torsdag 26. februar 2015

Faste er et Guds bud

Elder Jakovos Tsalikis

Elder Jakovos av Evia elsket faste og kjente fra sin egen erfaring fastens fysiske og åndelige fordeler. Under tider med fristelse, åt han absolutt ingenting, og levde kun på Nattverden. Det var dette hans forbilde og beskytter Hl. David gjorde i mange år. Han åt et enkelt måltid kun på lørdag ved middagstid – og ikke alltid dette en gang – og på søndag. Bare Gud vet hvordan han utholdt en så streng faste med så mye fysisk arbeid som han gjorde.


Faste er et Guds bud. På grunn av dette burde vi også faste, mine barn. I mine 70 år har jeg ikke forsømt faste. Min mor lærte meg å faste fra barndommen av. Jeg er ikke en hykler når jeg faster, mine barn, men jeg gjør det som mine foreldre lærte meg og det jeg holder til i dag, mine barn. Faste har aldri brakt sykdom over meg.

Leger og biskoper sier at nøysom faste er til stor gagn for mennesket. En gang sa en lege til meg: «Fader, ikke spis på fem dager, ikke en gang en dråpe vann, fordi vi skal undersøke hva som skjer med kroppen din.» Derfor fastet jeg i fem dager. Det gjorde meg godt. Så mye vi gagner når vi faster for våre sjeler! Fordi inni vår kropp bor en evig sjel. La oss derfor ta vare på vår sjel, som sannelig er noe udødelig.

La oss faste, mine barn. Ikke hør på dem som sier at faste ikke er noe, og at dette kommer fra munkene. Dette kommer ikke fra munker, mine barn, tilgi meg, det er Gud som sier dette. Guds første bud er å faste,[1] og vår Kristus fastet.

Vi kan si at vi faster, og spise så mye. Hva slags faste driver vi nå med, mine barn? Når vi spiser, tilgi meg, så masse mat, selv om det er oljefritt? Det er nok at en har helsen i behold og ønsker å faste.

En gang kom noen til meg og sa: «Min prest, de fortalte meg at faste ikke finnes.» «Og hvem fortalte deg at det ikke er noe faste? Gå å si til presten at han skal åpne Bibelen og se det som har med faste å gjøre: «Men dette slaget drives bare ut ved bønn og faste» (Matteus 17:21, Markus 9:29), som vår Kristus sier, og andre ting. Og djevlene, sykdommene og alle lidenskapene drives ut ved faste. Den hellige Forløperen, hva åt han i ørkenen? Hva åt den ærbødige David? Med ett stykke antidoron, klarte han seg hele uken i sin asketikercelle.




[1] Og Herren Gud ga mennesket dette budet: «Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø» - 1 Mosebok 2:16-17 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar