Hl. Matteus: Toller, Apostel og Evangelist

av Alexandros Christodoulou

I listen av de Tolv disiplene som er nedskrevne i Det nye testament, er også navnet Matteus nevnt. Han kaller seg selv dette i listen av disipler han siterer i sitt Evangelium (Matt. 10:3), og også i sin historie om sitt kall til apostelrollen. I historien om sitt kall, taler han om en mann som satt i sin tollstasjon, av hvilken grunn han kaller seg selv «Tolleren Matteus». I Evangeliet etter Markus (2:4), kalles denne tolleren «Levi, sønn til Alfeus» og i Lukas (5:27) kalles han bare «Levi.» Vi burde nevne at Jakob også kalles «sønn til Alfeus» i listen med disipler, men at han ikke var Matteus’ bror. Hadde han vært det, hadde dette blitt nevnt i Evangeliet, som er tilfellet med andre apostler som var brødre, som Peter og Andreas, og Jakob og Johannes.

Tolleren Matteus og Levi er den samme personen i dette tilfellet. Navnet Matteus, som han mottok etter kallet fra Jesus, betyr «Guds gave.» Det kommer fra det hebraiske Mattithyahu. Vi vet ikke når eller hvorfor Herren gav ham navnet Kirken nå kjenner ham best som. Ut av respekt for sin medapostel, nevner ikke Lukas eller Markus hva slags yrke Matteus hadde, fordi tollere var hatede. Men Matteus selv sier at Herren «så en mann som het Matteus, som satt ved tollstasjonen,» dvs. en allerede kjent som Matteus. Som Hl. Johannes Krysostomos bemerker: «Apostelen fortjener beundring for at han ikke prøvde å skjule sitt tidligere liv, og også for å oppgi sitt navn, som de andre skjulte med et annet.» Apostelen fornekter ikke sitt tidligere liv, men anerkjenner sin forvandling etter å ha blitt kalt. Dette viser ydmykhet.

Matteus bodde i Kapernaum, en by som tilhørte Herodes’ kongedømme. Som en toller, hadde han vært ansatt av en stor arbeidsgiver som betalte byens, eller landsdelens, skattefortjeneste til romerne og deretter hadde lov til å beholde det han hadde samlet inn. Det er sikkert at Matteus kjente det arameiske språket Jesus talte, samt gresk.

Når Herren sa: «Følg meg,» dro han umiddelbart, og etterlot alt uten å nøle. Dette viser til at han allerede kjente og respekterte Herren. Han tilhørte også tollerne som nærmet seg Herren, av hvilken grunn fariseerne fordømte Ham for å være «venn med tollere» (Lukas 7:35; 15:1). Matteus måtte ha vært en rik mann. Dette vises tydelig fra at han hadde sitt eget hus. Det var der at han holdt et farvellmåltid, for å feire sitt kall og at han hadde forlatt sitt yrke, der han inviterte mange. Det er ikke klart fra Evangeliene om han også var en av Johannes Døperens disipler, slik Kristi andre disipler ser ut til å ha vært.

Etter sitt kall skilte han seg ikke ut blant disiplene. Ikke når Herren var i live, heller ikke etter oppstandelsen. Han nevnes ikke noe annet sted i Det nye testament. Det var nesten sikkert på grunn av hans ydmykhet. Clemens av Alexandria gir oss detaljer om hans strenge asketiske liv: «For Apostelen Matteus åt korn, nøtter og grønnsaker, uten kjøtt.»

Clemens, Eusebius og Irenaeus sier at Matteus, etter Herrens oppstandelse, forkynte Kristus for jødene i cirka åtte år. Det var her at han, mellom 60-66e.kr. skrev Evangeliet, opprinnelig på arameisk, og deretter enten oversatte det selv eller fikk noen til å oversette det til gresk. Det inneholder fortellinger om hendelser i Herrens liv og også lærer Han brukte i sin katekese. Irenaeus er den første å nevne at «Evangeliet etter Matteus først ble skrevet for jødene,» som betyr at mottakerne var jøder som hadde blitt kristne eller, som Origenes sier: «de som trodde fra jødedommen.»

Målet bak Evangeliet etter Hl. Matteus var å vise at Kristus kom «fra Abrahams ætt,» av hvilken grunn det begynner med Hans fødsel. Som Hl. Johannes Krysostomos sier: «Han ønsket intet mer enn å vise at Han var Abrahams og Davids ætt… for intet ville rolige en jøde så mye som å vite at Kristus var en etterkommer av Abraham og David.» Det er derfor han velger viktige hendelser i Kristi liv, samler Hans ord og viser den på en slik måte at de viser at Jesus Kristus virkelig er Messias som jødene forventet. Ved å sitere profetier fra Det gamle testament, gjør han det klart at de ble oppfylt i Kristi person.

Når det gjelder hans senere aktiviteter, kan vi ikke se på det som har blitt overlevert til oss som nøyaktig og historisk. Rufinus, Gregorios den Store og kirkehistorikeren Sokrates, sier alle at han dro til Etiopia. Paulinus av Nola forteller at han konverterte hedningene i Parthien til Kristus, mens Hl. Nikodemos Hagioritten sier at: «han ble senere brent i hjel av de vantro,» i Ierapolis i Syria. Det bekreftes kanskje av et verse i hans helgenberetning: «’Jesus, Du frelser også tollere; Deg tilkommer nåde.’ Dette er det Matteus ropte når han var i midten av ilden.»

Ved Din apostels forbønner, o Gud, miskunne Deg over oss. Amen.

Oversatt fra: Saint Matthew: Tax-Collector, Apostle and Evangelist