Vil Gud at vi skal være lykkelige?

av Protopresbyter Thomas Hopko

et utdrag fra et intervju med Helen og Peter Evans

Helen: Vi hører ofte at Gud ikke vil at vi skal lide, at Gud vil at vi alltid er lykkelige.

Fr. Thomas: Det er ikke Det nye testaments lære. Det står ikke et ord i Det nye testament om å være lykkelig. Jesus sa, hvis du vil bli Min disippel, fornekter du deg selv, tar opp ditt kors, og følger Meg. Det er slik man oppnår gleden som er høyere enn all menneskelig forståelse, lykken ingen kan ta fra deg. Valget for kristne er ikke mellom lykke, morro, og glede på en side og lidelse på den andre. Det kommer til å være lidelse. Enten vil lidelsen være frelsende, guddommelig, og fylt av gleden som kommer fra Gud, eller så vil den være elendighet. Det hadde vært en neurotisk lidelse som, du kanskje kan si, er rett og slett helvetes lidelse.

Jesus lovte aldri noen et godt, lykkelig liv i denne verden.

Ta apostelen Paulus. Når han måtte skryte av at han virkelig var en apostel, hva skrøt han av? Han skrøt ikke av at han hadde en praktfull menneskelig slektslinje. Han skrøt ikke av hans åndelige opplevelser. Han hevdet å ha sett den oppstandne Kristus – men, når han skrøt, skrøt han av hva han hadde lidd. Han skrøt av hvor mye han var slått og fornektet for sannhetens skyld, for Guds skyld, for å vise hvordan Gud virkelig er. Jeg tror vi må lese Det nye testament på nytt.

Helen: Sant, men for mange som ikke har lest Det nye testament, men hører noen si at ”Gud er medlidende,” kan ikke det tolkes som ”vi burde ikke lide i dette livet”?

Fr. Thomas: Hvis noen sa til meg ”Gud er medlidende,” hadde jeg minnet dem om hva ordet ”medlidende” betyr. Den medlidende Gud er en Gud som lider med oss. Han er ikke en Gud som tar bort vår lidelse i den falne verden. Glem aldri at Guds klareste åpenbaring på jord er det blodige liket til en død jøde, hengende på korset foran byen Jerusalem, drept av hedninger mellom to tyver, på den mest skrekkelige, usle og forferdelige måten et menneske kunne dø på – som, i følge Moses Lov, var til og med en forbannelse. Dette er den kristne tro.

Helen: Den falske premiss her er at det er kristent å hindre lidelse?

Fr. Thomas: De finnes ingen måte å ”hindre lidelse” på. Alle de hellige lærer oss faktisk: jo større kunnskapen, jo større kjærligheten, jo større er lidelsen. For, når du vet hva godhet og sannhet og skjønnhet er og så ser rundt deg, og ser inn i deg selv, kan du ikke gjøre annet enn å gråte. Da, kan du virkelig sette din lit til Guds nåde og tilgivelse.

Helen: Så kristendommen lærer oss å lindre andres lidelser, men ikke å tenke på at lidelse i verden er galt?

Fr. Thomas: Det kommer ann på hva slags lidelse du prøver å lindre. Hvis en person virkelig lider av smerte og jeg kan gi dem medisin for å lindre smerten, eller en som ligger nedtrampet på gaten og jeg lindrer deres lidelse ved å dra dem med hjem, legge dem i en seng og gi dem noe å spise – det er jo så klart en måte å lindre lidelse på. Men hvis jeg ser noen som sier ”Jeg lider så jeg må ta narkotika for å lindre lidelsen” eller ”Jeg må drikke meg full for å lindre lidelsen” og jeg sier, ”OK, her er en flaske vodka, så du ikke lider så fælt,” da gjør jeg det bare verre. Det kommer ann på hva slags lidelse det er snakk om: noen lidelse er frelsende og noen lidelse er bare en følge av synd.

Peter: Så det hadde vært bedre å unngå lidelse ved å unngå synden, men ikke OK å lindre lidelsen synden skaper?

Fr. Thomas: Det er også i Det nye testament. I et brev skrevet at Peter, står det, hvis du lider som et godt menneske, som lider for det som virkelig er riktig og godt og sant, da hevdes det at den lidelsen er velsignet og at lidelsen vil til og med gi deg en glede verden ikke kunne gi. Men hvis du lider som en forbryter – med andre ord, fordi du gjør opprør mot Gud og naturen – er det ingen verdi i den lidelsen. Den lidelsen er lett sagt galskap. Det er som å piske seg selv.

Peter: Så den beste måten å forstå denne andre typen lidelse er som et tegn på at du gjør noe galt og må omvende deg?

Fr. Thomas: ja, og Skriften er veldig, veldig tydelig. En av de tidligste kristne hymner i 2 Timoteus sier at, Døde vi med Ham, skal vi også leve med Ham. Holder vi ut, skal vi også herske med Ham. Fornekter vi, skal Han fornekte oss. Er vi troløse, så er Han trofast, for Han kan ikke fornekte seg selv. Den kristne tro lærer oss at – i denne falne og syndige verden – hvis et menneske prøver å leve et guddommelig liv, vil hver ond skapning, om de så er mennesker, åndelige, sataniske eller djevelske, stå imot det mennesket. Og det mennesket vil, faktisk, bli korsfestet på en eller annen måte. Dette er den kristne holdningen.

Jesus kom ikke for å ta bort våre kors; Han kom for å gi oss Helligåndens kraft så vi kunne bære dem.

Helen: Så forvirrelsen kommer fra at folk ser på sine problemer med en sekulær holdning, og sier til seg selv, ”Mitt liv burde være lykkelig her på jord” i stedet for å se til livet etter dette. Er det sånn?

Fr. Thomas: Ja. Jeg ville også ha sagt at folk ikke bare ser på livet på en sekulær måte – som betyr uten noe forhold til Gud – men at det også er sant, særlig i dag, at mange ser på verden på en falsk religiøs måte. Ikke nødvendigvis kun sekulært. Folk i dag tror at Gud eksisterer for å gi oss et ”lykkelig” jordisk liv, å ta bort all lidelse og smerte, å gjøre alt vi ønsker at Han skal gjøre, at alt vi må gjøre er å nevne det vi vil ha, og at Gud vil gi oss det, uansett hva det er – helse, en god jobb, et godt sexliv eller, for eksempel, hvordan ”The Human Genome Project” beskrives. Jeg leste det nylig på forsiden av The New York Times. Projektlederen sa: ”Vårt mål er klart: det er å leve et lengre, lykkeligere, og mere smertefritt, sunnere menneskeliv før vi til slutt dør.” Vel, mange synes dette er et bra program. Mange religiøse folk tror at det er det Gud prøver å gjøre og – å la oss leve et lengre, lykkeligere, sunnere, bedre og lettere liv...

Helen: ... og så bli pensjonister i Florida!

Fr. Thomas: ... fordi vi kommer til å dø og gå til himmelen uansett. Vel, det er ikke Det nye testament, det er slettes ikke Bibelen. Det er ikke læren vi finner i Den kristne skrift. De kristne helgene led ubeskrivelig. Høyest blant de kristne hellige er martyren. En martyr er en som dør, som blir drept, mens han virkelig tilgir den som drepte ham – akkurat som Gud tilgav dem som sydet mot Ham. Jesus tilgav faktisk dem som syndet mot Ham og korsfestet Ham. Han sa: ”Tilgi dem, Fader, for de vet ikke hva de gjør.” Guds tilgivelse og Guds medlidenhet er garanterte...absolutt!

Helen: Må vi ikke omvende oss først?

Fr. Thomas: Jeg tror ikke vi må omvende oss først. Gud gir oss sin miskunn og tilgivelse om vi ønsker det eller ikke, om vi omvender oss eller ikke. Men hvis vi omvender oss og ønsker den, blir den miskunnen for oss kun herlighet, lykke og et velsignet liv. Men hvis vi står imot... er den helvete! Helvetes flammer er faktisk ikke en straff fra Gud. Helvetes ild er nærværet av Guds kjærlighet, Hans miskunn og Hans medlidenhet over dem som ikke ønsker det, ikke godtar det, ikke tror de trenger det, og ikke en gang bryr seg om det.

Peter: Det tar det på feil måte, med andre ord.

Fr. Thomas: Nettopp. Du kan bevise dette ved menneskelige forhold. Hvis du elsker meg og jeg hater deg eller ikke bryr meg om deg, da er ditt nærvær smerte for meg. Jeg skulle ha kvittet meg med deg hvis jeg kunne. Men, hvis du elsker meg og jeg elsker deg, da er det felleskapet ren glede. Jeg tror det er så lett som så.

Peter: Allikevel, er det en følelse av at lidelse er noe utenfor vår kontrol; det er noe vi må være passive ovenfor. Ikke at vi velger lidelse, men at når vi lider er det noe som skjer mens vi er passive.

Fr. Thomas: Jeg tror du har rett der. Lidelse, i følge ordboken, betyr å bli behandlet fiendlig og smertefullt på en måte vi ikke valgte eller ønsket. På en annen hånd, må man gå videre fordi det finnes et menneskelig fenomen som heter masochisme der folk får seg selv til å lide. Jeg kjenner mennesker som skjerer seg selv med kniver og slike ting. Det mennesket blir drevet av en kraftig ”drive” eller ”tvang” eller ”djevel” eller hva du vil kalle det som tvinger dem til å påta seg denne selvforskylte lidelsen.

Oversatt fra: Does God Want Us to Be Happy?