Vesper
Troparer til Kekragariet (Nødropsalmen)
Vend øret til mitt rop om nåde...
O hellige Herre, ta Du imot vår aftenbønn, og tilgi oss våre synder, for Du er den eneste som har vist verden oppstandelsen.
Dersom Du vil gjemme på synder...
Kringsett Sion, o folk, omkrans det; og lovpris Ham som stod opp fra døden der, for Han er vår Gud og frir oss fra våre misgjerninger.
For Ditt navns skyld ventet jeg på Deg...
Kom, o folk, la oss lovsynge og tilbe Kristus, og ære Hans oppstandelse fra døden, for Han er vår Gud og frir oss fra fiendens forførelse.
Fra morgenvakten til natten...
Gled deg, himmel, og bev i dine grunnvoller, jord, bryt ut i jubel, fjell, for Emmanuel har naglet våre synder til korset og gitt oss liv. Og idet Han oppreiste Adam, tilintetgjorde Han døden, for Han elsker menneskene.
For hos Herren er miskunn...
La oss lovprise Ham som villig lot seg korsfeste for vår skyld, og la oss si: Styrk Din Kirkes rette tro, o Kristus, og fyll vårt liv med fred, for Du er Gud og elsker menneskene.
Lovsyng Herren, alle folk...
Uverdige står vi ved livets grav og lovpriser Din usigelige barmhjertighet, o Kristus, vår Gud, for Du som er uten synd mottok både kors og død for å gjenreise verden i Din kjærlighet til menneskene.
For Hans miskunn ble mektig over oss...
Vi priser Deg, Faderens ufravikelige Ord, som på usigelig vis kom til verden fra det jomfruelige skjød, og som frivillig mottok kors og død for vår skyld, og som stod opp igjen i herlighet, idet vi sier: Ære være Deg, Livgiver og Herre og Frelse for våre sjeler.
Ære... Nå og alltid...
La oss lovprise hele verdens stolthet, frembrakt av menneskene, hun som fødte vår Herre, hun som er himmelens port: Jomfru Maria, englenes sang og de troendes pryd, for hun var både himmel og tempel for guddommen som tilintetgjorde fiendskapets stengsel, brakte fred og åpnet riket; i henne har vi et troens smykke, og i har en forkjemper i Herren hun fødte. Fatt mot, fatt mot, Guds folk, for døden nedkjempet Han, for Han er allmektig.
(J. R. Johansen, Ortodoks Bønnebok, s.75-76)
Apostika (Ettervers)
Ved Din lidelse befridde Du oss fra lidelsen, o Kristus, og ved Din oppstandelse reddet Du oss fra forgjengelsen, o Herre, ære være Deg. (OB, s.76)
Herren er konge. Han har kledd seg i høyhet. Herren har kledd seg og ombundet seg med kraft.
La all skapelse fryde seg, la himlene juble, la folkeslagene klappe sine hender med glede, for Kristus vår Frelser har naglet våre synder til Korset og gitt oss liv ved å slå døden ihjel, og som Menneskeelsker, oppreist hele Adams falne ætt.
Han har fastsatt verden, den skal ikke rokkes
Som konge over himmel og jord, o Ubegripelige, ble du frivillig korsfestet ved Din menneskekjærlighet. Når dødsriket møtte Deg var det forbitret, og de rettferdiges sjeler frydet seg i å ta Deg imot, mens Adam sto opp da han så Deg, hans Skaper, i underverden. O under! Hvordan kunne alles Liv smake døden? Kun i sitt ønske om å opplyse verden, som roper ut og sier: Du som stod opp fra de døde, Herre, ære være Deg.
Ditt hus sømmer sig hellighet, Herre, så lenge dagene varer.
Bærende på søte salver nådde myrrabærerskene Din grav med hast og klagesang, og fant ikke Ditt allrene Legeme. Men da de hørte fra engelen om det nye og herlige under, sa de til Apostlene: Herren er oppstanden, og gir verden sin store miskunn.
Ære... Nå og alltid...
Se, Jesaias profeti oppfylles, en Jomfru føder uten mén, for det er Gud som fødes og iføres ny natur. O du som er Guds Moder, og holder den Barmhjertige i dine armer, forakt ikke oss, men be om frelse for våre sjeler. (OB, s.76)
Apolytikion
Da steinen var forseglet av jødene og krigsmenn voktet Ditt allerreneste legeme, oppstod Du på den tredje dag, o Frelser, og gav verden liv. Derfor roper de himmelske makter til Deg, Livgiver: Ære være Din oppstandelse, o Kristus, ære være Ditt rike, ære være Ditt forsyn, Du som alene elsker menneskene.
Theotokion
Da Gabriel ropte ut til deg: Jomfru, fryd deg! tok vår Herre legemlig bolig i deg, som i en hellig ark, slik den rettferdige David sa, for du viste deg videre enn himmelen da du bar din egen Skaper. Ære være Han som tok bolig i deg, ære være Han som steg frem fra deg, ære være Han som ved sin fødsel befridde oss.
Midnattstimen
Kanon
Orthros
Den guddommelige liturgi
Troparer til Saligprisningene
Salige er de barmhjertige...
Ved å ete førte fienden Adam ut av Paradis, og ved Korset førte Kristus røveren dit inn: «Kom meg i hu,» ropte han, «når Du kommer i Ditt rike.»
Salige er de rene av hjertet,...
Jeg faller ned for Dine lidelser, og lovsynger Din oppstandelse. Med Adam og røveren, løfter jeg til Deg et strålende rop: «Kom meg i hu, Herre, når Du kommer i Ditt rike.»
Salige er de som skaper fred...
Du ble korsfestet, o Syndeløse, og i graven frivillig lagt. Men som Gud sto Du opp, og reiste Adam med Deg, «Kom meg i hu,» ropte han, «når Du kommer i Ditt rike.»
Salige er de som er forfulgt...
Ditt legemes tempel, reiste Du fra graven den tredje dag, sammen med Adam og hans ætt, da Du oppstod Kristus vår Gud, «Kom meg i hu,» ropte de, «når Du kommer i Ditt rike.»
Salige er dere når de for Min skyld...
Myrrabærerskene kom gråtende, til Din grav Kristus vår Gud, årle morgen, og fant en engel sittende der ikledd hvitt. «Hva søker dere,» ropte han, «Kristus er oppstanden, gråt ikke lenger.»
Gled dere og fryd dere...
Dine apostler, o Herre, slik du ba dem, sto ved Din side på fjellet, og når de så Deg, o Frelser, falt de ned og tilba Deg, og Du sendte dem ut til folkeslagene, for å lære og døpe dem.
Ære...
La os tilbe Faderen, la oss lovsynge Sønnen, og la oss alle likedan love den allhellige Ånd, mens vi roper ut og sier: Allhellige Treenighet, frels oss alle.
Nå og alltid...
Ditt folk frembærer for Deg, Din Moder som forbederske, o Kristus. Ved hennes forbønner, gi oss Dine nåder, o Gode, så vi kan love Deg, som oppstod fra graven.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar