Serbias Patriark - Julehilsen 2017

Den Serbisk-Ortodokse kirke til sine åndelige barn, Julen 2017
(2018 etter sivil kalender)

+IRINEJ

Ved Guds nåde;

Ortodoks erkebiskop av Pec, Metropolitt av Beograd Karlovci og Serbisk Patriark, sammen med alle Hierarker i den Serbisk-ortodokse kirke. Til hele presteskapet, munker og nonner, og alle sønner og døtre av vår hellige Kirke: Nåde, barmhjertighet og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus og Den hellige ånd. Vi hilser dere med julens glade budskap:

FRED FRA GUD! KRISTUS ER FØDT!

 «Den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!

(2. Kor.5,17)

Kjære brødre og søstre,

Fundamentet for Guds Nye og Evige pakt ble lagt denne dagen, på den første julen i historien. For på denne dagen, kjære åndelige barn, fullendte den Gud- Han som er før alle tidsaldre -  noe som er større enn selve skapelsen av universet. På denne dagen ble profetiene som var gitt våre forfedre oppfylt. I fred lot Den allrene og mest velsignede Evigjomfru Maria dette løfte som profetene i uminnelige tider hadde forutsagt gå i oppfyllelse: Gud Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss (jf. Joh. 1,14). Den himmelske Faderens Sønn kom inn i menneskehetens tidsalder, så menneske skulle bli evig med Gud. Gud den Allmektige, «ga avkall på sitt eget, tok på seg tjeners skikkelse og ble mennesker lik» (Fil. 2,7). Slik ble Han i kjødet ett med vår ringhet, for slik å gjøre oss lik med Bildet av hans herlighet.  Derfor sier Apostelen Paulus opprømt: «Å, dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, hvor ufattelige hans veier!» (Rom. 11,33).

På denne dagen sang englenes hærskarer den vakreste og inspirerte hymnen: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker av Guds velbehag!». Og stjernen viste til Betlehem, Den hellige profet og konge Davids by. Betlehem – brødets hus -  byen hvor det sanne Levende brød kom ned fra himmelen, og nå sto frem i menneskenes verden. I det stille åndelige lyset den første julenatt, ble gjeterne bedt inn til å skue den evige og enbårne Sønnens menneskelige ansikt (Luk. 2, 4-15). Dette storslagne og fryktelige mysterium – at Gud ble åpenbart i kjødet – er utenkelig for engler og mennesker. Nettopp derfor ble Guds kjærlighetsfulle og evige plan utfoldet i stillhet i en ydmyk stall  i Betlehem, en stall fylt av saktmodighet og ufattelig godhet. Derfor, hvis vi ydmykt nærmer oss Davids by, sammen med de himmelske og jordiske kor av hellige, kan vi med våre åndelige øyne se hvorledes  Han – i hvem alt er skapt på himmel og på jord –  er åpenbart,  «for i hans kropp bor hele guddomsfylden» (Kol. 2, 9).  Denne gudommelige åpenbarte sannhet blir ropt ut i Den hellige Kirken utallige ganger, med ordene om at Guds Sønn «for oss mennesker og for vår frelses skyld kom [...] ned fra himmelen og tok kjød av Den hellige ånd og jomfru Maria og ble menneske». 

Den frelse som vår Trosbekjennelse taler om, kjære brødre og søstre, overgår enhver menneskelig forventning. Gud ble ikke menneske for å vise frem sin egen herlighet og majestet. Heller ikke for å vise seg med hele den himmelske hærskare som verdens Hersker.

Vår frelser nedverdiget seg til å bli født av den Allerhelligste Gudfødersken og evigjomfru Maria, slik at mennesket gjennom Den hellige ånds nåde og kraft skulle kunne bli født på ny, i dåpen og gjennom deltagelsen i Den hellige liturgien og gjennom livet i Kristus. Slik kunne mennesket bli gud gjennom nåden, en bror og en medborger til Gudemenneske Kristus.  Dette er gjort mulig for oss takket være den sanne fødsel til evig liv, gitt oss i den hellige dåpen, myrrsalvingen og hele det sakramentale livet. Dette sakramentale livet finner sitt høydepunkt i Den gudommelige liturgien, og dette høydepunkt følger vårt ønske  om å følge evangeliets hellige dyder. Det kristne livet begynner ved at vi kommer inn i fellesskapet som Guds barn, for fortsetter i Kirken ved at vi er deltagere i Guds nåde gjennom Kristi gudommelige liv. I Kirken finner vi alltid frelse, og vi skal til slutt også finne vår evige frelse der.

Det finnes en innsiktsfull hilsen på folkemunne fra gjest til vertskap, som uttrykker den lyseste og mest mirakuløse juleglede, og den lyder slik: «Gi, O Herre, helse og glede til dette hus! Må sunne barn bli født; må åkre og vinranker bringe rikelig frukt; må bygninger, stall og tun bli flere!» Sannelig, det er en dyp mening og et vidtrekkende budskap om livet skjult i denne gamle visdom. Kjære åndelig barn! Hverken vårt land eller de vakre byene og landsbyene; eller økonomisk vekst som vi streber etter; eller all verdens eiendeler er verdt noe som helst hvis vårt folk sakte men sikkert forsvinner ved at det blir født færre enn de som går bort. 

Vårt folk har hatt en stormende forhistorie helt fra begynnelsen av, med store prøvelser og  store problemer. Noen ganger måtte våre kristne forfedre bokstavelig talt gjenreise stat, økonomi, kultur fra asken– ja, de måtte gjenreise alt det som gjorde dem til fullverdige medlemmer av den europeiske sivilisasjon. De maktet alltid å reise seg igjen. Grunnen til det var at hjemmene var fylt med tro, gode gjerninger og styrke, og at barneflokkene vokste i stort antall.  La oss derfor komme i hu Guds lov, og la oss tenke over det budet Gud gav til våre forfedre: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! (1.Mos. 1, 28). Derfor, kjære elskede troende i Kristus; la oss ikke forsake å oppfylle dette budet! Kjærlighetens Herre ønsket selv å la seg bli født i kjødet og bo iblant oss, og gjennom hans fødsel av Jomfru Maria helliget han og gav mening til det å være mor og det å føde barn, for evig og alltid.

I disse hellige juledagene ber vi inderlig for våre brødre og søstre i troen både vårt hjemland og i utlandet. Vi håper at det gudommelige barnet Jesus Kristus kan få tenne det ydmyke gledes lys fra Betlehem i deres hjerter, i hvilket himmel og jord blir opplyst og er skinner frem. I denne stille natt vil vi især be alle troende om å være av ett hjerte og ett sinn med de lidende serbisk- ortodokse folk som med stor trofasthet beskytter og forsvarer vårt fotfeste i det hellige landet i Kosovo og Metohija. Vi må aldri glemme hvorledes dette landet ble gitt oss av Gud som et evig løfte. Stormende tider har kommet og gått. Tidligere var våre forfedres hjerter uløselig knyttet til Patriarkatet i Pec, Gracanica, Gudføderskens kirke i Levish, Banjska, Dechani, De hellige erkeengler og tusen av andre altere rundt om i Kosovo og Metohija. Våre forfedre visste og husket alltid på hvem som hadde vandret i dette hellige landet tidligere i det syvende århundre, ja enda tidligere, slik det er oppskrevet i de Bysantiske krøniker. Videre visste våre forfedre hvem som skrev opptegnelser på keramikk i det niende århundre og hvem som åpnet de første skoler i klostrene, hvem som skrev bøker, malte fresker og ikoner, bygde kirker, åpnet de første sykehus, og, hvem som skrev bøker på slaviske språk. Våre forfedre visste at den store Zupan av Ras Vukan forsvarte byen Zvecan  i det ellevte århundre. De visste hvilke herskere fra dynastiene Nemanjic, Lazarevic, Brankovic, Petrovic, Obrenovic og Karadjordjevic som bygde helligsteder rund om i de serbiske landområder. Våre fedre visste alt dette, kjære brødre og søstre. Og vi som er deres etterkommere, vet også alt dette. Men vi vet også noe mer. Vi vet at vår lidende folk i Kosovo og Metohija har forblitt der for å bekjenne sin hellige ortodokse tro som martyrer og at de med stort mot har måttet tåle prøvelser for sitt serbiske navn. Vi vet slik som de, og vi skal aldri glemme at Kosovo og Metohija er vårt Jerusalem, vårt hellige land. Slik kan vi, sammen med kong David som skrev salmene, i bønnen love at «om jeg glemmer deg, O Jerusalem», hvis jeg glemmer deg Kosovo og Metohija, «så la min høyre hånd bli glemt» (LXX Ps. 137, 5).

Våre brødre i troen, ikke bare i Kosovo og Metohija, men overalt ellers også, kjenner prøvelser i troen. På denne dagen inspireres vi på en spesiell måte av det gudommelige barnet Kristus idet å gi godt igjen til alle mennesker som brødre og venner, uansett hvordan andre behandler oss. Dette gjelder om det er i vårt hjemland eller andre områder, ja, i hele verden. Det gjelder uansett hvilke tro eller nasjonalitet andre har. Gud vil gi oss sin nåde slik at vi kan gjøre dette, slik som han bød oss. Vi vet at kjærlighetens Gud kommer til å spørre oss oss hva vi gjør imot andre, ikke hva de gjorde imot oss.

Idag, når den Allhellige jomfru Maria føder den Gud som er før alle tider, ber vi for alle mennesker. Især ber vi for de unge som ligger under for laster som narkotika, alkohol, perversitet, latskap, sinne, kjærlighet til penger, sjalusi, arroganse, utålmodighet, mangel på medlidenhet og alle andre laster som lover synlig lykke, men som i virkeligheten ødelegger menneskets Gud-gitte verdighet ved å gjøre det til slave under lidenskapene. Vi ber at hærskarenes Gud vil styrke dem så de kan lære sannheten å kjenne, og å se Guds bilde i seg selv. Da kan de reise seg og kaste av seg det åket de gale valg har lagt på dem. Vår Herre Jesus Kristus sa «... Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri [...] Den som gjør synd, er slave under synden» (Joh. 8, 32, 34). I ordets rette betydning er vi kun fri når vi lever et dydig liv, et liv som utgår fra et skapende fellesskap i kjærlighet med Gud selv. I motsetning til dette står misbruket av Guds gaver og misbruket av vårt potensiale som mennesker, gjennom det å velge en gal livsstil. Et slikt liv svekker og ødelegger vår frihet og undervurderer vår verdi som mennesker. I tillegg gror det frem en følelse av tomhet og meningsløshet som til slutt ender i åndelig slaveri. Kjære åndelige barn, sann frihet vil si frihet for Kristus, frihet for andre og for vårt liv og vår helse; det vil si frihet for evigheten. Slik frihet kan bare gies oss  av Gud, fordi Han er den sanne Frihet, mot og styrke. Denne friheten innebærer å innordne seg etter Guds vilje og en selvbeherskende holdning til vår neste og til hele skaperverket. Det er bare ved en slik frihet vi i vår nasjon kan komme over de konfliktene som tidligere var helt uhørt hos oss som vi nå dessverre hører oftere om, nemlig konflikter mellom ektefeller, foreldre og barn, slektninger og gudfedre og gudmødre.

De glade budskap om Kristi fødsel blandes idag i vår verden med lyden av våpen og krig. Vi lever i en verden hvor det er vold mellom individer og mellom nasjoner, hvor ulikhet og sosial urettferdighet opprettholdes, i en verden hvor uskyldige barn er offer for krig, misbruk og sult, imens en trusselen om en kjernefysisk katastrofe stadig svever over oss. Selv om dette angår oss, vil vi likevel ikke miste håpet om at vår bønn til det gudommelige barnet i Betlehem vil opplyse vårt mørke, og vende til det gode de som bærer makten i sine hender.

Vær ikke redde! Istedet for å henfalle til jordiske bekymringer og frykt, ber vi at freden fra Gud skal fylle våre hjerter! En slik fred er ikke passiv og likegyldig. Heller er den dynamisk, kreativ, men først og fremst er det en kontinuerlig aktiv kraft som har kraft til å omvandle og bringe frelse til alle rundt oss. Den hellige Seraphim [av Sarov] bekrefter det samme, når han i sin erfaring av Guds nåde sier: «Tilegn deg fredens ånd og tusen omkring deg vil bli frelst». 

Den Gud som er med oss, Emmanuel, er den Freden ved hvem himmelrikets fred kommer til oss. En slik fred kan ikke identifiseres med tidligere tiders, samtidige, eller fremtidige forsøk på å opprette et fredsrike på jorden. Den treenige Gud må alltid være i sentrum om det skal skapes fred. Kristi fred er unik, fordi den er tuftet på Faderens usigelige og ufattelige kjærlighet, som elsket verden så høyt at « han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh. 3, 16).  Gudemennesket Jesus Kristus ble født av Jomfru Maria for å dø på korset og oppstå fra de døde og slik gi fred og det evige livets velsignelse til hele skapningen. Denne fredens realitet nedkjemper synd og død. Kjære åndelige barn, vi erfarer ikke dette kun idag på selve festdagen for Jesu fødsel, men hver gang vi samles i våre hellige kirker for å forrette Den gudommelige liturgi, hvor vi får ta del i den levende Kristus.

Når vi idag feirer dagens fest, la oss be at våre hjerter blir stallen i Betlehem, i hvilken Kristus Guds sønn kan fødes. Slik kan vi opplyses av Betlehems stjerne. Når vi idag feirer   festdagen, la oss be om at våre hjerter kan bli som stallen i Betlehem, der Kristus, Guds sønn ble født. Da kan vi blir opplyst av lyset til Betlehemsstjernen og belyst med visdom fra  vismenn fra øst. Og inspirert av Den Hellige Ånd, som overskygget Moren over alle mødre og  beroliget angsten til Josef, den rettferdige, kan trygt utrope fra de fire verdenshjørner og kunngjøre vår Frelsers komme:

FRED FRA GUD – KRISTUS ER FØDT!

Gitt i Det serbiske patriarkatet i Beograd, Julen 2017.

Deres forbedere fremfor krybben til det gudommelige Kristus- barnet:

Erkebiskop av Pec, Metropolitt av Beograd- Karlovci og serbisk patriark IRENEJ

Metropolitt av Montenegro og Kystlandene AMPHILOHIJE
Metropolitt av Zagreb and Ljubljana PORFIRIJE
Biskop av Dabro-Bosna CHRISTOSTOM
Biskop of Sabac LAVRENTIJE
Biskop of Srem VASILIJE
Biskop of Banja Luka JEFREM
Biskop of Budim LUKIJAN
Biskop of Banat NIKANOR
Biskop of Ny-Gracanica-Midtvestens Amerika LONGIN
Biskop av Canada MITROPHAN
Biskop av Backa IRINEJ
Biskop av Storbritannia og Skandinavia DOSITEJ

Biskop av Vest- Europa LUKA
Biskop av Zicha JUSTIN
Biskop av Vranje PAHOMIJE
Biskop av Sumadija JOVAN
Biskop av Branicevo IGNATIJE
Biskop av Dalmatia FOTIJE
Biskop av Bihac og Petrovac ATANASIJE
Biskop avBudimlje og Niksic JOANIKIJE
Biskop of Zahumlje og Hercegovina GRIGORIJE
Biskop av Valjevo MILUTIN
Biskop av Ras and Prizren TEODOSIJE
Biskop av Vest-Amerika MAXIM

Biskop av Gornji Karlovac GERASIM
Biskop of Øst-Amerika IRINEJ
Biskop av Krusevac DAVID
Biskop av Slavonia JOVAN
Biskop av Østerrike og Sveits ANDREJ
Biskop av Frankfurt og hele Tyskland SERGIJE
Biskop av Timok ILARION

Biskop av Nis ARSENIJE
Biskop av Australia og New Zealand SILOAN

Biskop av Dalmatia NIKODIM

Vikar-biskop av Moravica ANTONIJE
Vikar-biskop av Dioclia KIRILO

DET ORTODOKSE ERKESTIFTET OCHRID:
Erkebiskop av Ochrid og metropolitt av Skoplje JOVAN
Biskop av Polos and Kumanovo JOAKIM
Biskop av Bregal MARKO

Vikar-biskop av Stobija DAVID

 Oversettelse: Maria og Johannes Solberg