lørdag 12. september 2015

Åttetoneboken - 4. tone - Søndag

Vesper

Troparer til Kekragariet (Nødropsalmen)

Vend øret til mitt rop om nåde...
Ditt livgivende kors bøyer vi oss alltid for, Kristus, vår Gud, og Din oppstandelse på tredje dagen ærer vi; for derved fornyet Du menneskets fordervede natur, Allmektige, og åpnet veien til himmelen for oss, for Du alene er god og elsker menneskene.

Dersom Du vil gjemme på synder...
Ulydighetstreets straff opphevet Du, o Frelser, da Du frivillig lot Deg nagle til korsets tre, og da Du steg ned i dødsriket, o Sterke, slet Du over dødens lenker, derfor ærer vi Din oppstandelse fra døde og synger ut i glede: Allmektige Herre, ære være Deg.

For Ditt navns skyld ventet jeg på Deg...
Dødsrikets porter brøt Du sund, o Herre, og med Din død tilintetgjorde Du dødens herredømme, og menneskeslekten befridde Du fra fordervet idet Du gav verden uforgjengelig liv i Din store miskunnhet.

Fra morgenvakten til natten...
Kom, la oss lovsynge Frelserens oppstandelse på tredje dagen, for ved den blir vi befridd fra dødsrikets ubrytelige lenker, og får motta uforgjengelig liv, ja la oss rope: Du ble korsfestet og begravet, men stod opp igjen: Frels Du oss ved Din oppstandelse, for Du alene elsker menneskene.

For hos Herren er miskunn...
Engler lovpriser med mennesker Din oppstandelse på tredje dagen, o Frelser, for den har spredt lys over all verden, og gir oss alle befrielse fra fiendens trelldom, derfor roper vi: Allmektige Frelser og livets skaper, frels oss ved Din oppstandelse, for Du alene elsker menneskene.

Lovsyng Herren, alle folk...
Kopperporten brøt Du sund, og lenker slet Du over, Kriste vår Gud, og den falne menneskeslekt oppreiste Du, derfor synger vi samstemt for Deg: Herre, som har oppstått fra døde, ære være Deg.

For Hans miskunn ble mektig over oss...
Herre, Du som er født av Faderen fra evighet, Du ble kjødelig menneske av en jomfru på ufattelig og usigelig vis, Du steg ned i dødsriket til skrekk for djevelen og hans engler, og ved døden beseiret Du døden og stod opp på tredje dagen idet Du gav menneskene evig liv ved Din store miskunnhet.

Ære... Nå og alltid...
Profeten David som ved deg ble Guds forfader, lovpriste deg i sine sanger for Ham som gjorde veldige verk imot deg: Dronningen står ved din høyre side! Og deg, sin Moder, viste Gud som livets forbederske. For ved deg ble Han menneske frivillig uten far for å fornye sitt bilde, fordervet av lidenskap, og gjenfinne fåret som fór vill i heiene, løfte det på sine skuldre og bringe det til Faderen, og etter sin vilje foréne det med de himmelske makter, og frelse verden, o Gudføderske, for Kristus er stor og rik på miskunn.

(J. R. Johansen, Ortodoks Bønnebok, s.83-84)

Apostika (Ettervers)
Da Du steg opp på korset, o Herre, tok Du bort våre forfedres forbannelse; da Du steg ned i dødsriket, befridde Du dem som satt fanget der for evig, og menneskeslekten gav Du uforgjengelighet, derfor synger vi og ærer Din livgivende og frelsende oppstandelse. (OB, s.85)

Herren er konge. Han har kledd seg i høyhet.
Herren har kledd seg og ombundet seg med kraft.
Hengt på et tre, o eneste Mektige, rystet Du skapelsen; lagt i en grav oppreiste Du dem som bodde i gravene, og gav menneskeslekten ufordervet liv. Derfor lovsynger vi Din oppstandelse på tredje dag.


Han har fastsatt verden, den skal ikke rokkes
Et lovløst folk, o Kristus, gav Deg over til Pilatus og dømte Deg til korsfestelse, følelsesløse ovenfor sin Velgjører. Men frivillig utholdt Du begravelse og ved Din egen kraft oppstod på den tredje dag som Gud, og gav oss evig liv og Din store miskunn.

