13. januar - Martyrene Hermylus og Stratonikus av Beograd

De hellige martyrene Hermylus og Stratonikus, av slavisk opphav, levde i begynnelsen av det 4. århundre under Keiser Licinius’ kristenforfølgelse (311-324). Hl. Hermylus var diakon i byen Sigidon (Beograd). Etter å ha blitt dømt til fengsling av Licinius, ble han pint grusomt og lenge for Kristi skyld, men forble standhaftig i sin tro.

Hermylus hånte de hedenske gudene, og kalte dem døve, stumme og blinde avguder. I sinne beordret Licinius at han skulle lide enda verre straff, men sa at det kunne unngås dersom han ofret til avgudene. Den hellige martyren forutsa at Licinius ville selv lide forferdelige sår fordi han tilba avgudene i stedet for Skaperen. Hans ord ble oppfylt da Licinius ble drept i 324.

Etter tre dager ble Hermylus igjen ført foran retten og spurt om han ville unngå mer straff ved å ofre til avgudene. Den hellige svarte at han ville ofre tilbedelse og offer kun til den sanne Gud.

Hl. Hermylus ba at Herren ville gi ham styrke til å utholde sin straff og seire over hedningene. Det kom en stemme som sa, «Hermylus, du vil befris fra din lidelse om tre dager, og vil motta stor belønning.» Bødlene falt ned til bakken i frykt, og tok den hellige tilbake til fengselet.

Hl. Stratonikus var en av vaktene og en hemmelig kristen. Han kunne ikke la være å gråte da han så sin venns uutholdelige smerte, og åpenbarte at han selv var kristen. Da ble også han straffet.

Etter torturen, la de begge martyrene i et nett og kastet dem inn i Donau. På den tredje dag, ble de helliges legemer funnet av kristne på elvebredden og begravd i nærheten av Sigidon. Deres ærverdige hodeskaller ble bevart i Hagia Sofia kirken, der den russiske pilegrimen Anton så dem i år 1200.