No. 118
KATEKETISK ENCYKLIKA
TIL BEGYNNELSEN AV DEN STORE FASTE
+ B A R T H O L O M E O S
Ved Guds miskunn
Erkebiskop av Konstantinopel, det Nye Roma, og Økumenisk Patriark
Til Kirkens fylde
Må vår Herre Jesu Kristi nåde og fred
Samt vår bønn, velsignelse og tilgivelse være med dere
TIL BEGYNNELSEN AV DEN STORE FASTE
+ B A R T H O L O M E O S
Ved Guds miskunn
Erkebiskop av Konstantinopel, det Nye Roma, og Økumenisk Patriark
Til Kirkens fylde
Må vår Herre Jesu Kristi nåde og fred
Samt vår bønn, velsignelse og tilgivelse være med dere
Kjære søsken og barn i Herren,
Ved Guds nåde og kjærlige omsorg, stiger vi i morgen
inn i Den store fastens arena, en passende tid for sjelen – vår egen sjel – å vende
seg til Herren. Denne perioden består av stadig ydmykhet foran Guds mysterium
som daglig åpenbares for oss, menneskets frelses mysterium. Det er derfor
muligheten vi blir gitt ved Den hellige faste har en spesiell egenskap: sjelens
fornyelse og årvåkenhet, som vi kalles til særlig i denne tiden som er fylt av
guddommelig formaning og hellighet, så vi kan bli oppmerksomme på det flyktige
og materielle, mens vi gradvis beveger oss mot det evige og åndelige.
Hl. Andreas av Kretas Store Botskanon taler til både
til dens forfatter samt hver sjel som plages og engstes av dette livets
fristelser og distraksjoner. Bevisst på byrden som bæres av en sjel såret av
synd, roper Hl. Andreas med smerte: «Min sjel, min sjel, stå opp: hvorfor sover
du?» Dette ropet fører til en realisasjon om tomheten og den usigelige
dødsfrykten: «Enden nærmer seg og [min sjel] vil plages.» Før livets
uforventede ende, som kommer «som en tyv om natten,» inviterer poeten fra Kreta
seg selv og hver sjel som lider og fortæres av usikkerhetens frykt til å «våkne
slik at Kristus vår Gud, som er alle steder og oppfyller alt, må ta vare på
oss.» Kirkefedrenes ortodokse lære kaller enhver, under denne tiden med kamp,
til å anerkjenne «hvem vi er, hvor vi er og hvor vi går hen.» Vi blir kalt til
å innse dette midlertidige livets tomhet og omvende oss for alt vi har gjort
hittil «bevisst eller ubevisst, i ord eller gjerning, handling eller tanke» som
ikke er samstemmig med Kristi Evangelium og nådens lov. Kun da vil vi finne
miskunn og nåde; og bare da vil Herren, som kjenner menneskers hjerter og sinn,
samt deres innerste hemmeligheter og tanker, ta vare på oss og tilgi oss våre
urettferdige tanker som fører til tomme og nytteløse handlinger. Kampen som
står foran oss fører til årvåkenhet,
fornyelse og omvendelse. Ved omvendelse,
dvs. ved å lære vår tilstand å kjenne, og ved skriftemålet, vil våre liv krones
med «syndenes forlatelse, samfunn med Helligånden og Himmelrikets fylde.» Denne
fornyelsen tilhører samvittigheten
til den omvendte sjelen (se 2 Kor. 1, 12 og Rom 2, 15) og er en Guds gave.
Søsken og barn i Herren,
Vi ortodokse kristne kalles til å utleve Den store og
hellige fasten som en tid for inderlig fornyelse og årvåkenhet, som en evig
stund av vår ortodokse identitet. Det vil si, vi kalles til å leve og oppleve
selveste Kristus, å elske og erfare på en kirkelig og åndelig måte. For det er
kun ved vårt liv i Kristus at vi har muligheten til å fornye vår samvittighet
og stige opp til sann frihet og det ufeilbare kriterium for vår trøst og
frelse. Ved begynnelsen til denne velsignede perioden, kommer Den økumeniske
patriark og Kristi Store Kirke i åndelige kontakt med hver ortodokse kristne
sjel som strever uten trøst og veies ned av denne verdens verdier og kjødelige
nytelser. Vi reiser med og ber til «Kongenes Konge og herrenes Herre, som
kommer for å slaktes og bli mat for de troende»: O Herre, verdige alle
ortodokse troende som kommer med fred og et angrende hjerte, at de må reise
gjennom denne hellige perioden og arenaen som åpnes for oss, og at Du «gir dem
alle nåde og styrke, så de må kunne oppnå sitt mål og gå med mot langs veien
til Din Oppstandelses gledelige dag, der de vil krones med glede og prise Deg
uten stans» (Dikt av Theodor, Triodion). Vi velsigner dere alle som deres far,
dere Moderkirkens kjære og trofaste barn. Og knyttet til dere i fellesbønn og
forbønn, nedkaller vi det dyrebare og livgivende Korsets makt, ved forbønnene
til vår Herskerinne Gudfødersken, de hellige englene og alle de hellige, så vi
alle kan bli verdige vårt kall til å leve som ortodokse kristne, og derved
glede oss i gleden og herligheten til Herrens Oppstandelse. For Hans er makten,
takksigelsen, æren, kraften og herligheten i all evighet. Amen.
Den hellige og store faste 2017
+ Bartholomeos av Konstantinopel
Deres inderlige forbeder foran Gud
+ Bartholomeos av Konstantinopel
Deres inderlige forbeder foran Gud
Skal leses
i kirker på osteukens søndag, 26. februar, rett etter lesningen fra Det hellige
evangelium.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar