12. mai - Hl. Epifanios av Kypros

Hellige Epifanios, Biskop av Kypros, levde i det 4. århundre i Fønikia. Han kom fra en jødisk familie og fikk en god utdanning i sin ungdom. Han kom til Kristi tro etter han så hvordan en viss munk, Lucian, gav bort sine egne klær til en fattig. Slått av munkens medlidenhet, ba Epifanios ham om å undervise ham i kristendommen. Han mottok dåpen og tok opp bolig i et kloster hans lærer Lucian hadde valgt for ham. På klosteret fulgte han et asketisk liv under tilsyn fra den erfarne elderen Hilarion, og brukte sin tid på å kopiere greske bøker og gjøre fremgang i klosterlivet. For sine asketiske gjerninger ble Hl. Epifanios gitt undergjøringens gave, men for å unngå menneskelig ære, dro han bort fra klosteret og inn i ødemarken i Spanidrion. Der ble han tatt i fange av røvere i tre måneder. Ved sine ord om omvendelse, brakte helgenen en av røverne til den sanne Guds tro. Når de slapp løs den hellige aksetikeren, dro også røveren med ham. Hl. Epifanios tok ham med til klosteret sitt og døpte ham med navnet Johannes. Og deretter forble han Hl. Epifanios’ trofaste disippel, og skrev ned hans liv og undergjerninger. Rykter om Hl. Epifanios’ rettferdige liv spredte seg langt utenfor klosterveggene. Den hellige dro enda en gang ut i ødemarken med sin disippel Johannes. Men selv i ødemarken begynte disipler å komme til ham. Derved ble et nytt kloster til. Etter en stund dro Hl. Epifanios på pilegrimsferd til Jerusalem for å venerere de hellige steder og relikvier og derfra vendte tilbake til Spanidrion-klosteret. Folket fra byen Lykia sendte munke Polyvios til Hl. Epifanios for å spørre om han ville ta opp bispesetet til deres hensovnede hierark. Men den årvåkne asketikeren, etter å ha lært om deres hensikter, dro i hemmelighet inni en annen ødemark der den store asketikeren Hilarion (21. oktober) bodde, den samme han hadde vært hos i sin ungdom. Den hellige tilbrakte to måneder i fellesbønn, og deretter sendte Hilarion den hellige til Salamis. Biskoper var samlet der for å velge en ny biskop til å ta setet til en som nylig hadde hensovnet. Herren åpenbarte for den eldste blant dem, Biskop Papios, at munken Epifanios som snart ankom byen skulle velges. Når Epifanios ankom, førte Hl. Papios ham inn i kirken, der Epifanios var nødt til å gi sitt samtykke i lydhørhet til Kirkemøtets beslutning. Slik skjedde Hl. Epifanios’ opphøyelse til den episkopale tronen i Salamis i år 367.

Hl. Epifanios ble berømt som biskop på grunn av hans store iver for troen, kjærlighet og veldedighet for de fattige, og hans enkelhet. Han led mye spott og misunnelse fra noen av sine prester. På grunn av hans rene liv, ble Hl. Epifanios gitt å se Helligåndens nedstigning over de hellige Gaver under Den guddommelige liturgi. En gang ble helgenen fratatt dette synet mens han feiret Mysteriet. Han ble da mistenksom på en av prestene og sa stille til ham: «Gå ut, min sønn, siden du i dag er uverdige til å delta i feiringen av Mysteriet.»

Etter denne hendelsen står det ikke mer skrevet om helgenen av hans disippel Johannes, siden han ble syk og døde. Resten av Hl. Epifanios’ liv ble nedskrevet av en annen disippel, Polyvios (senere biskop av Rinokyreia).

I Konstantinopel kalte keiserinne Evdoxia og Alexandrias’ patriark Theofilos et kirkemøte for å dømme den hellige Johannes Krysostomos (14. september og 13. november), og Hl. Epifanios ble innkalt til å delta i dette uhellige møtet. Men Hl. Epifanios ønsket ikke å ta del i slik lovløshet, og forlot Konstantinopel. Mens han var på skipet, følte den hellige at hans ende nærmet seg, og han gav sine disipler et siste bud – om å holde Guds forskrifter og bevare sinnet fra urene tanker – før han døde to dager senere. Salamis’ befolkning møtte biskopens legeme med vogner, og den 12. mai 403 begravde de ham med ærbødighet i en ny kirke bygd av den hellige.

Det 7. økumeniske kirkemøtet kalte Hl. Epifanios en Kirkens fader og lærer. Blant Hl. Epifanios’ bøker, inneholder «Panarion» og «Ankoratos» forsvar mot Arius og annen vranglære. I andre verk finner vi dyrebare kirkehistoriske tradisjoner og forklaringer av den greske oversettelsen av Skriftene.