"Vi må ikke faste som hyklere"

av Metropolitt Anthony av Sourozh

I Faderens og Sønnens og Helligåndens navn.

I dagens Evangelium (Lukas 10:25-37) hører vi Herren si til hver av oss at vår neste ikke er den vi liker, heller ikke en gang den vi elsker; vår neste er den som trenger oss, om han liker oss eller ikke, og det er til ham vi må vende oss til med medlidenhet, veldedighet, slik Herren vår Gud selv vende seg til oss i en stund da hele menneskeligheten var fremmed for Ham; og slik Han igjen vender seg til hver av oss når vi har nådd bunn, når vi er så langt fra Ham som vi kan forestille oss, ja, mye lengre, siden kun Gud kan måle avstanden som skiller oss fra å være i Ham, med Ham, avstanden som måler Hans fravær fra våre liv.

Den 28. november (15. november) er begynnelsen av fastetiden som forbereder oss til Jul; mange vil begynne å faste, å kun spise det som tillates av Kirken; men er det fasten Gud ønsker at vi holder? Hør hva Herren sier til hebreerne, fra leppene til profeten Jesaja (58:1-8):

Rop av full hals og uten stans, løft din røst som en lur! Fortell Mitt folk om deres ondskap ...De søker Meg dag for dag og vil gjerne kjenne Mine veier. Lik et folk som gjør det rette og ikke forlater sin Guds lov...«Hvorfor ser Du ikke at vi faster, og enser ikke at vi plager oss?» Dere driver jo handel på fastedagen og presser arbeidsfolkene hardt. Når dere faster, blir det strid og trette, og i ondskap slår dere med neven. Dere faster ikke slik i dag at bønnen kan høres i det høye. Er dette den faste Jeg vil ha: en dag da mennesket plager seg selv, henger med hodet som sivet, kler seg i botsdrakt og ligger i aske? Kaller du dette for faste, er det en dag etter Herrens vilje? Nei, slik er fasten som Jeg vil ha: at du løslater dem som med urett er lenket, sprenger båndene i åket og setter de undertrykte fri, ja, bryter hvert åk i stykker, at du deler ditt brød med dem som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus, at du sørger for klær når du ser en naken, og ikke svikter dine egne. Da skal ditt lys bryte fram som når dagen gryr, dine sår skal snart leges og gro. Din rettferd skal gå foran deg og Herrens herlighet følge etter deg.

La oss huske disse ordene, for i våre dager, mer enn noen sinne, må vi ikke faste som hyklere, ikke faste med falsk fromhet, men faste ved å vende bort fra hver ondskap, fra all ondskap, og rette på alt som har gått galt i våre liv.

Skal vi møte dagen da Herren vår Gud tok kjød for å stige inn i dødens rike, Han som er Evig, dagen Han valgte for vår skyld å stige inn i lidelsens verden – skal vi møte denne dagen ved å godta å fortsette vårt fravær fra Ham? Og vi er langt fra Ham når vi hater vår neste, når vi støter vekk vår neste, når vi nekter å tilgi, når vi vender bort fra ham eller henne som trenger vår miskunn – ikek bare brød, ikke bare ly – ja, det gjelder jo også! – men trenger tilgivelse, hjertets miskunn! Skal vi møte Herren som kom for å frelse syndere ved å nekte dem vi anser som syndere, som har kreket oss, som vi slåss med? Kan vi møte Herren med slike vilkår?

La oss tenke på hyrene: de var enkle mennesker, usofistikerte, ukompliserte, men deres hjerter var åpne til den grad mulig for dem, de var rene, rene i hjertet, og derfor kunne de høre Inkarnasjonens budskap; de kunne høre og motta budet som den mest vidunderlige ting, noe som endret alt i deres liv. Vi har lyttet til det gode budskap dag inn, dag ut, år etter år – har det kommet til oss som et budskap som forvandlet våre liv, gjort oss til utstående mennesker, mennesker som er forberedte til å leve og dø for dem som hater, fornekter, overser og krenker oss? Hvis vi ikke er slik – kaller vi oss selv kristne forgjeves; den som ikke elsker sin neste er en løgner når han sier at han elsker Gud – dette er Apostelens ord.

La oss derfor gå inn i denne fastetiden på riktig måte, la oss stå foran Guds domstol for å dømmes av Ham, og spørre oss selv om vi kunne stå side ved side med Ham når andre kommer for å dømmes, og tre frem og si, «Herre! Jeg har tilgitt – Du har ikke noe imot ham, imot henne, lenger!» Amen.

Oversatt fra: «We must not fast hypocritically»