Om faste på onsdag og fredag

av Hl. Nikodemos Hagioritten

De Hellige Apostlenes 69. kanon krever at enhver biskop, prest, diakon, subdiakon, leser eller kantor som ikke faster gjennom den Store Fasten, onsdag og fredag burde avsettes. Hvis en lekmann ikke faster på disse dagene (bortsett fra om han ikke klarer på grunn av sykdom), burde han ekskommuniseres. Ser dere hvordan apostlene teller fasten på onsdag og fredag sammen med den Store Fasten? Akkurat som den Store Fasten innebærer å spise tørr mat – dvs. å spise kun én gang om dagen, ved den niende time, uten olje eller vin – bør fasten på onsdag og fredag derfor utføres på akkurat samme måte. Hl. Epifanios sier også: ”Vi faster på onsdag og fredag, helt til den niende time.”[1] På samme vis sier Filostorgios at å faste på onsdag å fredag ikke betyr avhold fra kjøtt, men heller å ikke spise noen ting før kvelden.[2] Hl. Benedikt (kanon 41) sier også at fasten på onsdag og fredag varer til den niende time. Og Balsamon forbyr spising av skalldyr på onsdager og fredager, akkurat som i den Store Fasten. La oss derfor slutte å tro at fasten på onsdag og fredag ikke er en apostolisk regel, for se, apostlene i sine kanoner regner denne fasten sammen med den Store Fasten, og i de Apostoliske Grunnlover teller de den sammen med den Hellige Ukens faste, og sier:

”En må faste hele den Hellige Uken, og onsdag og fredag.”[3] Men hvorfor skulle jeg si at denne regelen bare tilhører apostlene? Det er en regel fra Kristus selv, for det er dette apostlene sier i Bok 5, kapittel 14 av Grunnlovene:

”Han (dvs. Kristus) befalte oss å faste på onsdag og fredag.”[4] Derfor forklarer Hl. Hieromartyren Peter (kanon 5) at vi faster på disse dagene: ”På onsdag fordi på denne dagen samlet jødenes råd seg for å forede vår Herre; på fredag fordi på denne dagen led Han død for vår frelse.” Guddommelige Hieronymus sier det samme.

Siden den Store Fasten er lik fasten på onsdag og fredag, er derfor unntakene for dem som er syke eller svake de samme på disse dagene. Av denne grunn tillater Timoteus’ 8. og 10. kanoner en kvinne som er gravid i den Store Fasten så mye vin og mat hun trenger i hennes tilstand, det samme gjelder også onsdag og fredag. Det samme gjelder for dem som har blitt svake av langvarig sykdom – dvs. de kan spise olje og vin i disse fastetidene. Guddommelige Hieronymus sier: ”Fastene på onsdag og fredag burde ikke brytes hvis ikke det er stor nødvendighet.” Guddommelige Augustin sier det samme.[5]

Men fordi de som elsker kjødet ønsker å spise og bryter den Store Fasten, eller fasten på onsdag og fredag, eller later som de er syke (uten å virkelig være det), eller, hvis de er syke, later som om olje og vin ikke er nok til å bære dem gjennom sykdommen – på grunn av slike ting burde en åndelig far eller biskop ikke bare tro på de som påstår slikt, men også henvende seg til en erfaren og gudfryktig lege om deres tilstand, og, etter hans anbefaling, la de syke bryte fasten.

Vi må også bemerke det følgende, at akkurat som det må være faste fra mat på onsdag, fredag og i den Store Fasten, så må det også være faste fra kjødelige lidelser. Av den grunn kan ikke bryllup skje på disse dagene, fordi guddommelige Paulus befaler at ektepar ikke burde komme sammen i denne bønnens og fastens tid: ”Dere skal ikke nekte hverandre samliv hvis dere ikke er blitt enige om det for en tid, for å leve i bønn” (1 Kor. 7:5). Og guddommelige Krysostomos, bringer Joel som et vitne: ”Rop ut en hellig faste…La brudgommen gå ut fra sitt rom og bruden fra sitt kammer” (Joel 2:15-16), og sier at, til og med nygifte, som har sterk lyst, ungdommelighet og ubunden trang, ikke må komme sammen denne perioden av bønn og faste.[6] Gjelder dette da ikke mye mer for andre ektepar, som ikke har slik lyst? Derfor sier Balsamon at ektepar som ikke øver seg i selvbeherskelse i den Store Fasten ikke får telta i Nattverden på Påskeaften, og mottar en botsregel.[7] På samme måte må ektepar som kommer sammen på onsdag eller fredag rettledes ved botsregler.

Mandagsfasten, selv om denne regelen gjelder munker og nonner, følges også av mange folk som lever i verden, spesielt kvinner. Verd å nevne og trofast er ordtaket noen vise menn refererer med tanke på mandagsfasten: ”Vår Herre sier at dersom ikke vår rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes (Matt. 5:20), kommer vi aldri inn i himmelriket. Og siden fariseerne fastet to ganger i uken, som fariseeren sa: ’Jeg faster to ganger i uken’ (Lk. 18:12), er vi kristne nødt til å faste tre ganger i uken, for at vår rettferdighet kan overgå fariseernes rettferdighet.”

Oversatt fra Nikodemos the Hagiorite, Exomologetarion: A Manual of Confession, Thessalonica, Greece: Uncut Mountain Press, 2006, s.269-273.

---

[1] Expositio Fide 22, PG 42, 825B.

[2] Ecclesiasticae Historiae 10, 12, PG 65, 592C.

[3] Cf. Apostolic Constitutions, Book V, ch. 20; SC 329, p.284.

[4] SC 329, p.258.

[5] Vær også oppmerksomme på at de guddommelige apostlene, i Bok V, kapittel 20 av Grunnlovene også sier det følgende: ”Vi befaler dere å faste på hver onsdag og fredag, og av det dere sparer i fasten må dere gi til de fattige” (SC 329, p.284). Ignatios Gudbæreren sier det samme i sitt brev Til Filipperne (kapittel 13), at de som faster på onsdag og fredag må samtidig gi til de fattige av det de sparer (PG 5, 937A).

[6] De Virginitate 30, PG 48, 554.

[7] Responsa ad Interrogationes Marci, Question 50, PG 138, 997B-997C.