Be med oppmerksomhet

Bønn

av Hl. Johannes Kronstadtski

Selv under bønn, er mennesket for det meste ikke et frihetens barn, men en slave til nødvendighet og forpliktelse. Se på hvilket som helst menneske, selv en prest. Ber mange av dem med et fritt og utbredt hjerte, med levende tro og kjærlighet?

Under bønn kommer av og til stunder med et dødelig mørke og åndelig nød som kommer fra vantro i hjertet (for vantro er mørke). La ikke ditt hjerte svikte deg i slike stunder, men husk at hvis det guddommelige lys har blitt tent i deg, skinner det alltid med alt dens lys og herlighet i Gud selv, i Guds Kirke, i himmelen og på jorden, i den materielle verden der ”Hans evige makt og Guddom er synlige.” Tenk ikke at sannheten har sviktet, for Gud selv er sannhet, og alt som er har sitt grunnlag og mening i Ham. Kun ditt eget svake, syndige og formørkede hjerte kan svikte i sannheten, fordi det ikke alltid kan bære lysets styrke, og kan ikke alltid bevare dets renhet, hvis det ikke renses fra sine synder, som er det åndelige mørkets primære årsak. Beviset finner du i deg selv. Når troens eller Guds sannhets lys bevares i ditt hjerte, kun da er det fredelig, standhaftig, sterkt, og levende; men når dette brytes, blir ditt hjerte urolig, svakt, som et siv som rystes av vinden, og livløst. Ta ingen hensyn til dette Satans mørke. Driv det fra ditt hjerte ved det livgivende Korsets tegn! La deg ikke hvile, men be inderlig, selv om du har arbeidet hele dagen. Vær ikke uaktsom i hellig bønn; be hele bønnen til Gud, fra begynnelse til slutt, med hele ditt hjerte, for dette er en plikt du skylder Gud. Se deg ikke tilbake etter å ha lagt hånden på plogen (Lk. 9:62). Hvis du lar deg selv be uaktsomt (om kvelden), vil du ikke sove før du har vasket ut din synd med tårer foran Gud. Men det er ikke slik med alle, men kun de som er mer fullkomne. Vær derfor forsiktig, og sett ikke ditt kjød foran Herren, men forakt, for Hans skyld, legemlig søvn.

Hvis du har en regel om å be et antall bønner (om de så er lange eller korte, fullfør denne lesingen vel), les bønnene med all oppmerksomhet, og gjør ikke Guds arbeid med et todelt hjerte, så bare en halvdel tilhører Ham og den andre halvdelen tilhører ditt eget kjød. Gud er en nidkjær Gud, og vil ikke godta din dobbelhet, din selvopptatthet. Han vil overgi deg til djevelen, og djevelen vil ikke la ditt hjerte hvile, for det har oversett Gud, som er hjertets sanne fred, og som alltid gjør det som godt er for deg, for å holde ditt hjerte nær Ham; for hver falsk bønn drar hjertet bort fra Gud og vender det også mot deg, mens hver sann bønn trekker hjertet nærmere Gud og stadig guddommeliggjør det. Vær sikker på at, hvis du ber med hast for å bli fort ferdig og hvile deg, vil du gå foruten både åndelig og legemlig hvile. Å, ved hvilket strev, svette og tårer vår hjertets tilnærming til Gud er oppnådd! Er det mulig at vi igjen kunne gjøre selv våre bønner (når de er likegyldige) om til et middel for vår fremmedgjøring fra Gud, og at Gud ikke skulle være nidkjær over dette? For Han ser med medlidenhet på oss og våre tidligere verk, og ønsker at vi igjen skulle vende oss til Ham med hele vårt hjerte, og Han ønsker at vi alltid skulle tilhøre Ham.

Oversatt fra: Mitt Liv i Kristus, 14. kapittel