+ BARTHOLOMEOS
Ved Guds nåde
Erkebiskop av Konstantinopel, det Nye Roma, og Økumenisk Patriark
Til Kirkens fylde
Nåde, miskunn og fred fra den nyfødte Frelseren Kristus i Bethlehem
Ved Guds nåde
Erkebiskop av Konstantinopel, det Nye Roma, og Økumenisk Patriark
Til Kirkens fylde
Nåde, miskunn og fred fra den nyfødte Frelseren Kristus i Bethlehem
Kjære brødre
og søstre i Herren,
Atter en
gang omfavnes verden av den hellige Julenattens sødme. Midt oppi menneskelig
vanskeligheter og lidelse, krise og utfordringer, grådighet og hat, uro og
fortvilelse, viser den guddommelige inkarnasjonens mysterium den samme sjarmen,
som en synlig og stadig aktuell virkelighet, og formaner «verdens beboere
til å lære oppriktighet» (Jes. 26, 9), for «i dag er vår Frelser født» (Lk. 2,
11).
Men i våre
dager tenker dessverre mange mennesker slik som Herodes, den lovløse
barnemorderen, og tilintetgjør sine medmennesker på mangfoldige vis. Når
Herodes’ selvopptatthet forvrengte hans forstand som en jordisk hersker, følte
han seg truet av et uskyldig Barns fødsel. Herodes valgte derfor Barnets
tilintetgjørelse som den mest passende måten å beskytte sin jordiske makt på.
For å
unnslippe hans morderske hensikter, ble Spedbarnet Jesus, Den som englene
omtalte, tvunget til å flykte til Egypt, og ble (slik det heter på dagens
språk) en «politisk flyktning», sammen med Maria, Hans allhellige Moder og
Gudføderske, samt den rettferdige Josef.
I våre
dager, som betraktes som en tid med fremgang, tvinges mange barn til å flykte
som flyktninger med deres foreldre for å berge sine liv, som trues av
forskjellige fiender. Dette er sannelig en skam for hele menneskeslekten.
Av den
grunn, på feiringen av Barnet Jesu, vår sanne Befrier og Frelsers fødsel,
erklærer vi fra den høyhellige apostoliske, patriarkale og økumeniske Trone at
hvert samfunn må garantere barnas trygge utvikling og respektere deres rett til
liv, utdannelse og vanlig oppvekst, som kan forsikres ved deres næring og
utvikling i sammenhengen til den tradisjonelle familie, basert på prinsipper av
kjærlighet, medlidenhet, fred og solidaritet, som er gaver gitt oss i dag av
den menneskevordne Herre.
Den nyfødte
Frelseren inviterer alle til å motta dette frelsesbudet for alle folk. Det er
sant at, gjennom menneskehistoriens lange gang, har folk opplevd mange
migreringer og bosettelser. Men vi hadde håpt, etter to verdens kriger, samt
talløse fredserklæringer fra kirken og politiske ledere og institusjoner, at
moderne samfunn ville være i stand til å forsikre fredelig sameksistens blant
folk i sine egne land. Dessverre har hendelser vist det motsatte og knust våre
håp, fordi store folkemengder tvinges i dag til å sette ut på en bitter vei for
å unnslippe tilintetgjørelse.
Denne stadig
økende situasjonen, med stadig større flyktningebølger, gir et større ansvar
til dem av oss som fortsatt velsignes med et liv i fred og noe form for behag,
for ikke å forbli ufølsomme ovenfor våre medmenneskers daglige drama. I stedet
kalles vi til å uttrykke vår praktiske solidaritet og kjærlighet, og vet at hvert kjærlig tegn vi viser dem er tilknyttet den nyfødte og menneskevordne Guds
Sønn, som kom til verden verken som konge eller hersker, verken tyrann eller
aristokrat, men heller som et nakent og forsvarsløst Spedbarn i en liten stall,
hjemløs som så mange tusener av mennesker i denne stund, og tvunget fra sine
tidligste år til å flytte til et fjernt land for å overleve Herodes’ hat. Det
uskyldige blodet til dagens flyktningbarn renner i dag ned på jorden og inn i
sjøen, mens Herodes’ usikre sjel «bærer skylden.»
Dette
guddommelige Spedbarnet, født i Bethlehem og flyktet til Egypt, er en sann
beskytter for dagens flyktninger, som forfølges av moderne Heroder. Dette
Barnet Jesus, vår Gud, «ble svak for de svake» (1 Kor. 9, 22), og på hver måte
ble lik oss som er svake, slitne og utsatt som flyktninger. Vår støtte og hjelp
til de forfulgte og hjemløse, uansett rase, etnisitet og religion, likner de
dyrebare gaver brakt til den nyfødte Herren av vismennene, lik de uvurderlige
skattene «gull, røkelse og myrra» (Matt. 2, 11), en ufordervelig og permanent
åndelig rikdom som forblir ufordervet til evighetene og venter oss i
himmelriket.
La hver og
en av oss ofre hva vi kan til våre flyktningbrødre- og søstre, i hvem vi ser
Jesu Kristi person. La oss ofre til det lille Barnet Kristus født i Bethlehem,
dyrebare gaver av kjærlighet, ofring og medlidenhet. Og la oss tilbe Ham med
englene, vismennene og hyrdene, mens vi roper, «Ære være Gud i det høyeste, og
fred på jord blant mennesker av god vilje» (Lk. 2, 14), sammen med alle de
hellige.
Må flyktningbarnet
Jesu nåde og rikelige miskunn være med dere alle!
Julen 2015
Deres
stadige forbeder foran Gud
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar