Bønn

av Hl. Johannes Krysostomos

Jeg formaner dere: La oss med iver ivareta dåpens skjønnhet i full blomst og lære hvordan vi kan bevare dens stråleglans. Hvordan kan vi kjøre dette? Først og fremst ved bønn og takknemlighet for det Gud allerede har gitt oss, og ved å bønnfalle Ham om å bevare disse gavene. Dette er vår frelse, dette er våre sjelers legemiddel, kuren for lidelsene som bruser opp i oss. Bønn er en festning for de troende, bønn er vårt uovervinnelige våpen, bønn er våre sjelers renselse, bønn er løsepenger for våre synder. For bønn er ikke annet enn samtale med Gud og forening med alles Hersker. Hva er mer velsignet enn én verdiget stadig forening med Herskeren?

For å kunne forstå hvor stor en gode dette virkelig er, tenkt på dem som er opptatte av dette livets affærer. Disse menneskene er som skygger og ikke verd noe mer. Når de ser noen som stadig taler med en jordisk hersker, betrakter de ham som større enn alle. De peker på ham som den lykkeligste blant mennesker og behandler ham som om han var et under og fortjente den høyeste ære. Et slikt menneske anses som merkverdig, selv om han holder samtale med et menneske lik seg selv, og taler kun om verdslige og dødelig ting. Men hva hadde du sagt om én som var verdiget å holde samtale med Gud, ikke om jordiske ting, men om syndenes forlatelse, hans overtredelsers forlatelse, om bevarelsen, ikke bare av de gavene allerede gitt ham, men også de han skal få, og om evighetens velsignelser? Hvis han kunne få himmelsk hjelp ved sine bønner, hadde et slikt menneske vært mye lykkeligere enn kongen som bærer kronen.

Dåpskatekese 7:25-26