Preken på palmesøndag av hl. Nikolai Velimirovic

En av de mest mirakuløse hendelser i vår Frelsers liv, ble forutsett av profeten Sakarja. Dagens hendelser ble sett gjennom historiens mørke glass, og ble beskrevet slik:

Bryt ut i jubel, datter Sion!

Rop av glede, datter Jerusalem!

Se, din konge kommer til deg,

rettferdig og rik på seier,

fattig er han og rir på et esel,

på en eselfole (Sak. 9,9).

Apostelen Lukas, et øyenvitne, beskriver hendelsen slik:

Da han hadde sagt dette, gikk han videre på sin vei opp mot Jerusalem. 29 Og da han kom nær Betfage og Betania, ved den høyden som heter Oljeberget, sendte han to av disiplene av sted 30 og sa: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Når dere kommer inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som det aldri har sittet noe menneske på. Løs den og lei den hit! 31 Og om noen spør dere: ‘Hvorfor løser dere den?’ skal dere svare: ‘Herren har bruk for den.’»

32 De to gikk av sted, og de fant det slik som han hadde sagt. 33 Da de løste folen, spurte de som eide den: «Hvorfor løser dere folen?» 34 «Herren har bruk for den», svarte de. 35 Så leide de folen til Jesus, la kappene sine på den og lot Jesus sette seg opp. 36 Og der han red fram, bredte folk ut kappene sine på veien.

37 Da han nærmet seg skråningen ned fra Oljeberget, begynte hele mengden av disipler i sin glede å lovprise Gud høylytt for alle de mektige gjerningene de hadde sett. De ropte:

38 « Velsignet er han, kongen,

som kommer i Herrens navn!

Fred i himmelen

og ære i det høyeste!»

39 Noen fariseere i folkemengden sa til ham: «Mester, tal disiplene dine til rette!» 40 Men han svarte: «Jeg sier dere: Dersom de tier, skal steinene rope.»

Jesus gråter over Jerusalem

41 Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den 42 og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for øynene dine. 43 Det skal komme dager over deg da fiendene dine kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter. 44 De skal slå deg og barna dine til jorden, og det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forsto at tiden var kommet da Herren gjestet deg.»

Tempelet skal være et bønnens hus

45 Så gikk Jesus inn på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som drev handel der. 46 Han sa til dem: «Det står skrevet:

Mitt hus skal være et bønnens hus.

Men dere har gjort det til en røverhule.»

47 Hver dag var han på tempelplassen og underviste. Overprestene og de skriftlærde og alle folkets ledere ville gjerne få tatt livet av ham. 48 Men de fant ikke noen måte å gjøre det på, for hele folket hang ved ham og hørte på ham.(Luk. 19,28–48).

Dette er en beskrivelse av en historisk hendelse som fant sted for omlag tyve århundrer siden, slik den ble forstått av et øyenvitne. Men denne hendelsen bærer mer i seg enn kun en historisk betydning; den har også en åndelig mening og derfor også en moralsk mening for kristne idag. Ifølge den åndelige mening, viser Herrens inntog i Jerusalem til Guds inntog i vår sjel.

Menneskemengden som var samlet, som dytter og presser hverandre fremover mens de i stor forventning hilser Kristus, symboliserer de edle følelser og opphøyede tanker i en person som med glede hilser Gud velkommen som sin Frelser og Forløser.

Datidens religiøse ledere hatet Kristus og ønsket og drepe Han. Disse personifiserer en våre lave begjær og jordiske tanker og bekymringer. Slike tanker ønsker å trykke ned et menneskes edle ønsker og presse mennesket ned.

Denne dårlige siden i oss ønsker å gjøre opprør når Gud kommer inn i sjelen, for om Gud får sitte på sjelens trone, da vil den dårlige siden i oss bli kastet bort og ødelagt.

Tempelet i Jerusalem symboliserer det helligste av det hellige i den menneskelige sjel, det sted der Den hellige ånd har fått et lite ankerfeste selv hos de store syndere. Men de jordiske lidenskaper søker å trenge seg frem der også, slik at lidenskapene kan bruke dette hellige sted for å skape begjær. Kristus helbreder de hvis sjelen er syk som faller ned fremfor Ham i tro. Det betyr at sjelen, selv når den er syk, bevarer lengselen etter enhet med Gud, slik at den søker Ham som er verdens sanne lege.

Kristi profeti om Jerusalems ødeleggelse symboliserer ødeleggelsen av enhver sjel som Gud kaster fra seg, de lave som Han ikke kan ha fellesskap med.

Ingen i denne verden er lykkelig uten at han har åpnet portene for det åndelige Jerusalem – sin sjel – og fått motta Gud selv i sitt liv. En gudløs mann føler seg bare ensom og desperat. Fellesskap med andre mennesker vil ikke få denne ensomheten til å gå bort, men den vil tvert imot øke den. Men den som har tatt imot Gud i sin sjel vil aldri igjen føle seg ensom, selv ikke i ødemarken. Ingen kommer til å dø en evig død uten det menneske som selv har latt Gud dø i seg.