Ditt hus sømmer sig hellighet, Herre, så lenge dagene varer.
Med tårer kom kvinnene til Din grav på let etter Deg, og da de ikke fant Deg ropte de med sorg og klage: Vår Frelser, alles Konge, hvordan stjal de Deg? Hvilket sted holder nå Ditt livgivende legeme? Men en engel svarte dem og sa: Gråt ikke, men gå, forkynn at Herren er oppstanden, og gir oss glede som den eneste Barmhjertige.


Ære... Nå og alltid...
Hør dine tjeneres bønner, lett det onde press mot oss og forvandle all vår sorg, for du er vårt faste og sikre holdepunkt, og deg har vi fått til beskyttelse. Il til vår hjelp så vi ikke blir til skamme, o Herskerinne, for vi holder oss trofast til deg og synger: Fryd deg, o Herskerinne, våre sjelers glede og beskytter. (OB, s.85)

Apolytikion
Oppstandelsens strålende forkynnelse og omstøtelsen av stamfarens forbannelse hørte kvinnene i Herrens følge fra engelen; fylt av lovprisning sa de til apostlene: Dødens makt er blitt knust, oppstanden er Kristus, vår Gud, og skjenker verden stor miskunnhet.

Theotokion
Det som fra evighet var skjult, og for engler en ukjent hemmelighet, ble ved deg, Gudføderske, åpenbart for oss på jord: At Gud uten sammenblanding forentes med kjød og villig tok på seg korset for vår skyld, hvorved Han oppreiste den første Adam og frelste våre sjeler ifra døden.

Midnattstimen

Kanon

Orthros


Den guddommelige liturgi

Troparer til Saligprisningene

Salige er de barmhjertige...
Ved et tre ble Adam utvist fra Paradis, men ved Korsets tre gjorde røveren Paradis til sin bolig, for den første la til side sin Herskers bud ved å smake, mens den andre, korsfestet med Ham, bekjente den skjulte Gud, mens han ropte: «Kom meg i hu i Ditt rike.»

Salige er de rene av hjertet,...
Du ble løftet opp på Korset, Herre, og tilintetgjorde dødens makt, og som Gud visket Du ut vårt skyldsbrev. Du eneste Menneskeelsker, gi røverens omvendelse også til oss, som tjener Deg med tro, Kristus vår Gud, og roper til Deg: «Kom også oss i hu i Ditt rike.»

Salige er de som skaper fred...
På Korset rev Du sund vårt skyldsbrev med spydet, og regnet blant de døde bandt du tyrannen der, og derved fridde oss alle fra dødsrikets bånd med Din oppstandelse, ved hvilken, o Menneskekjære Herre, vi har blitt opplyst og roper: «Kom også oss i hu i Ditt rike.»

Salige er de som er forfulgt...
Du ble korsfestet og stod opp fra graven den tredje dag som seirende, og Du gjenoppreiste den førsteformede Adam, o eneste Udødelige. Gi også meg, Herre, å vende om til anger med hele mitt hjerte, og stadig rope med inderlig tro: «Kom meg i hu, o Frelser, i Ditt rike.»

Salige er dere når de for Min skyld...
For vår skyld ble den Lidelsesløse et menneske, som kunne lide smerte, og frivillig naglet til Korset reiste Han oss opp med seg selv. Derfor, med Korset, lovpriser vi også Lidelsen og Oppstandelsen, ved hvilke vi har blitt omskapt, og ved hvilke vi er frelst, mens vi roper: «Kom oss i hu i Ditt rike.»

Gled dere og fryd dere...
La oss troende be til Ham som stod opp fra de døde, ødelagte dødsrikets makt og åpenbarte seg for kvinnene mens Han ropte, «Fryd dere,» for å befri våre sjeler fra fordervelse, mens vi ustanselig roper til Ham med den gode røverens ord, «Kom også oss i hu i Ditt rike.»

Ære...
La alle oss troende med ett sinn lovprise Fader og Sønn og Den allhellige Ånd, guddommelig enhet i tre Personer, som forblir ublandet, enkel, udelelig og utilnærmelig, ved Hvilken vi frelses fra den evige dommens ild.

Nå og alltid...
O Kristus, barmhjertige Hersker, vi frembærer Deg Din Moder, som fødte Deg i kjødet uten sæd og sannelig forble en Jomfru ufordervet etter fødsel, for å gå i forbønn: forlat alltid overtredelsene til dem som roper til Deg: Kom også oss i hu i Ditt rike.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar