av Hl. Elder Paisios av Athos
Hvis du vil
hjelpe Kirken, er det bedre å prøve å rette på deg selv, i stedet for å rette
på andre. Hvis du klarer å rette på deg selv, er en liten del av Kirken
umiddelbart rettet på. Hvis alle gjorde det samme, ville naturligvis hele
Kirkens legeme være i god stand. Men i dag bryr folk seg om alt annet enn seg
selv. Som du ser, er det lett å dømme andre, mens det er krevende å jobbe med
seg selv.
Hvis vi
jobber med å rette på oss selv og ser mer grundig på vår «indre» aktivitet, i
stedet for det eksterne, og lar guddommelig hjelp komme først, kan vi så bli
til større og mer positiv hjelp for andre. Vi vil også oppnå en indre fred, som
vil stille hjelpe sjelene til andre vi møter, fordi åndelig fred speiler
sjelens oppriktighet og omvandler også andre sjeler. Når noen begynner med
utvendig aktiviteter før han har finpusset sin innvendige åndelige tilstand,
kan han streve for åndelighet, men han vil være full av bekymring, uro, mangel
på tillit til Gud og stadig miste sin fred. Hvis han ikke forbedrer seg selv,
kan han ikke si at hans interesse for alles gode er ren. Når han befris fra
sitt gamle selv og alle verdslige ting, da vil han motta guddommelig nåde og
ikke bare ha fred i seg selv, men vil bringe fred til alle andre. Men dersom
han ikke har mottatt Guds nåde, kan han verken styre seg selv eller hjelpe
andre til det guddommelige. Han må først fordypes i guddommelig nåde og
deretter bruke de helliggjorte krefter han da vil motta til å hjelpe andre til
frelse.
Oversatt fra, Spiritual Awakening, Souroti,
Thessaloniki: Holy Monastery “Evangelist John the Theologian” 2008, s.81-2.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar