+ B A R T H O L O M E O S
Ved Guds miskunn, Erkebiskop av Konstantinopel, det nye Roma,
og Økumenisk Patriark
Til Kirkens Fylde
Nåde, Fred og Miskunn fra Kristus, som er Oppstanden i Herlighet
Ved Guds miskunn, Erkebiskop av Konstantinopel, det nye Roma,
og Økumenisk Patriark
Til Kirkens Fylde
Nåde, Fred og Miskunn fra Kristus, som er Oppstanden i Herlighet
***
Kjære brødre
og søstre i Herren,
Med hele
vårt hjerte hilser vi dere fra Det økumeniske patriarkat med den glade
hilsningen, «Kristus er Oppstanden!» Kristi oppstandelse er kjernen til vår
ortodokse tro. Uten oppstandelsen, er vår tro «forgjeves» (1 Kor. 15, 14). Ved
sin oppstandelse, gjorde det guddommelige Ord menneskeligheten – skapt i Guds
bilde men såret og besmittet av synd – ufordervelig og guddommeliggjort, og ga
oss igjen muligheten til å oppnå den guddommelige likhet vi ble fratatt ved
ulydigheten.
Men hva står
Påskens høytid for, som livets seier over døden, i en verden full av vold og
krig, særlig i religionens og Guds navn?
Mange
filosofer har prøvd å finne en løsning til dødens problem og overkomme døden
ved forskjellige teorier. Vi ortodokse kristne feirer Kristi oppstandelse fra
døden og frimodig bekjenner dødens tilintetgjørelse. Vi vet at det er Guds Ord
som gir liv og at «i Ham var liv» (Joh. 1, 4). Vi har Kirkens gledelige
erfaring, at døden ble beseiret ved Kristi oppstandelse. «Alle ting har blitt
fylt av glede, i å ha mottatt opplevelse av oppstandelsen.» Denne troen lyser
opp alle kirkelivets uttrykk og finner sin oppfyllelse i Den guddommelige
nattverden. Det er et faktum at, innenfor den kristne verden, er det især Den
ortodokse kirke som har bevart den guddommelige Nattverden som sitt livs
midtpunkt, og spiritualitet er uløselig tilknyttet til at oppstandelsen er
kjernen til vår tro, tilbedelse og kirkelige etos. Av denne grunn, er
Nattverdsgudstjenesten alltid en feiring, gledelig og først og fremst
tilknyttet Herrens dag [søndag] som oppstandelsens dag.
Det mest
slående uttrykk og tolkning av oppstandelsen samt dens gjenopplivende kraft er
ikonet av vår Herre Jesu Kristi nedstigning i dødsriket, og dette ser vi et
praktfullt eksempel på i Chora-klosteret i Konstantinopel. Herlighetens Herre
stiger ned til dødsrikets dyp, og derved reiser opp hele menneskeligheten fra
begynnelse til slutt. «Nå har alle ting blitt fylt av lys, himmelen og jord og
alle ting i underjorden.» Skapelsen stiger opp fra dødens mørke rike til
Himmelriket, hvis lys er uten kveld. De troende, som deltakere i oppstandelsen,
kalles til å forkynne frihetens Evangelium i Kristus «helt til jordens ende»
(Apg. 1, 8).
Kristi nedstigning til dødsriket. Veggmaleri fra Chora-klosteret i Konstantinopel |
Moderkirken,
som samtidig lever korsets og oppstandelsens mysterium, inviterer oss i dag til
å «nærme oss med tente lys» «og sammen feire Guds frelsende Påske.»
Ved vår
Frelsers oppstandelse, har hele menneskeligheten blitt ett folk, forent i ett
legeme. Ved sitt kors og sin oppstandelse, har Kristus en gang for alle ødelagt
alt eksisterende hat. Den ortodokse kirke, som den ene, hellige, katolske og
apostoliske Kirke, er derfor Kirken der alle forsones og forenes, Kirken av
kjærlighet for alle mennesker, venner og fiender. Forsonet, fylt av nytt liv,
fylt av sant liv, blir vi alle de helliges medborgere og Guds husfolk (Ef. 2,
15-20).
Dessverre
fortsetter terrorisme, krig og blodsutgytelse til i dag. Ofrenes sorg og
smerte, særlig i dag da disse raskt videreføres ved hjelp av moderne teknologi,
river verden fra hverandre og knuser våre hjerter. Det er derfor verdens ledere
– politiske, religiøse og kirkelige – er påkrevet og tvunget av kjærligheten
til å gjøre alt mulig for å unngå slike uakseptable omstendigheter.
I denne
moderne «irrasjonelle verden», kalles vi ortodokse kristne til å gi et positivt
vitne til kjærlighet og selvofring for våre medmennesker.
For oss som
ortodokse kristne, er ikke Påsken et forsvinnende øyeblikk der vi slipper unna
virkeligheten av ondskapens stygghet i verden; det er den urokkelige
sikkerheten om at Kristus, som nedtrampet døden med døden og sto opp fra de
døde, er med oss «alle dager inntil verdens ende» (Matt. 28, 20).
Kjære brødre
og søstre, også i år er dette oppstandelsens budskap fra den allhellige
apostoliske og økumeniske trone, ortodoksiens hellige sentrum, til alle mennesker:
at Kristus har stått opp og at dødens makt ble avskaffet; de mektiges styrke
over de svake har blitt tilintetgjort. «Livet hersker» og den oppstandne Kristi
forsørgende kjærlighet, dype miskunn og uendelige nåde dekker hele verden, fra
den ene enden til den andre. Det er nok for oss å innse at Jesus Kristus er det
sanne lys, at i Ham er liv og at dette livet er alle menneskers lys (Joh. 1,
3-4). Dette er vårt budskap til alle verdens politiske og religiøse ledere.
Kom derfor
og motta lyset fra Fyrets (Fener) usvekkede lys, som skinner over alle som
Kristi lys og kjærlighetens lys; «det er intet mørke i Ham» (1 Joh. 1, 5). La
oss høre dette gledens og lysets Evangelium; og la oss ortodokse lindre smerten
i dagens verden ved vår egen kjærlighet og selvofring.
Ære være Ham
som gir liv, som har vist verden, samt hver av oss, lys, kjærlighet og fred.
Ære være Jesus Kristus, ærens konge, dødens erobrer og livets seiersmann.
Fener, den
hellige Påske 2016
Deres
stadige forbeder foran den oppstandne Kristus,
+
BARTHOLOMEOS
Erkebiskop av Konstantinopel, det nye Roma
og Økumenisk Patriark
Erkebiskop av Konstantinopel, det nye Roma
og Økumenisk Patriark
Leses
fra prekestolen i stedet for prekenen på Påskeaften, 30. april 2016
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar