Skal leses i alle menigheter underlagt Det økumeniske patriarkat
under Den guddommelige liturgi på første juledag.
under Den guddommelige liturgi på første juledag.
Nr. 1297
Patriarkal
Juleencyklika
X B A R T H O L O M E O S
Ved Guds nåde
Erkebiskop av Konstantinopel, det nye Roma, og Økumenisk Patriark
til Kirkens fylde
nåde, miskunn og fred fra Frelseren Kristus født i Betlehem.
til Kirkens fylde
nåde, miskunn og fred fra Frelseren Kristus født i Betlehem.
«Kristi
inkarnasjon er min egen gjenskapelse»[1]
Kjære søsken og elskverdige barn i Herren,
Vi priser og
forherliger Gud i Treenighet, som også i år har verdiget oss å nå den store
høytiden da vi feirer Gud Faders Sønn og Ords kjødelige fødsel i «lille
Betlehem.»
Den hellige
Kirken feirer med gledens fylde, fordi Kristus «påtok seg kjød» ved sin
inkarnasjon[2] og
gjorde Kirken til et «verdens smykke.»[3]
Ja, hele menneskeslekten, til og med «hele skapelsen,» fryder seg over denne
guddommelige velsignelsen. «Hele skapelsen fylles i dag av glede fordi Kristus
er født av Jomfruen.»[4]
I motsetning
til antikkens grekeres «ubevegede beveger», er vår Gud en kjærlighetskommunion som
i kjærlighet nærmer seg mennesket og verden gjennom tidens gang. «Ja, dette er
kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss» (1 Joh. 4,
10).
Faderens Ord
som var før evighetene, og som ga «væren» til mennesket, gir oss nå «velvære»
ved sin inkarnasjon. «Dette er grunnen til høytiden; det er dette vi feirer i
dag: nemlig, Guds nedstigning til oss slik at vi kunne stige opp – eller vende
tilbake – til Gud… slik at vi, ved å legge vekk det gamle mennesket, kan ikle
oss det nye mennesket; og slik at vi, ved å dø til Adam, derved kan leve i
Kristus; slik at vi kan være med Kristus, korsfestes med Ham, begraves med Ham
og stå opp med Ham.»[5]
Veien til guddommeliggjøring ved nåde er heretter åpnet til alle som kommer til
verden. Alle er «i stand til å romme Gud.» «Her er ikke jøde eller greker, her
er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus
Jesus» (Gal. 3, 28).
Dessverre
forkynnes Juleevangeliet atter en gang i en verden der våpenstøy lyder, der
uprovosert vold mot individer og folkegrupper begås, og der ulikhet og
urettferdighet rår. Det er uutholdelig å se tilstanden til talløse barn, offer
for militærkonflikter, irregulære situasjoner, mangfoldig utnyttelse,
forfølgelse og diskriminering, samt sult, fattigdom og smertefullt tap.
Forrige
april, på Lesbos, hadde vi mulighet til å se med egne øyne – sammen med Hans
Hellighet Pave Frans av Roma og Hans Salighet Erkebiskop Hieronymos av Athen og
Hele Hellas – de tragiske omstendighetene til flykninger og innvandrere, og
særlig det akutte problemet rundt lidende barn, uskyldige og forsvarsløse ofre
for militær vold, samt rasistisk og religiøs diskriminering og urett, som det
stadig blir mer av.
Høytiden da
Guds Ord ble et spedbarn – Jesusbarnet, hvis forsvinning ble fulgt av verdslige
krefter, ifølge Evangelisten Matteus (Matt. 2, 13) – er en påminnelse og
invitasjon for oss til å ta vare på barna, å beskytte disse sårbare ofrene og
respektere barndommens hellighet.
Barn og
sensitive sjeler trues så klart også i økonomisk utviklede og politisk sett
stabile land rundt om i verden, enten på grunn av den enorme krisen rundt
ekteskapet og familien, eller ved forskjellige innblandinger samt brukt av
fysisk og åndelig makt. Et barns sjel endres av forbruk av elektronisk media,
særlig fjernsynet og internett, og ved den radikale endringen i måten vi
kommuniserer på. Fra ung alder gjør en ubegrenset økonomi dem til forbrukere,
mens leten etter nytelse raskt gjør slutt på deres uskyldighet.
Med tanke på
disse farene, taler Den ortodokse kirkes Store og Hellige Konsil til barn og
ungdom «med særlig kjærlighet og omsorg» ved å inkludere det følgende i sin encyklika:
Blant
alle de mange og motsatte definisjoner av barndom, viser vår hellige Kirke oss
vår Herres ord: «Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere
ingenlunde inn i himlenes rike» (Matt. 18, 3) og «Den som ikke tar imot Guds
rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det» (Luk. 18, 17), samt
det vår Frelser sier om de som «hindrer» (Luk. 18, 16) barn i å komme til Ham
og de som «forfører» dem (Matt. 18, 6).
Julens
mysterium klargjøres i ordene til høytidens Kontakion: «For oss er født et
barn, Gud før all evighet.» Det guddommelige Ord som barn og barnet som Gud
åpenbares for verden med et barns «rene hjerte» og enkelhet. Barna forstår
sannheter som «vise og forstandige» ikke kan nærme seg. Som Elytis bemerker i
sitt dikt Fra ens neste: «Barn er nok
til at du kan bygge Jerusalem!»
Kjære brødre
og søstre i Herren,
Vi ber dere
alle om å respektere barndommens identitet og helligdom. I lys av den
verdensomfattende flyktningekrisen som spesielt rammer barnas rettigheter; i lys
av barnedødelighetens plage, hungersnød og barnearbeid, barneovergrep og
psykisk vold, samt faren for å endre barnas sjeler ved deres ukontrollerte
utsettelse for innflytelse fra moderne elektroniske kommunikasjonsmedier og
deres utsettelse for forbrukersamfunnet, utnevner vi 2017 som Året for
Beskyttelse av Barndommens Hellighet, og inviterer alle til å anerkjenne og
respektere barnas rettigheter og integritet.
Som det står
tydelig i et annet viktig dokument fra Det store og hellige konsil, ønsker ikke
Kristi Kirke å «dømme og fordømme verden» ved sitt ord (Joh. 3, 17; 12, 47),
«men heller å tilby verden veiledelsen til Guds Rikes Evangelium, nemlig håpet
og sikkerheten om at ondskap, uansett form, ikke vil ha siste ordet i historien
og ikke får bestemme historiens retning.»[6]
Derfor
tilber vi vår Frelser med ydmykhet og anger, for Han har besøkt oss fra det
høyeste; med guddommelig sang priser vi den hellige inkarnasjonens storhet; vi
bøyer våre knær foran den allhellige Gudfødersken, som holder Jesusbarnet; og
fra den søvnløse Fener sender vi høytidshilsenen til alle
Konstantinopel-kirkens barn, både de som er nærme og de som er langt vekk:
«Kristus er født; pris Ham. Kristus har kommet fra himmelen; møt Ham,» sammen
med våre faderlige ønsker og patriarkale bønn.
«Vær da
sterk ved nåden i Kristus Jesus» (2 Tim. 2, 1). La oss alle streve sammen i tro
og inderlig kjærlighet i den gode strid for nytt liv i Kirken, og holde fast
ved alt vår Herre har pålagt oss. For Han er med oss «alle dager inntil verdens
ende» (Matt. 28, 20).
Julen 2016
X BARTHOLOMEOS
av Konstantinopel
Alles stadige forbeder foran Gud
Alles stadige forbeder foran Gud
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar