"Det er fordi vi elsker dem at vi må fortelle dem sannheten" - Om dialog med ikke-ortodokse

av Metropolitt Athanasios av Limassol

Utdrag fra et intervju med avisen Fileleftheros
angående pavevisitaset på Kypros i 2010.

Burde det ikke være noen form for kommunikasjon mellom kirkene? Vi lever i det 21. århundre og [Kypros] er trossalt i EU.

Vi kan holde dialoger med hvem som helst, og særlig med heterodokse og de som tilhører andre religioner. Men det er én ting å holde dialog, og en annen å motta Paven som en kanonisk biskop, når vi ortodokse anser ham som en heretiker, utenfor Kirken og derfor ikke en gang en biskop.

På grunn av skismaet?

Paven har vært utenfor Kirken i ti århundre nå, han er ikke en kanonisk biskop, han har ikke noe forhold til Kristi ene, hellige, katolske og apostoliske Kirkes virkelighet. Det er én ting å skulle ta ham imot som en kanonisk biskop og en helt annen å omtale ham som heterodoks for å åpenbare for ham sannheten til den ortodokse tro og tradisjon.

Den økumeniske patriark har møtt med Paven og en dialog er allerede underveis mellom kirkene.

Som jeg sa er det ikke noe galt med dialog når den utføres med riktige forutsetninger. Men det er galt å fortelle disse menneskene at vi anerkjenner dem som en Kirke, at vi anerkjenner Paven som en biskop, som vår bror i Kristus, i presteskapet og i troen. Dette kan jeg ikke godta, fordi vi da lyver, siden alle de hellige kirkefedrene lærer det motsatte. Papisme er et heresi og kilden til mange andre heresier som plager hele verden i dag. En av Kirkens moderne helgener, Hl. Justin Popovic, sa at det i menneskenes historie har skjedd tre tragiske fall: den førsteformede Adam, Kristi disippel Judas og Paven, som, da han var fremst blant Kirkens biskoper, falt bort fra den apostoliske tro, splittet fra den kanoniske Kirke og lokket med seg en stor folkemengde per i dag.

Hva sier Paven om de ortodokse?

Paven har sagt at vi ortodokse er en ufullkommen Kirke…

Gud er jo én….

Ja, Gud er én og Guds Kirke er én, og derfor sier vi i Trosbekjennelsen: «på én, hellig, katolsk og apostolisk Kirke.» Dette er Den ortodokse kirke. Det finnes ikke mange kirker.

Er det ikke selvsentrert å si at det «bare er oss»?

Det er ikke selvsentrert. Når du f.eks. sier at italienere ikke er grekere – som er sant – støter du ikke den andre. Men når du sier til den andre at det ikke gjør noe at du er romersk-katolikk og at vi alle tilhører samme Kirke, da spøker jeg med ham [eller håner ham] siden alle de hellige kirkefedrene lærer at Kristi hellige, katolske og apostoliske Kirke er én.

Hvorfor er den ene Kirken vår Kirke, og ikke papistenes?

Fordi Den ortodokse kirke bevarer den apostoliske tro og profetenes erfaring uten endring helt til i dag. Papistene, fra den tid de splittet fra Kirken, har dessverre tillagt flere heretiske dogmer til deres tro, endret Trosbekjennelsen og opphøyet Paven til å være Guds fremste og egenartede representant på jord. De hevder at Paven er ufeilbar, og at dem som er utenfor kommunion med Paven ikke har kommunion med Gud. Dette lærer de offisielt fra deres synoder.

Når du tilføyer ting i Trosbekjennelsen som de hellige kirkefedrene ikke skrev, samt mange andre falske dogmer, da er dette heresi. Dette er virkeligheten.

Hvordan møter/behandler Den ortodokse kirke heretikere?

Med mye kjærlighet. Vi elsker Paven, vi elsker papistene slik vi elsker hvert menneske; vi forakter dem ikke, vi fornekter dem ikke som personer, men vi godtar ikke deres heresi, vi godtar ikke vranglære, vi godtar ikke deres vrangforestillinger. Det er fordi vi elsker dem at vi må fortelle dem sannheten.

Enhver har så klart sin egen sannhet…

Det er derfor dialoger finner sted – for å bevise fra de historiske kildene hvilken Kirke har bevart den apostoliske tro og de helliges apostoliske erfaring.

Tror du dialogen kan gi resultater?

Det kan den, men bare hvis den utføres riktig og med riktige forutsetninger. Dessverre, slik den utføres i dag fører den ikke til noe særlig, og det er derfor de har holdt på så lenge uten å komme frem til noen beslutninger.

Oversatt fra: Metropolitan Athanasius of Limassol – on the Pope’s visit to Cyprus