Likningen om den rike mannen og Lasarus

en preken av Metropolitt Efrem
av Tripoli og al-Koura

I Faderens og Sønnens og Helligåndens Navn. Amen.

Dere hørte, mine kjære, likningen fra Evangeliet om «likningen om den rike mannen og Lasarus.» Herren Jesus taler ofte i likninger og ofte taler Han ikke direkte fordi Han ønsker den som hører å tenke over det Han har sagt. En som ikke tenker gagner ikke fra det han hører! Dette er velkjent blant psykologer. Den som ikke lytter og tar til seg det han hører forstår ikke ordene og tar dem ikke i bruk. Og derfor taler Herren Jesus ofte i likninger, i historier, og derfor har vi historien om den rike mannen og Lasarus.

Jeg tror dere alle kjenner denne historien, så det er ikke behov for oss å gjenta detaljer. Det som krever oppmerksomhet i denne historien fra Evangeliet er at Herren gir et navn til en av menneskene og kaller ham «Lasarus.» Ordet Lasarus på hebraisk betyr «God er min hjelp.» Lasarus er den fattige som kastes på den rikes dør, som ikke har noen «min hjelp.» Han har ingen penger og ingen eiendommer å sette sin lit til. Han har kun Gud til hjelp. Han ønsket å spise smulene som falt fra den rikes bord. Men den rike nøt sine penger og sin mat hver dag! Denne situasjonen blir omvendt etter døden, som historien viser, fordi når Lasarus dør tar englene ham og fører ham til Abrahams fang, dvs. himmelen, mens når den rike mannen dør forteller Evangeliet at han ble begravd og dro til dødsriket.

En lurer kanskje på hva den rike gjorde for å ende opp i pine. Gjorde han noe vondt mot Lasarus? Han skadet ikke Lasarus og ikke gjorde eller sa han noe til ham. Dere vet at de rike nyter ting i sine hjem, og ofte skader de ingen andre. Så hva gjorde den rike galt?

Den rikes store tabbe eller synd og grunnen til at han endte opp i pine var at i nærheten av ham, ved siden av ham, var en fattig mann som han ikke la merke til. Han viste ingen interesse for ham! Det er dette våre hellige sier er vår store synd, at vi ikke merker vår bror i nød, at vi ikke har medfølelse for andre! En av de store hellige, Hl. Isak Syreren, sier at «den store synd er mangel på følsomhet ovenfor synd.» Hvor mange det er som synder uten at de føler at de synder! I denne likningen, merket ikke den rike den fattige «Lasarus» i nærheten av ham. Dette var hans synd: mangel på følsomhet. Dette er den store synd. Hvis du denne uken leser artikkelen i al-Nasjra om åndelig ufølsomhet, vil du vite at når et mennesket når ufølsomhet, har dette mennesket sluttet å være menneske. Dette er situasjonen med den rike og Lasarus. Likningen sier at etter Lasarus dro til Abrahams fang, til himmelen, og opplevde nytelse og den rike dro til dødsriket og pine, var det lagd en dyp kløft mellom dem, mellom himmelen og helvete! Hva er denne kløften? Kan den lukkes? Den rike spurte Abraham om å svale tungen med litt vann, men dette var umulig. Han spurte også ham om å sende Lasarus for å advare hans brødre og familie om hvordan han ble pint og Abraham svarte at dette også var umulig fordi, mine kjære, vi ikke har mulighet for omvendelse etter døden. Her på jord gir Herren oss mulighet til å omvende oss og bekjenne våre synder og hvis vi ikke bekjenner vil vi holdes ansvarlige for det vi gjorde på denne jord. Vi må lytte til Herren og gjøre det Herren ber oss om og da vil vi ikke trenge under for å kunne tro! Tro kommer fra hjertet! Når noen vokser opp i en kristen familie og går i kirken med en kristen familie og hører Evangeliets ord, og så går ut og prøver å leve etter Guds ord, vil han bli frelst og vil finne fred både i denne og den kommende verden. Amen.

Oversatt fra: A Lack of Sensitivity to Sin: On the Rich Man and Lazarus