Misjon er i vår Kirkes DNA!

Ordinasjonstale av Hans Salighet Theodor II,
Pave og Patriark av Alexandria og Hele Afrika,
til den nyordinerte biskopen av Kisumu og Vest-Kenya,
Hans Nåde Athanasios.

Hl. Nikolai katedral, Kairo, Egypt
06/12/2015

Deres Nåde, Biskop Athanasios av Kisumu og Vest-Kenya, vår kjære bror i Herren:

«Må dere styrkes med all styrke etter Hans herlighets kraft til all tålmodighet og langmodighet, så dere med glede takker Faderen, som gjorde oss skikkede til å få del i de helliges arvelodd i lyset» (Kol. 1:11-12)

Misjonens tid «har sannelig kommet» i Kenyas utbredte og store land. Tidens fylde har kommet, såtiden har kommet og høstetiden har kommet. I denne hellige stund, din ordinasjon som biskop, ønsker jeg å stå ved din side som din far og i en ånd av kjærlighet og rådgiving, for å veve inn i dine tanker mine forventninger og min visjon for deg, min kjære sønn f. Athanasios.

Først vil jeg si til deg at vår Kirkes teologi ikke bare produseres ved universitetspulter og lesesalene i teologiske fakulteter. Vår Kirkes teologi er ikke en dobbelthodet teologi. Den er ikke akademisk. Den begynner og ender ikke i bibliotek og universitetslaboratorier. Vår Kirkes teologi begynner ved Det hellige alteret! Dette er det store Teologiske Bord der den ene teologi har sitt opphav – det uplettede Lammets teologi. På Det hellige alteret ligger offerlammet. Det er den ufortærte Kristus som brytes og deles. Han er «hele Kirkens» sentrum. Han er den lysende styrke, helligdommens kilde, fra Hvilken hele skapelsen, styrket både i forstand og intellekt, oppsender evig lovsang.

Venstre: Pave Theodor II av Alexandria. Høyre: Biskop Athanasios av Kisumu

Derfor kan vår ortodokse tro aldri bli protestantisk! Fordi Kristus står i midten av den. Den korsfestede Kristus! Den evige som fór opp til himmelen i herlighet. Han som alltid står oss bi. Dette er de ortodokses tro, våre Fedres tro! Det er en tro som ikke kan privatiseres. Det er en tro som ikke nedskrives i en privat avtale eller notarialforretning.

Kirkens kontrakt er Herrens Kors og Hans blod er underskriften. Og nå som jeg har sagt hva den ortodokse teologi og vår tro er, vil jeg fortelle deg om dens misjonsvei! Misjonen som i senere tid også kalles misjonsarbeid, er i vår Kirkes DNA. Det er dens natur. Det er dens naturlige vei. Det er dens Livs liv.

Med forsiktige men kraftige steg beveger den seg til dem som er utenfor, til møte med andre, de som har en annen tro, som er annerledes, fremmede, for å gjøre dem til brødre i Kristus. Ikke en tilhenger! Ikke for å gjøre dem Hans personlige eiendom! Ikke en som klapper! Men heller til en Kristi bror og venn, de unges evige venn, samt mennesker av hver alder. I kenyanernes land har misjonsarbeidet i dag blitt noe stort. Førstegrøden har blomstret!

Det første grunnlaget har blitt lagt, og det første nødvendige for å bringe Evangeliet til sjeler som hungrer etter en uselvisk og sann ortodoksi har også blitt skapt. Det er dette du behøver å påkreve og lære, ikke bare med dine ord, men i ditt liv og levnet. Misjonsarbeid reklameres ikke for ved fotografier og elektronisk media. Dette er ikke alltid misjonsarbeid. Du gjør misjonsarbeid med dine hjerteslag, når du føler andres smerte. Når hjertet fryder seg «med dem som fryder seg og gråter med dem som gråter.» Når du kneder troens deig og du gjør det til et kjærlighetsoffer med Korset og Døden, og du dør og står opp hver dag, hver time, hvert minutt.

Venstre: Erkebiskop Makarios av Kenya. Høyre: Biskop Neofytos av Nitria

Min bror, f. Athanasios. I denne hellige time, hold fast til mine hjertelige og faderlige ord i ditt hjerte, og gå frem med lydhørhet i Herrens vilje. Med lydhørhet til Alexandrias Trone og dens Pave som kalte deg. Her fra det patriarkale Sete vil jeg med interesse følge de stegene du tar og din apostoliske innsats. Bispedømmet gitt deg er ikke fremmed for deg. Du er kjød fra dine kenyanske brødres kjød. Elsk dem enda høyere som deres biskop og fader.

Lær dem å elske Kristi navn over alt annet. Lær dem om Evangelisten Markus. La dem føle at de er barn til et herlig patriarkat, Alexandria og Hele Afrika, som er fult bevisst på kjærlighetens betydning. I århundre har det strevd for å gjøre denne kjærligheten til en være- og levemåte. I din personlige Pinse, dagen du ordineres til biskop, er hele skaren av Alexandrias hellige på usynlig vis samlet med alle oss som kom hit for å feire med deg: våre store hierarker og universale lærere, de hellige ørkenfedrene fra Thebaid. Spesielt til stede, er Hl. Nikolas som feirer sin festdag i dag og Hl. Nektarios av Pentapolis som ved dette hellige alteret ble ordinert til biskop.

Jeg ber at den miskunnelige Gud må gi deg på din hierarkiske reise disse hellige hierarkenes overbærenhet, visdom og miskunnelige hjerte, de hellige ørkenfedrenes enkelhet, tålmod og ydmykhet. Vit at min faderlige kjærlighet vil alltid være hos deg, ved deg, samt kjærligheten og bønnene til de hellige hierarkene som valgte deg, i hvert steg av din hierarkiske reise. I denne verden som stadig blir mer umenneskelig, bli du en forkynner av håp i den miskunnelige Gud. Som kristne har vi et privilegium av å være glade mennesker. Vår Herre, rett etter Hans oppstandelse, sa selv som sine første ord «Fryd dere.» Det triste og desperate mennesket er høyt urettferdig foran Gud. Som misjonærer er vi forpliktet til å gå frem med glede der det ikke er noen sti, fordi vi åpner veien mens vi går frem, og inspirerer våre brødre og søstre om at Gud gir løsninger der menneskelig forstand og ferdighet stopper opp.

Kun på denne måten vil vi åpenbare det sanne menneskelige ansikt, som aldri er forutsigbart. I vårt møte med det andre, burde vi aldri være redde, men burde fryde oss i muligheten av å finne et møtepunkt mellom oss og noen andre, noen annerledes, på mange nivå, fordi den åndelige verden er foruten monotoni og kjedsomhet. Og enhet i Kristus frykter ikke mangfold, men gir det heller betydning og beriker det. Det er denne inspirasjonen det moderne mennesket trenger og dette er det største bidraget vår Kirke bringer til vår tids vanskelige virkelighet.

Min bror Athanasios, Gå i fred! «Og derved vil du frelse deg selv og dem som hører deg!» Må Gud gi mye styrke til ditt hierarkis veldige tjeneste.