Vår tro er en tro i glede!

Av Eldste Nikon av Det hellige fjell 

Vestlig kristendom så på lidelse som en god ting. Kristus utholdt korset, Kristus led for oss. Slik forstås lidelsen som nyttig for oss, og slik kom lidelsen, nøden, korsfestelsen til å få en primær rolle i hvordan man forstår frelsen.

Vi ortodokse legger mer vekt på Oppstandelsen. Den største helligdagen for oss er Påskedag og ikke korsfestelsen. Selv i den hellige uke synger vi: «Din lidelse tilber vi O Kristus, Vis oss din herlige Oppstandelse!» Vi tenker på glede og oppstandelse selv i lidelse og sorg. Dette viser oss at Ortodoks og Vestlig kristendom har to helt ulike tilnærmelser til lidelsens problem.

Grunnen til at noen bevegelser som Buddisme og New Age får så mye innflytelse i Vesten er nettopp at de sier: «Vi kommer for å fri dere fra denne 'kristendom' som lovpriser og rettferdiggjør lidelse og noen ganger forårsaker lidelse». Dette er grunnen til at verden følger slike bevegelser, de vil kvitte seg med en religion som sier at lidelse er en god ting.

De store motstanderne av kristendommen, Nietzsche, Camus, og de vi ser idag, de kan ikke forestille seg at vi ortodokse også avviser den form for kristendom som sentreres omkring lidelse. Vår tro sier ikke at lidelse er en god ting, eller at sykdom er en god ting.

«Sorg og lidelse er som et kyss av Jesus selv», sier en Vestlig helgen. Nei, ikke slik! Hvis lidelse var en slik god ting, da ville vel ikke Kristus når han kom til jorden, ha helbredet syke mennesker i det hele tatt. Men han helbredet så mange Han kunne! Lidelse er ikke en godt ting. Dette er grunnen til at alt de Vestlige ateister avviser, ja det avviser vi også. Tragedien er at de ikke forstår at det de avviser ikke er det samme som den ortodokse tro... Disse ateistene kjenner ikke Den ortodokse kirke, eller den ortodokse teologien eller måten vi lever på.

Vår tro er en tro i glede. Slik er troen! Derfor vil en kristen glede seg selv i sine lidelser og sin sorg. Ikke fordi han lider eller er lei seg, men fordi han vet at alt dette onde vil komme til en ende. En dag skal all lidelse skal legges bort og vi skal glede oss og hvile blant de rettferdige.

Husk på apostelen Paulus gledes- hymne, hans sang om kjærligheten (1. Kor 13), og du vil forstå hva jeg sikter til. Hvorfor? Fordi den som elsker på en slik måte, også gleder seg!

Den som hater andre har ingen glede, den som har ondskap innen i seg... fordi han har skilt seg fra Den ene som bringer oss Glede og Liv!