring å
gruble. Hvis jeg skrev til deg om alle de fristelser jeg har måttet gjennomgå,
hadde du ikke klart å bære det. Likevel, Kristi nåde og Den allhellige Moder
driver de alle vekk. Ha tålmodighet, for Gudfødersken, Dronningen og Alles Frue
skal ikke forlate oss. Hun ber for oss.
Oversettelse: Johannes H. Solberg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar